Pannekaker

apan skrev:

Nå leste jeg om ditt kosthold, og det er jo mer spesielt ja, det er jeg enig i.

hehe... litt mer spesielt 🙂 Men alikevel så er det ikke noe problem for meg å ha det sånn, litt synd at det er vanskelig å finne noe på cafe og sånn, men jeg har som regel noe, og Vetle deler gladlig salat med meg når han får pasta, bacon og agurk++ mens jeg kan spise bare det sunne :P haha.. Jeg er flink på matpakker blitt ihvertfall, og snacks i veska, for jeg spiser ganske ofte og mye :P

007 skrev:

Nevermind. 🙄

Nei, seriøst. Klar tale, det hadde jo ingenting med saken å gjøre følte jeg, så jeg skjønte ikke...

Nip skrev:

Nei, vi er ikke noe revlusjonerende, som jeg har sagt så gir jeg vetle ett ganske vanlig kosthold, selvom de fleste synes nok jeg er streng og strengere enn de fleste - dette er fordi det er vanskelig synes jeg å skulle "ta han ut av samfunnet" på den måten.
Jeg selv spiser ihvertfall ganske mye mer anderledes enn alle andre jeg omgås, så om ikke revlusjonerende - blir jo folk veldig 😱 når jeg sier at jeg ikke spiser sånn eller sånn, og helst ikke sånn :P

Ja, jeg skjønte det når jeg leste om ditt.
Men ift at du mener "alle andre" gir ungene sine så usunn mat, tror jeg nok du må ta til deg at veldig mange gir dem omtrent sånn mat som du gir Vetle, selv om jeg skjønner at far stiller i en annen kategori.

Jeg overfortolker kanskje Nip (dessuten synes jeg det begynner å bli ubehagelig å skrive i tråden siden det blir så mange mot en), men det virker for meg som om hun er litt skuffet over at sønnen ikke vil spise alt hun ønsker at han skal spise og at besøk hos andre og av andre underminerer kostholdet. Jeg skulle ønske for Nips del at hun kunne tenke "bra nok" i hverdagen. Da slipper man unna veldig mye stress, og stress kan virkelig være både fetende og helseskadelig på mange måter, akkurat som dårlig kosthold kan være det.

Og jeg (beklager!) kjøper virkelig ikke at godt kosthold og trening kan bøte på dårlig barndom, psykiske lidelser og andre helseproblemer ene og alene. Beklager, men så enkelt er det ikke. Man må gjerne ha trua, og det skader nok ikke (dersom det ikke bikker over i tvangsnevrose og tidligere omtalt stress), men nei.

Det er da ikke så vanskelig å finne noe på cafe`, synes jeg, det er jo bare å ta en salat uten brød og pasta. Jeg spiser ikke hvetemel i det hele tatt, men finner stort sett noe å spise. Det er sjelden noe problem å be dem ta mer av noe annet istedet for pastaen. Da slipper du å sitte og spise av sønnen din sin tallerken.

Turban Smukk skrev:

Jeg skulle ønske for Nips del at hun kunne tenke "bra nok" i hverdagen. Da slipper man unna veldig mye stress, og stress kan virkelig være både fetende og helseskadelig på mange måter, akkurat som dårlig kosthold kan være det.

Det er jeg enig i. Jeg tenker at så lenge man selv gir barnet greit sunn mat, tåler de en del unntak. De fleste barn har et begrenset inntak uansett, de er jo gjerne travle og skal leke etc.

Altså:

Jeg er helt enig med deg i at det er lurt og helsefremmende å spise sunt. Jeg er helt enig med deg at det er lurt å redusere sukkermengden i kosten og jeg er helt enig med deg i at pannekaker ikke bør serveres daglig. Jeg er også enig med deg i at det er lurt å være fysisk aktiv og at det er smart å ta vare på kroppen sin.
Det er måten du formidler budskapet jeg reagerer på. Samt at du skiller mellom deg og alle andre. Slik jeg leser kostholdet ditt har du et ganske vanlig lavkarbokosthold, noe veldig mange andre har.

Problmet mitt, det er å skjønne hvorfor du i alle dager serverer fiskekaker i steden for laks når dere får besøk av andre barn?? Hva er mer "vanlig" med de fiskekake, egentlig?? Mine unger ville ha valgt laks. Og så klart, om du serverer pasta til, så hadde nok det blitt spist først. Sånn er det bare, men det betyr ikke at alt de får hjemme, er pasta. Og at de ikke liker fiskekaker, betyr ikke at de slipper å spise det hjemme, eller at de ikke liker laks.

Jeg støtter derimot mange av tankene og meningene dine, i noen innlegg. I andre blir det krampe aktig. Synes jeg.

Kommer fra foreldremøte fra barnehagen, en far var direkte sur for det servers ikke lenger juice til frokosten, kun melk og vann. Det synes han var tragisk. Så ja da, det er en del uvitene folk der ute, som ikke alltid tar de sunne valgene. Men langt i fra alle. De fleste vet at for mye juice kan skade tennen.
Og et lite tips, ikke dra inn begreper som; vanlig, alle, de fleste osv, når det er ment i negativ forstand. Tror du vil møte mye forståelse, om du velger vekk de ordene. I alle fall så lenge det ikke er noe som helst fasit på hva som er nomalt.

Jeg ville ha likt at mitt barn fikk ett glass juice til frokost i barnehagen.

Turban Smukk skrev:

Jeg ville ha likt at mitt barn fikk ett glass juice til frokost i barnehagen.

Sist jeg sjekket kunne dette inngå som en av 5 om dagen 😕

Nextlife skrev:

Sist jeg sjekket kunne dette inngå som en av 5 om dagen 😕

Nettopp.

Jeg synes det er veldig mange gode grunner til at juice godt kan være et alternativ til frokostdrikke i barnehagen. Jeg vil tro at det ikke er sunnhet, men økonomi som er grunnen til at det utgår.

Vi har en pappa i barnehagen som syns det er horribelt at de serverer melk - melk er ikke sunt! Jeg vet ikke hva han mener om juice, jeg må huske å spørre en gang.

Katta skrev:

Jeg synes det er veldig mange gode grunner til at juice godt kan være et alternativ til frokostdrikke i barnehagen. Jeg vil tro at det ikke er sunnhet, men økonomi som er grunnen til at det utgår.

Kan være. Det er uansett en liten avsporing.

Jeg kan jo rapportere herfra, og jeg mener ikke at jeg er perfekt, men sånn tenker jeg: Datter var hos far og besteforeldre i starten av påskeferien. Hun kom hjem skjærtorsdag og fortalte gledesstrålende at hun hadde fått påskeegg. Jeg: Så utrolig hyggelig at du har fått påskeegg av pappa!! Så koselig!! Nip tenker: Så utrolig kjipt at han har fått påskeegg av pappa (forenklet, men dog). Jeg vet litt om hvordan det er å ha to sett regler og føle at den andre blir sirkuspappa mens man selv har havregryn og leksemas, men likevel da. Litt slækk må man ha. Nip kunne jo da like gjerne droppet sitt eget påskeegg siden barnet allerede hadde fått??? Det har jeg gjort.

(Pappapåskeegget var forsåvidt ikke mer viktig her enn at det ble gjenglemt hos pappaen da, så nå har hun et fint maiegg å se frem til. )

Angst for hva ungen får i seg av usunn mat ... der har jeg vært. Det er ikke noe moro. Det føltes som om svigermor satt der og ga ungen min - den rene, lille, sunne kroppen som kun fikk det sunneste, friskeste, reneste å spise - ren gift i form av boller, krem og saft. Jeg trodde ungen skulle stryke med, bli syk, få adferdsvansker, i beste fall bli sykelig overvektig og pleietrengende resten av livet. Jeg er såpass blyg at jeg ikke er den som sier ting høyt, det kunne fort blitt ... æærrrr ... pinlig. Hadde jeg vært mindre blyg, ville svigermor fått høre det. I steden ble det til at vi ikke gikk så ofte på besøk, fordi (jeg følte at) det alltid var søtmat der.

Det var IKKE morsomt. Det var IKKE et sosialt sjakktrekk. Det var IKKE nødvendig.

Hvordan jeg kom meg over det er jeg ikke sikker på, men det gjorde jeg 🙂 heldigvis. Mye koseligere å kunne glede seg over at ungen spiser, bygger opp sosial kompetanse og koser seg. Det er ikke gift - det er mat, tenker jeg om jeg kjenner at det begynner å bygge seg opp usunne tanker i hodet mitt om at barna ikke har godt av det. Vi spiser stort sett mat jeg regner som sunn hjemme, så om det blir litt partymat innimellom ... det er ikke noen stor krise for meg mer. Noen ganger kommer festene og søtmaten på rekke og rad, andre ganger går det lenger tid. Det er hverdagskosten, den man lærer å lage og å spise hjemme som er viktigst - det er mye mer av den.

(jeg kjenner deg jo ikke Nip, men jeg har lest hele tråden og det ser ut til at din frykt for usunn mat er litt større enn den reelle faren for hva moderat inntak av pannekaker gjør for helsetilstanden. Pannekaker utelukker f.eks. ikke fysisk aktivitet, kvalitetssøvn eller hygiene - ting som også er viktige for helsa)

Snodig tråd å lese de siste sidene av mens jeg spiser frokosten min. Som i dag består av cottage cheese med bringebær oppi. Og likevel føler jeg meg igrunnen litt sånn fordømt av deg, Nip - all den tid jeg er en del av the others. De som serverer ungene pannekaker iblant.

Det er ikke noen motsetning mellom å spise bra, ikke like å lage mat likevel, spise pannekaker innimellom, la ungene få lørdagsgodt og noen is på sommeren, greie fem om dagen uten minste problem, trene masse og ta vare på helsa si. Det går helt fint med alt sammen. Også om man spiser vaffel i slalombakken. Jeg mener - hallo - det er i slalombakken. De vaflene bruker man opp i løpet av dagen. Det betyr ikke at man spiser sukkerbiter dyppet i ribbefett hjemme. Og det at jeg lever lavkarbo selv fordi jeg igrunnen spiste min livskvote sukker før fylte tyve betyr ikke at ungene mine trenger et like restriktivt kosthold som jeg trenger selv. De har ikke spist sin livskvote enda nemlig. Og med dagens tempo varer den en stund også.

Turban Smukk skrev:

Jeg overfortolker kanskje Nip (dessuten synes jeg det begynner å bli ubehagelig å skrive i tråden siden det blir så mange mot en), men det virker for meg som om hun er litt skuffet over at sønnen ikke vil spise alt hun ønsker at han skal spise og at besøk hos andre og av andre underminerer kostholdet. Jeg skulle ønske for Nips del at hun kunne tenke "bra nok" i hverdagen. Da slipper man unna veldig mye stress, og stress kan virkelig være både fetende og helseskadelig på mange måter, akkurat som dårlig kosthold kan være det.

Og jeg (beklager!) kjøper virkelig ikke at godt kosthold og trening kan bøte på dårlig barndom, psykiske lidelser og andre helseproblemer ene og alene. Beklager, men så enkelt er det ikke. Man må gjerne ha trua, og det skader nok ikke (dersom det ikke bikker over i tvangsnevrose og tidligere omtalt stress), men nei.

Jeg tror heller ikke kosthold kan bøte på en dårlig barndom, hehe... men jeg tror mye psykiske plager, kan hjelpe med kosthold/trening. Jeg har gått fra å sove 13-5 timer i døgnet til å sove 7. Stress har jeg masser av, men ikke pga kosthold, kosthold og trening har nok hjulpet mye på stress, sammen med mye annet.

Jeg ønsker heller ikke at Vetle skal spise så sært som meg, men at jeg ikke skal være den stire stygge heksa eller ugla passer vel bedre i denne tråden. som ikke liker at Vetle får i seg all denne usunne maten.
Og det kan umulig være at alle spiser like strengt som Vetle, da hadde det ikke vært noe problem. Pappan til Vetle har heldigvis sagt at han skal prøve å ta seg sammen, han har jo ikke ett bra kosthold når Vetle er borte heller, pappan min mener jo også han spiser sunt - med det er kaker og enorme mengder kjøpebrød osv (uten å gå inn for det). Selvom jeg ikke vet 100 prosent om nabons kosthold, får jeg jo med meg ganske mye. Mulig det er vanskelig å tro, men det er jo mye fakta-opplysninger ute å går med hvor mye brus som blir solgt i året, hvor stor andel barn som får i seg for mye sukker (for ett par år siden var det vel 9 av 10), 1 av 3 40 åringer er overvektige, barn sitter for mye rolig osv. Det er jo fakta, ikke bare noe jeg tror?

Jeg har jo gått mye til leger og går til psykolog pga svimmelheten min som har skapt mye vansker for meg, og har spurt om dette med kosthold om jeg kan ha spiseforstyrrelser, om jeg er for tynn. Kan det være noe jeg mangler osv pga at jeg er svimmel, men det er ingen misstanke om det - ikke tror jeg det heller, men da svimmelheten startet for 8 år siden trodde jeg jo at det kunne være alt fra kreft, svulster og kanskje noe i kroppen jeg manglet (da spiste jeg jo veldig anderledes også)

smilefjes skrev:

Snodig tråd å lese de siste sidene av mens jeg spiser frokosten min. Som i dag består av cottage cheese med bringebær oppi. Og likevel føler jeg meg igrunnen litt sånn fordømt av deg, Nip - all den tid jeg er en del av the others. De som serverer ungene pannekaker iblant.

Det er ikke noen motsetning mellom å spise bra, ikke like å lage mat likevel, spise pannekaker innimellom, la ungene få lørdagsgodt og noen is på sommeren, greie fem om dagen uten minste problem, trene masse og ta vare på helsa si. Det går helt fint med alt sammen. Også om man spiser vaffel i slalombakken. Jeg mener - hallo - det er i slalombakken. De vaflene bruker man opp i løpet av dagen. Det betyr ikke at man spiser sukkerbiter dyppet i ribbefett hjemme. Og det at jeg lever lavkarbo selv fordi jeg igrunnen spiste min livskvote sukker før fylte tyve betyr ikke at ungene mine trenger et like restriktivt kosthold som jeg trenger selv. De har ikke spist sin livskvote enda nemlig. Og med dagens tempo varer den en stund også.

Neida, jeg tror ikke jeg er alene i verden med å være sunn. Som jeg også sier ville jeg også kunne servere Vetle pannekaker en gang i blandt, antagelig som kveldsmat istedet for middag, men pga all denne usunne maten ellers blir det "aldri tid"

Det virker jo på meg som ihvertfall de som er aktive i matforumene her, mange er veldig opptatt av sunn mat, og det er jo supert, kjenner jo også noen som også er det - bare veldig få. Jeg tror heller ikke barn trenger lavkarbostil, men jeg tror det trengs en stor forandring fortsatt.

Jeg tror det er stor forskjell da på når barna har spist sin kvote for å si det sånn...

Sure Eplet skrev:

Angst for hva ungen får i seg av usunn mat ... der har jeg vært. Det er ikke noe moro. Det føltes som om svigermor satt der og ga ungen min - den rene, lille, sunne kroppen som kun fikk det sunneste, friskeste, reneste å spise - ren gift i form av boller, krem og saft. Jeg trodde ungen skulle stryke med, bli syk, få adferdsvansker, i beste fall bli sykelig overvektig og pleietrengende resten av livet. Jeg er såpass blyg at jeg ikke er den som sier ting høyt, det kunne fort blitt ... æærrrr ... pinlig. Hadde jeg vært mindre blyg, ville svigermor fått høre det. I steden ble det til at vi ikke gikk så ofte på besøk, fordi (jeg følte at) det alltid var søtmat der.

Det var IKKE morsomt. Det var IKKE et sosialt sjakktrekk. Det var IKKE nødvendig.

Hvordan jeg kom meg over det er jeg ikke sikker på, men det gjorde jeg 🙂 heldigvis. Mye koseligere å kunne glede seg over at ungen spiser, bygger opp sosial kompetanse og koser seg. Det er ikke gift - det er mat, tenker jeg om jeg kjenner at det begynner å bygge seg opp usunne tanker i hodet mitt om at barna ikke har godt av det. Vi spiser stort sett mat jeg regner som sunn hjemme, så om det blir litt partymat innimellom ... det er ikke noen stor krise for meg mer. Noen ganger kommer festene og søtmaten på rekke og rad, andre ganger går det lenger tid. Det er hverdagskosten, den man lærer å lage og å spise hjemme som er viktigst - det er mye mer av den.

(jeg kjenner deg jo ikke Nip, men jeg har lest hele tråden og det ser ut til at din frykt for usunn mat er litt større enn den reelle faren for hva moderat inntak av pannekaker gjør for helsetilstanden. Pannekaker utelukker f.eks. ikke fysisk aktivitet, kvalitetssøvn eller hygiene - ting som også er viktige for helsa)

Jeg også koser meg med at Vetle får kake innimellom og alt det der. Jeg kjenner meg jo igjen med hvor styrete jeg synes det er. Jeg har ikke noe problem at Vetle drar bort å sipiser at han får en helt annen type mat enn hjemme, det er jo bare bra. Det er når det er "julekvelden" hos andre på en onsdag jeg synes det er synd, og sånn synes jeg ikke det skal være. Det heller gjør ingenting en sjelden gang - Vetle er vandt med at andre gjør ting anderledes. Det jeg egentlig ønsker er at man burde kunne kose seg med enklere midler og ikke så ofte. Vi er mye sosiale og har ingen problemer der, så jeg føler ikke at jeg har latt det gå for langt, selvom jeg vet jeg må passe meg, det er vel derfor jeg fortsatt kjøper grove polarbrød til Vetle - selvom han spiser mitt hjemmelagde brød, han får risgrøt til kvelds innimellom osv - fordi jeg skjønner at jeg må passe meg for ikke å dra den for langt. Jeg sier ikke at jeg ikke kan ta feil, men tror jeg klarer å balansere det greit.

Dette ble nok rotete igjen...

Turban Smukk skrev:

Kan være. Det er uansett en liten avsporing.

Jeg kan jo rapportere herfra, og jeg mener ikke at jeg er perfekt, men sånn tenker jeg: Datter var hos far og besteforeldre i starten av påskeferien. Hun kom hjem skjærtorsdag og fortalte gledesstrålende at hun hadde fått påskeegg. Jeg: Så utrolig hyggelig at du har fått påskeegg av pappa!! Så koselig!! Nip tenker: Så utrolig kjipt at han har fått påskeegg av pappa (forenklet, men dog). Jeg vet litt om hvordan det er å ha to sett regler og føle at den andre blir sirkuspappa mens man selv har havregryn og leksemas, men likevel da. Litt slækk må man ha. Nip kunne jo da like gjerne droppet sitt eget påskeegg siden barnet allerede hadde fått??? Det har jeg gjort.

(Pappapåskeegget var forsåvidt ikke mer viktig her enn at det ble gjenglemt hos pappaen da, så nå har hun et fint maiegg å se frem til. )

Jeg har også litt slækk, men han trår så langt over grensa for meg at det blir kjipt - lang historie forsåvidt, men kosthold har helt klart vært endel av tema. Nå hadde han ikke med seg påskeegget til oss, og vi hadde planlagt dette og det var ett par andre gutter med oss, men han spiser ikke så mye sammen med oss at det går bra. Vetle også delte ut påskeegget sitt (det som var igjen) før han dro hjem :P Så han spiste ikke noe mer enn en vanlig lørdag, for lørdagsgodtet var jo påskeegget :P