Er det viktig at du er anonym på nett?

Før var det viktig å være helt anonym, var nok mer skeptisk da, nå er det ikke så nøye. Prøver å være meg selv mest mulig på nett.

Tja, jeg skriver ikke noe på nett som jeg ikke kan stå for. Man skriver tross alt for et publikum som man ikke vet hvem er. De som kjenner meg skjønner kjapt hvem jeg er hvis de leser litt av det jeg skriver. Og det syns jeg er helt greit. Ellers er det nok ikke så lett å finne ut hvem jeg er, da jeg aldri legger bilder av meg selv på åpent forum og er veldig tilbakeholden med å legge ut bilder av barna også. (Jeg er ikke sikker på om jeg har gjort det, derfor skriver jeg tilbakeholden. I så fall har bildene raskt forsvunnet igjen.)

Jeg vil være sånn "midt på treet"-anonym. Jeg står for det jeg skriver her og har ikke noe problem med å forholde meg til det IRL. Likevel så setter jeg pris på å være litt anonym her. Personlige opplysninger gir jeg ikke ut her, men faren for å bli gjenkjent innser jeg er der. Jeg har jo en "historie" som kan gjenkjennes av folk som vet litt.

Jeg har det litt som Katta, Skilpadda og flere andre: Det gjør egentlig ingenting om noen forstår hvem jeg er, men jeg ønsker ikke at det skal være helt enkelt å koble meninger, tanker og vanskelige ting som jeg diskuterer her inne med navn og adresse i RL. Det er relativt lett å finne ut hvem jeg er, all den tid jeg har link til hjemmesiden i profilen og det er veldig få med samme navn som meg i RL.

Bilder er jeg svært forsiktig med, her har jeg ingen, på nettsiden min har jeg under ti bilder med ekte mennesker på og de er vanskelig å kjenne igjen (unntak er Ying og Yang). Regelen om at motiver har råderett over publisering står jeg sterkt på.

På diskusjonssider om arkiv og offentleglova opptrer jeg under RL-navn.

Er nok ikke like lett å holde seg helt anonym hele tiden men er nok bare nære venner som vil kunne kjenne meg igjen, håper jeg da 😉

Jeg kan nok ikke påstå at det er svært viktig for meg, nei. 😮

Tjaaa.. Jeg kan egentlig bare glemme å være anonym siden mange kjenner historien min/vår. Men noe viktig er det..

Jeg liker å tro at jeg er fullstendig anonym, men jeg liker også å lure meg selv. ( ref: sjokolade er vel ikke sååå fetende )

Nei. Det er ikke viktig i det hele tatt.

Sånn passe viktig vil jeg si. Jeg er litt gnien på bilder av både meg og ungene og sier ikke ting på nett som jeg ikke kunne sagt i RL. Om noen skulle gjenkjenne meg, så ville jeg satt pris på å få et hint om det

Jeg skriver ikke noe her jeg ikke kunne sagt høyt i forsamling for å si det sånn, så jeg bryr meg ikke.

Men jeg liker kansje ikke så godt den der følelsen av at folk "følger med meg". Jeg har hatt mistanke om at enkelte går tilbake for å se hva jeg har "skrevet i det siste" på et annet forum - og det gjorde simpelten til at jeg sækka drastisk på innleggene og forduftet hit. Om jeg blir medfulgt her vet jeg ikke, men jeg er ikke så aktiv som jeg var for noen år siden .. Men det er litt den der følelsen, av at folk vet alt mulig om det - uten å egentlig snakke med deg IRL. Det irriterer meg.

svarte litt viktig . Godt å være anonym, men gjør ingen verdens ting om noen kjenner meg igjen, skriver ikke ting jeg ikke kan stå for eller ting jeg ellers ville sagt til andre.

For meg er det ikke viktig å være anonym. Jeg står for alt jeg skriver på nett. Jeg blogger, er aktiv på faceboo og legger ut bilder.
Siden jeg ikke er så anonym, så holder jeg meg nok mer unna veldig personlige diskusjoner.. jeg er altså ikke anonym, men enkelte ting deler jeg ikke.

Jeg er ikke anonym i det hele tatt.

Ikke så veldig, avogtil hadde det vært greit med et mere lukka forum SOM FEKS M2:følsom: mest av hennsyn til andres anonymitet når man har lyst å få reelle innspill på litt mere personlige ting. Nå er jeg så pass lett gjennkjennelig (uorginal, samme onliners i rl)for folk som kjenner meg at anonymitet på nett egentlig bare er å glemme, derfor ikke så viktig.