Barn og dødslek

Ser på VGnett nå om barn som ligger i veibanen i mørket og leker "Chicken out" (om å ligge lengst mulig før bilene kommer).

Har det blitt sånn idag at unger ikke har annet å finne på enn å finne på slikt for å få litt spenning i hverdagen?
Hva kan vi gjøre for å forhindre at unger gjør sånt?

Husker da jeg var barn, da var det en periode vi lekte kvele-leken, der vi satt på huk og pustet hardt ut og inn, deretter bråreiste oss opp mens en sto bak og klemte tak over brystkassa, sånn at vi besvimte.
Denne leken mener jeg også var i media for et par år siden.
Har dere vært med på farlige leker?

Link til saken i VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10025444

Jeg husker enkelte i min oppvekst hadde en lek med å hyperventilere til de besvimte eller noe sånn. (Jeg husker egenltig bedre at de gkk ned trappa til kjelleren på skolen, der var det ikke lov å være. man kom seg ikke inn i kjelleren, men litt sånn skjult fra de fleste var man. Og ja, vi visste at ned trappa på den sida av bygget, der drev de med sånn hyperventilering. På ande sida av bygget satt de som bare sløvet av andre grunner.

Det var vel ikke dødsfarlig, men i alle fall forbudt grunnet at det ikke var helt ufarlig?

Jeg synes også det er helt forferdelig at unger bedriver slikt, og håper inderlig at ikke min sønn noen gang synes de er kult eller føler seg presset til å ligge i veibanen mørkkledd... Nei, han skal ha på seg refleksvest og holde seg unna veien! Jeg vil ha ham hjem.

Jeg har aldri deltat i den type lek selv, og gud forby at mine barn skulle finne på noe slikt. Jeg synes det er helt forferdelig trist at barn gjør sånt og gjerne presser hverandre til det.

Jeg tror ikke dagens barn er spesielle her altså. Men skikkelig skummelt er det uansett.

En kompis og jeg fikk den strålende idéen at vi skulle løpe over veien i det det kom en bil. Det må ha vært i 5-7-års-alderen, og vi bodde i en rolig vei med lav fart. Vi slapp heldigvis unna med en god porsjon velfortjent kjeft.

Skremmende! Så voldsomme ting gjorde vi ikke da jeg var barn, men den besvimelsesleken er kjent, ja.
Jeg begynte å skrive om at dette var ukjent for meg, men ved nærmere ettertanke så ser jeg at jeg har utsatt meg for farlige situasjoner. Forskjellen er at det ikke har vært lek og konkurranse som det nevnes i artikkelen.

Jeg ble formanet om å være forsiktig som barn/ungdom, men det var lite refleksjon rundt opplevelsen av hva som er farlig, sårbarhet og troen på at "det går bra". Det er mulig jeg innstendig vil tro at det hadde vært nøkkelen til alt for å trygge meg m.t.p. egne barn, men jeg tror faktisk at et og annet hadde gått inn dersom vi hadde snakket om dette. Hva kan gå galt? Hvilke konsekvenser kan det få? Fått forståelse for at det er vanlig at tenåringer lar seg forlede og tro at det alltid går bra, men at også går galt av og til.

Det er ikke noe nytt at barn finner på slikt altså. Jeg tror faktisk det er mindre av sånt nå siden barnas hverdag er mye mer institusjonalisert enn tidligere. Da vi var små var vi jo ute alene i timesvis uten tilsyn av voksne. Iallefall her hvor jeg bor er det sjelden å se sånne gjenger av barn som leker ute som var vanlig overalt da jeg var liten. Forskjellen nå er vel snarere at alt havner i mediene fremfor at barn finner på farligere ting for å øke spenningen i hverdagen.

Vi hadde også potetkrig en gang utpå høsten, sprang over rekker av garasjetak og kastet poteter på en annen gjeng. Ikke like risikofyllt, men ikke spesielt oppbyggende og smart heller.

Kasia skrev:

Det er ikke noe nytt at barn finner på slikt altså. Jeg tror faktisk det er mindre av sånt nå siden barnas hverdag er mye mer institusjonalisert enn tidligere. Da vi var små var vi jo ute alene i timesvis uten tilsyn av voksne. Iallefall her hvor jeg bor er det sjelden å se sånne gjenger av barn som leker ute som var vanlig overalt da jeg var liten. Forskjellen nå er vel snarere at alt havner i mediene fremfor at barn finner på farligere ting for å øke spenningen i hverdagen.

Du har nok et poeng der. Om tiåringer klatret i stilas og hang etter hendene 10 meter over bakken, kunne det fort havnet i avisa under overskriften "Dødslek på skolegård".

Vi drev med "enkling", og henge etter støtfangeren på biler om vinteren. Isbilen fra Hjem-Is var en favoritt, det kunne fint henge 5-10 unger bakpå den om ikke sjåføren var oppmerksom. Det var vel ikke verden farligste lek, men en gang enklet jeg med en bil i 2-3 kilometer og det gikk nok i 50-60 km/t på det forteste så helt ufarlig var det definitivt ikke. Sålene på Cherroxene mine var helt blankslipt på den tiden husker jeg.

En annen ting vi holdt på med som faktisk fort kunne gått galt var og leke gjemsel/sisten inne på den lokale saga og på jernbanetomten hvor de lagret svillene sine. Der var det lagret treverk og jernbanesviller i 4-5 meter høye stabler som vi drev og klatret rundt på. Vi tenkte jo ikke på at det kunne gå galt, men vi hoppet fra stabel til stabel og det var nære på at noen falt ned noen ganger.

Verity skrev:

Har det blitt sånn idag at unger ikke har annet å finne på enn å finne på slikt for å få litt spenning i hverdagen?

Tror du virkelig det er verre "i dag" enn før? har du f.eks. sett Grease (1978) og Rebel without a cause (1955)?

Kasia skrev:

Forskjellen nå er vel snarere at alt havner i mediene fremfor at barn finner på farligere ting for å øke spenningen i hverdagen.

Jepp, der har du nok grunnen tenker jeg.

Jeg husker at min far (68 år) fortalte meg om slik "besvimelseslek" for en tid tilbake - det hadde visst vært veldig populært da han var barn - så det er ikke noe nytt med farlige leker, iallfall. 🙂

Selv har jeg aldri vært med på noe så skummelt, men større pyse enn meg skal man lete lenge etter.

Joda, jeg har vært vitne til og vært med på min del farlige leker. Hekte på biler husker jeg veldig godt, med glattslipte cherrox, diverse eksprimenter med kinaputter og krutt fra raketter, surfing på t-bane tak (kun de galeste guttene gjorde dette), klatre opp takrennene til fjerde etasje, klatre ut loftsvindu på den høyeste blokka og dertil stikke når politiet kom og sikkert et par ting jeg ikke husker også. Jeg synes selvsagt ikke noe om noe av dette nå, men jeg skal ikke dømme dagens barn for dumskap som dette, vi var ikke det spor bedre.

Og ja, vi var alene i timesvis fra 6-7 års alder den gangen, ingen voksne som fulgte med, ingen SFO. Det var ikke bare bra. Jeg snakker nok mer med barna mine om hva som er farlig og ikke enn det foreldrene mine gjorde med meg, uten at jeg skal ta det som noe garanti for at de ikke blir med på farlige ting.

Verity skrev:

Ser på VGnett nå om barn som ligger i veibanen i mørket og leker "Chicken out" (om å ligge lengst mulig før bilene kommer).

Har det blitt sånn idag at unger ikke har annet å finne på enn å finne på slikt for å få litt spenning i hverdagen?
Hva kan vi gjøre for å forhindre at unger gjør sånt?

Husker da jeg var barn, da var det en periode vi lekte kvele-leken, der vi satt på huk og pustet hardt ut og inn, deretter bråreiste oss opp mens en sto bak og klemte tak over brystkassa, sånn at vi besvimte.
Denne leken mener jeg også var i media for et par år siden.
Har dere vært med på farlige leker?

Link til saken i VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10025444

Det er ikke så veldig sjokkerende. Denne saken kan være godt å ha i minne når pårørende i trafikkulykker står gråtkvalt med lys i hånden og skylder på politikerne og manglende overføringer til veiutbygging. Modenhet på veien ser ut til å være et særdeles lite prioritert felt i kjøreopplæringen her til lands. Mye kunne vært unngått ved å heve aldersgrensa for å kjøre opp til 25 år. Er vel omtrent den alderen folk må komme opp i før det blir kjedelig å legge seg selv ut på facebook bak et ratt i 160 km/t.

Jeg er vokst opp på gård, say no more. Det er et under at jeg og søsknene mine er i live. Uten tilsyn i timesvis hver eneste dag med vann, bekker, dype låvegolv, kjellere og mange muligheter for å falle langt, klemmes flat, havne under alt fra store dyr til tunge maskiner.

Vi lekte masse farlig, gå på tynn is, balansere på bærebjelkene 6-8 meter over tomt låvegolv, sitte i silograbben og kjøre hverandre inn og ut og opp og ned, krabbe rundt inni et gammelt treskeverk, være med og kjøre traktor, være med i skogen på tømmerhogst osv.

Klatret og balanserte på taket, klatret i bergskrenter uten sykling, sykling på bilvei ned bratte bakker uten å holde seg i styret, leke i silo-området, leke med dertil uegnet gårdsutstyr, bade i elva og nær-bli tatt av strømmen, gå inn i inhengninger til ukjente hester og ri på dem uten seletøy... Joda. Litt drev vi jo på med, og vi forsto ikke eller tenkte ikke på hvor farlig det var. Det vil si hvor fatalt det kom til å gå om det gikk galt. Vi fokuserte jo kun på at det var moro og at sannsynligheten for at det gikk galt var rimelig lav.

Brodern og kompisene hadde en lek hvor en kjøte en bil og de andre hang bak på akebrett. Fort. Veldig schmart. Ble noen turer på legevakta på grunn av den leken der.

Mor mi var barn ytterst i havgapet på 1940-tallet - hun og vennene "terget båra" - dvs. at de løp etter bølga på vei ut, og så var det om å gjøre å stå lengst mulig, for så å løpe alt man maktet på veien inn. Og der er det ikke snakk om varmt vann og kosebølger, men en temmelig sikker drukninsdød om man ble tatt.

Sjøl har jeg farta landsbygda rundt, klatret opp og falt ned fra alt det går ann å falle ned fra. Ei skolevenninne mistet sin 10 år gamle bror - han veltet med traktoren da han var ute og kjørte på jordet.

Nei, jeg tror ikke barn leker spesielt mer farlig i dag, enn de gjorde før. Men som fler har vært inne på, det er på en måte mer synlig nå, i og med at vi har et mer interaktivt media. Jeg tror muligens også det kan ha blitt mer "status" å være våghals i visse miljøer, da man legger ut film på you-tube, skryter på Facebook, etc. Man når et litt større publikum i dag, enn man gjorde da jeg, og ikke minst mine gamle foreldre, var unge.

Ja, jøss. Henge/skli etter bussen om vinteren, klatre opp på tak, konkurrere om hvem som kunne holde lengst i strømgjerdet. Noen ganger var likevel leken mye mer farlig for andre enn for oss, som f.eks. grøfteleken. Da gjemte vi oss i grøfter langs veien etter at det var blitt mørkt, og så snart det kom en forbipasserende gammel dame -på den tida rekte det støtt gamle damer langs veien som skulle i misjonsforening o.l.) spratt vi hylende opp fra grøfta og skremte vannet av dem.

Har aldri deltatt på noen "dødslek", takk og pris for det. Og jeg håper inderlig at mine barn aldri finner på noe sånt/blir presset til noe sånt noen gang.

http://www.abcnyheter.no/101011/elever-sniffer-dospray

Også var det dette da, sniffing av dospray! Husker vi lukte litt på tipex og sprittusj, men ikke så mye at vi fikk noen virkning av det.