Jeg gir ikke til tiggere lenger. Det var ikke en lett beslutning, men en periode var tiggingen i Oslo så aggressiv at det ikke var en metode jeg ville være med på å opprettholde. Det har blitt bedre nå, men jeg lar fremdeles være å gi. Kjøper også =Oslo, som oftest.
Jeg gir ikke til de utenlandske "bandene", rett og slett fordi jeg oppfatter det som organisert kriminalitet. Det finnes da ikke så mye Parkinson blant unge mennensker?
Jeg gir aldri penger til tiggere i utlandet, av samme grunn. Det er som oftest en organisasjon som står bak som jeg ikke vil være med på å støtte. Jeg prøver i stedet å gi penger til veldedige organisasjoner som tar seg av de lokale gatebarna i stedet (dvs. nå kom jeg på at det har blitt med tanken for Kapp Verde. Men bedre sent enn aldri, vel?

).
En hyggelig mann jeg traff i Thailand, som jobber med frivillig arbeid, innprentet meg at man ALDRIALDRI skal gi til barn som tigger, eller kjøpe av dem (type gatesalg etc.). Så lenge det lønner seg å sende barna på gaten, vil fattige foreldre aldri la dem å gå på skole i stedet. Det skjærer meg i hjertet, men der blir litt mat eller noe godt i hvert fall høyt verdsatt.