Pannekaker

Jeg tror det må bli pannekaker til middag i morgen etter å ha lest denne tråden. 😀 Dog lages de med lite sukker, og med sammalt speltmel (økologisk, åffkårs ), men pannekaker er tydeligvis pannekaker uansett, og dermed Djevelens Verk(TM).

Mamma lurer forresten fortsatt på hva hun gjorde galt i oppdragelsen siden ingen av ungene hennes liker skorper. Jeg spiser hvis jeg må, men ikke hjemme. Ungene pleier å spise mine skorper da.

Noen barn er kresne, og noen er ikke det, og sånn har det sikkert alltid vært. Det finnes voksne som ikke spiser grønnsaker også. Og det er hyggeligere å safe med mat man vet alle liker enn at den kresne vennen skal gå sulten eller spise brødskive til middag, syns jeg.

Kitty Bastard skrev:

Jeg liker å lage en tynn og sprø usøtet crêpe, og fylle den med enten glassnudler, sopp, gulrot, veldig fint hakket kjøtt, bønnespirer og bambusskudd eller kjøttdeig, løk, paprika, bønner og sopp.

Å, det hørtes godt ut!

Cuyahoga skrev:

Jeg kan huske at det var en del ting det ikke var forventet at barn skulle spise. "Barn liker ikke sånn jålete tomat på osten", liksom.

Og jeg merker det fremdeles på besteforeldrene til ungene og den generasjonen. De kan bli helt himmmelfalne over hva jeg gir til ungene, for sånt liker ikke barn, per definisjon. Men det gjelder gjerne ting som ikke var like vanlig å spise da jeg vokste opp kanskje.

Dette husker jeg også godt. Selv mine sekstiåtterforeldre [1] hadde veldig bestemte oppfatninger om at barn ikke likte sånn-og-sånn. Så vi ble sjelden eksponert for eksotisk mat, og var ganske kresne. Selv har vi servert ullungen alt mulig, og hun liker det meste. Min mor prøvde å stoppe meg da jeg satt og renset kalamataoliven for stener og ga henne dem da hun var to. Men ga seg selvsagt da hun så at de gikk ned på høykant.

Det er jo lett å gå ut fra at ullungen liker alt fordi hun blir servert alt med den største selvfølge. Men etter å ha lest en del om temaet her inne skjønner jeg at det ikke er så enkelt. Snarere flaks.

Hun er forresten nokså stolt av at hun liker så mye forskjellig mat. En fredagskveld vi hadde en barnehagevenninne på besøk hadde jeg laget guacamole, som alle elsker her hjemme, og serverte det til tortillachips. Ullungen snakker fremdeles om at venninnen ikke engang ville smake på den. (Såpass ofte at jeg må jekke henne litt ned, og si at det er jo lov å ikke like ting også (men at det selvsagt er kjempefint å ville smake).)


[1] "Selv" fordi jeg husker at mange av vennene deres hadde en annen innstilling, og serverte sterk og krydret mat med "skumle" ingredienser som sopp og løk som de forventet at barna likte - hvilket de også gjorde. Må ha vært min mors borgelige bakgrunn som skinte gjennom.

Nera skrev:

Jeg tror det må bli pannekaker til middag i morgen etter å ha lest denne tråden. 😀 Dog lages de med lite sukker, og med sammalt speltmel (økologisk, åffkårs ), men pannekaker er tydeligvis pannekaker uansett, og dermed Djevelens Verk(TM).

Det vil jeg på det sterkeste fraråde. Har man pannekaker så har man pannekaker. De skal ikke besudles med grovt mel, og de skal definitivt bestrøs med sukker.

Jeg aner ikke hvor jeg har feilet i oppdragelsen av sønnen min, men da han var sånn ca ett år, spiste hanbl.a. ganske sterk thai-mat med liv og lyst. Nå spiser han kun brødskiver med leverpostei, og havrefras. Og enkelte utvalgte middagsretter. Heldigvis litt indisk. Eldste har blitt mye flinkere til å smake på nye ting, heldigvis. Men det som er den tryggeste veien til vitamin-inntak her i heimen, er oppkuttede rå gulrøtter. Helst servert mens man venter på middagen!

Kitty og co: takk for pannekakefylltips! Skal prøves. Men det får bli helgemat. Pannekakesteking tar knekken på meg.

Neket skrev:

Mamma lurer forresten fortsatt på hva hun gjorde galt i oppdragelsen siden ingen av ungene hennes liker skorper. Jeg spiser hvis jeg må, men ikke hjemme. Ungene pleier å spise mine skorper da.

En annen voksen med skorpefobi! Jeg trodde jeg var den eneste født før 2000 som fremdeles spiser innmaten og lar skorpene ligge igjen i matboksen.

Og som barn av 80-tallet er jeg helt sikker på at barn ikke er mer kresne nå enn før. Vi hadde mye lengre "liker ikke"-liste enn "liker" den gangen også. Og jeg grein og lagde drama om jeg ble serverte ting jeg ikke likte. Som for eksempel brokkoligrateng (som jeg fremdeles synes smaker hoppetau ).
Min oppfatning er faktisk at barn i dag har større mathorisont og liker mer variert mat enn "husmannskosten" man ble bydd da jeg var lita.

Turban Smukk skrev:

Det vil jeg på det sterkeste fraråde. Har man pannekaker så har man pannekaker. De skal ikke besudles med grovt mel, og de skal definitivt bestrøs med sukker.

:kremt: Jeg spiser sukker, for jeg liker ikke syltetøy på pannekaker. Men det strøs på i smug på kjøkkenet, og pannekaken rulles sammen før barnet får se.

(Jeg synes egentlig ikke pannekaker er middag, men de to andre (tre) i huset deler ikke mitt syn, så derfor har vi det innimellom allikevel).

Som flere andre har jeg også foreldre som omtenktsomt silte vekk ikkebarnematen. Kanskje det snarere er dét som har forandret seg? At vi nå mer forventer at barn skal spise fra et langt større utvalg ingredienser og retter? Det fantes ikke mye melon i vårt 70- og 80-tallshjem altså. Og i alle fall ikke oliven eller rå fisk.

Nera skrev:

:kremt: Jeg spiser sukker, for jeg liker ikke syltetøy på pannekaker. Men det strøs på i smug på kjøkkenet, og pannekaken rulles sammen før barnet får se.

(Jeg synes egentlig ikke pannekaker er middag, men de to andre (tre) i huset deler ikke mitt syn, så derfor har vi det innimellom allikevel).

Her er det sukker til alle somvil ha. :villoggal:

For all del, jeg tror man kan både forsterke og dempe kresenhet hos unger, altså. Jeg tror egentlig ikke vår måte, som for tiden er å servere ganske kjedelig, om enn sunn, balansert og allsidig mat, er det aller beste. Vi burde absolutt oftere i hvert fall hatt mer spenstige alternativer på bordet, som vi koste oss med og kanskje, på sikt, kunne inspirert litt med.

Turban Smukk skrev:

Her er det sukker til alle somvil ha. :villoggal:

Men som tidligere nevnt er pannekakesteking det verste i verden, så alle som vil ha får sukker på pannekakene to ganger i året, sånn ca.

Enda en voksen ikke-skorpespiser melder seg. Som var megakresen som barn, og ble tvunget i den ene retten verre enn den andre. Blæhrg.

Turban Smukk skrev:

Her er det sukker til alle somvil ha. :villoggal:

Vi serverer lønnesirup på pannekakene vi. Det er jo som kjent naturlig sunt
Vi har sjelden pannekaker, men de gangene vi har det har vi det på ordentlig. Rochermannen har dreisen på steikinga og en sjelden gang er det helt greit.

http://www.matprat.no/soketreff/?page=1&sort=relevance&sessionKey=standard_search

Mmmmm! Jeg får vann i munnen! Nå må jeg bare være litt kreativ for å få dette til å funke for barna (og mannen). Kanskje presentere det litt på samme måte som taco: stekt kjøttdeig her, bacon der, soppstuing der, spinat anyone? Skåler med mais og paprika, og revet gulrot? Så kan de kresne barna og mannen pirke litt i det de vil ha, mens jeg kan kose meg med resten.

Jeg tenker at man bør jo på en eller annen måte lære å håndtere egen kresenhet også. Noe kan man håndtere ved å lære seg å like ting, noe kan man håndtere ved å spise ting man ikke liker (også en vanesak som jeg vil tro har litt med trening og litt med innstilling å gjøre), noe ved å prøve å tilpasse maten man får servert (be om å ikke få saus på, for eksempel) og i noen tilfeller får man ikke gjort annet enn å la være å spise maten på høfligst mulig måte. Alle disse tingene prøver vi å formidle til sønnen vår (ikke alle sammen hele tiden, altså ), og vi argumenterer f.eks. for at han innimellom skal spise ting han egentlig ikke vil ha, både for å kanskje venne seg til smaken/konsistensen og for å venne seg til å spise ting han egentlig ikke har veldig lyst på. Og da snakker jeg ikke om å tvinge ham til å spise ting han avskyr, altså, men å overtale ham til å spise ting som f.eks. ikke er helt optimalt i forhold til hva han foretrekker. (Som at man kan spise en burger selv om det er kommet litt dressing på den, at man kan spise en tomat i ny og ne selv om det ikke er så veldig godt, og at det går an å spise brødskiver med hele korn i når det er det eneste vi har.)

007 skrev:

Nei, jeg tror ikke det. Jeg hadde nemlig ikke bare blitt litt småsur om du klaget på maten jeg serverte sønnen din - jeg hadde blitt steik forbanna og gitt deg klar beskjed om at sønnen din gjerne måtte komme å leke hos oss, men etter middag. For ja, jeg serverer små gjester både pølser og Toro-suppe, men altså ikke pannekaker.

Toffskij skrev:

Vi serverer ofte pannekaker til små gjester. Kostholdet og matlagingsferdighetene ellers er helt utmerkede, takk.

Jepp!

Når barnehagegutten har barnehagevenner på besøk (det skjer ikke såååå ofte) så pleier han å kompisen å få bestemme middag sammen. Noen ganger blir det ovnsbakt laks, men som regel ender det opp med pannekaker. Pannekaker har vi forøvrig aldrig ellers.

Turban Smukk skrev:

Som flere andre har jeg også foreldre som omtenktsomt silte vekk ikkebarnematen. Kanskje det snarere er dét som har forandret seg? At vi nå mer forventer at barn skal spise fra et langt større utvalg ingredienser og retter? Det fantes ikke mye melon i vårt 70- og 80-tallshjem altså. Og i alle fall ikke oliven eller rå fisk.

Ja, mye mulig. Men som de fleste andre sier så var de jo kresne de også...

Vetle jubler når vi skal på sushi resturant, så han kan spise lakse-sushi 😛

Det slo oss også nylig, Skilpadda, at de faktisk må trene på å av og til bare dytte i seg noe de ikke syns er supergodt. Vi fant det ut på vei over fjellet, da jentungen et par timer fra nærmeste matsted var suuhuulten, men nektet å spise noe av det vi hadde med oss.

Etter det så har setningen "Spis det! Du dør ikke av å spise mat du ikke liker! Det er ubehagelig, men ikke farlig! Slutt å syt!" kommet over leppene mine en gang eller to. 😛 :ikke alltid pedagogisk: