Madam Mim skrev:
jeg har tenkt gannske mye på denne diskusjonen siden i går, og jeg er kommet til at jeg synes kurs er en passe dårlig idé. Kurs/skolering passer bare for dem som er gode til å lære ting på denne måten fra før, og de klarer seg greit som det er.
Det vi trenger er en fadderordning. Alle som kommer hit får en fadder, og i likhet med jurytjeneste blir man plukket ut til å være fadder for en ny landsmann. Man skal være guide i Norge, rett og slett. Litt som Homestart, besøksvenn og Røde kors på en gang.
Her ser det ut som du blander sammen igjen; det du skriver om her er hvordan du mener man bør ta seg av folk som skal
bo i Norge.
Det er ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til en person som ønsker å bli norsk statsborger, og hvilke krav vi skal stille for å innvilge en slik søknad. Det er ikke, og bør ikke være, hverken noen rett til å bli, eller automatikk i at man blir, norsk statsborger, eller får innvilget en søknad om norsk statsborgerskap, selv om man bor her. Ikke syns jeg det bør være noe krav eller forventning fra det norske samfunnet om at en innvandrer skal
ønske å bli norsk statsborger heller.
Det er sannsynligvis i det norske samfunnets interesse å «guide», som du uttrykker det, alle som kommer hit og skal være her. Det er i så fall en rettighet, eller et tilbud, for de som får oppholdstillatelse her. Når det gjelder de som søker om statsborgerskap forholder det seg motsatt; da er spørsmålet hvilke
krav Norge skal stille den enkelte for å innvilge denne søknaden.
Ben "citizenship, serious business" Murphy