Katta skrev:Det er ikke bare tante-sofie-greia. Den er nesten litt søt. Det er også den fanatisk-religiøse greia med "når dere ikke har bevist at det IKKE har noen sammenheng, kan det jo faktisk være at det er en sammenheng, og da kan jeg fortsette å proklamere at det er sant".
Jeg er enig i at essensen er fornuftig. Men det handler ikke bare om å gå i riktig retning, det har også litt å si hvor man planter beina sine. At kosthold har endel å si er det ingen som bestrider, men at man ved hjelp av kostholdsendringer (til noen kostholdsfilosofi som er kjent idag) kan unngå sykdommer som kreft og MS blir for voldsomt. Men at man på befolkningsnivå kan oppnå store helsegevinster ved å få ned forbruket av raffinert sukker og generelt få ned matforbruket er helt sikkert.
Når det gjelder forskning og statistikk vet alle som har hatt litt med det å gjøre at det som regel er snakk om marginer. En sjelden gang er det snakk om store prosenter (som ved atomulykker og kreft eller røyking og lungekreft), men som regel er det små marginer man snakker om. Og for å gjøre det vanskelig, kommer det an på hva slags genetisk utrustning man har fått i utgangspunktet. Det kommer helt sikkert mye spennende fremover hvor man ut fra sin genetiske (eller arvemessige) risikoprofil kan anbefales et skreddersydd kosthold. Man er i ferd med å gå litt bort fra den gamle tankegangen med risikofaktorer som slår ut likt for alle, men snakker mer om veien til sykdom og hvor ulike faktorer spiller ulik rolle avhengig av hvilke steiner man er truffet av før. Det er kanskje derfor jeg ser rødt når noen synser så bastant om naboenes matvaner (jeg føler nesten Nip spytter i avsky når hun beskriver sine naboers kosthold her) når det både er svært lite man vet ut fra enkeltobservasjoner og svært lite man kan si om dette enkelttilfellets betydning for sykdomsutvikling.
Jeg har jo aldri sagt at man kan unngå enhver form for kreft og at alle kan bli helt friske fra ME, men at det kan gjøre underverker for noen, i tillegg kan det hjelpe og man stiller bedre rustet med ett godt kosthold i bunnen.
Det jeg sier med sykdom har jo veldig lite med naboens kosthold å gjøre, hvordan vi kom inn på det er jo ikke så viktig. Jeg vet fortsatt ikke hva alle spiser til kveldsmat og frokost, eller hver dag i matpakken sin, men jeg må jo få lov å snakke utifra de observasjoner jeg gjør meg, det er jo snakk om mange man har endel omgang med, i forhold til at Vetle går i klassen med dem - han kan fortelle litt om hva de har i matpakka som "han har hver dag med seg det og det", "han får alltid det", samt at vi er på samme fotball lag og snakkes ofte da Vetle har med seg mange av de samme hjem og er med dem hjem - ganske sosial. Hvorfor er det så feil av meg å synes det er synd at Vetle får så mye dårlig mat borte? Jeg vet jo f.eks enda mer om pappan hans, og hva Vetle spiser på en helg der, han er jo bare en mann i gata han også, er han da ett unnak som spiser ganske dårlig, selvom jeg tror han spiser ganske vanlig kosthold som mange andre.
Jeg har jo også sagt at jeg snakker ikke om at alle er usunne til enhver tid og det er jo ikke jeg som gjør målingene, statestikkene på hvor mye brus som blir solgt, hvor mange som er overvektige, syke osv... skulle nesten tro det var jeg som gjorde folk syke så mye pepper jeg skal få for å nevne statestikk og forskning som er gjort. :S
Jeg har skjønt jeg burde trå litt varere frem, men det kan jo tenkes at flere burde ikke sitte med klørne ute også:)
(billigere er det også)