Er det viktig at du er anonym på nett?

Surre skrev:

Litt viktig er det på åpent forum. Aller helst ønsker jeg å ikke bli gjenkjent, men om jeg blir det, så vil jeg gjerne at vedkommende sier i fra om at jeg er det.

Men helst foretrekker jeg at jeg kan ha nettforum for "meg selv", og at jeg selv kan velge hvem som skal kjenne meg igjen, om noen skjønner hva jeg mener.

Hva om vedkommenende ikke ønsker å bli gjenkjent da?

Ja, det er viktig for meg å være så anonym at jeg ikke blir gjenkjent.

Ikke viktig i den forstand at jeg skriver noe jeg ikke kan stå inne for, men i alle andre fora på nett er jeg ikkeanonym og da var det litt deilig å komme inn her og prøve å holde personlig info på et minimum. Men jeg vet svært godt hvor lett det er å finne ut av hvem folk er. Det krever ikke så mye annet enn tid. Jeg er en habil stalker

Ja, det er viktig for meg.

Skriver ikke noe det ville vært krise om noen som kjenner meg finner ut, men har ved flere anledninger vært langt mer personlig her inne enn jeg er på jobben og sammen med venner. For meg har det vært til stor nytte og glede - og utvikling. Det er vel hovedgrunnen til å være her, egentlig. Blir fort lei av mensingsløs smalltalk og synes det er befriende og på en mer direkte måte kunne delta i samtaler av mer ærlig og dyptpløyende art. Ikke veier jeg mine ord på gullvekt i like stor grad her som ellers heller og synes det er fint å møte andre relativt direkte meningsutvekslinger her på forumet.

Jeg synes det er deilig å være anonym (med forbehold om at enkelte her inne kanskje kjenner meg uten at jeg vet det).

For min del handler ønsket om anonymitet selvfølgelig ikke sammen med at jeg ikke kan stå for det jeg sier her inne, men at jeg slett ikke ønsker at naboen skal vite veldig mye om mine innerste tanker.

Zoë skrev:

For min del handler ønsket om anonymitet selvfølgelig ikke sammen med at jeg ikke kan stå for det jeg sier her inne, men at jeg slett ikke ønsker at naboen skal vite veldig mye om mine innerste tanker.

Her er jeg også. Dessuten kan det kanskje skade et forhold hvis jeg diskuterer saker her inne på et prinsippielt grunnlag og det blir forstått som personlig. Jeg har oppdaget at flere her inne tror jeg er personlig når jeg ikke er det og tror at det ikke er mulig å ha ulike standpunkt når man snakker prinsippielt/idealistisk og er personlig. Hvis jeg blir gjenkjent på FP og vedkommende tror jeg mener ting uten å forstå dennes situasjon tror jeg at enkelte kan velge å ta avstand i stedet for å konfrontere/finne ut hvordan ting henger sammen. Man går glipp av forklaringen da.

Det er ganske viktig. Jeg tror nok at folk jeg kjenner godt kan kjenne meg igjen ut fra meninger og synspunkter på forskjellige ting, jeg er ikke veldig forskjellig her fra det jeg er IRL, men jeg tror ikke jeg er veldig lett gjenkjennelig. Jo mer åpen man er, dess mer må man tenke seg om når man skriver noe om andre, tenker jeg. Jeg kommer nok aldri til å legge ut veldig personlige tråder, så skråsikker er jeg ikke på at ingen kjenner meg, eller på at det ikke noen gang kommer til å bli lest av noen som vet hvem jeg er. Jeg hadde satt pris på om noen sa fra om de kjente meg, men jeg forventer ikke at de skal gjøre det, da er man jo samtidig nødt til å gi seg selv til kjenne.

Nja.. ikke veldig viktig. Men jeg prøver ikke la bilder etc, bli liggende.

Litt viktig, ikke personlig - i den forstand at det gjør meg ingenting om venner, familie og naboer kjenner meg igjen og kan plassere meg. Det gjør meg ingenting å bli gjenkjent, selv om jeg ikke har noe mål om det.

Jeg liker anonymiteten, men samtidig hender det jo jeg skriver ting som folk kan kjenne meg igjen på. Legger ikke ut så mye bilder som kan "bevise" at jeg er meg.

Jeg skriver ikke om veldig personlige ting, jeg legger ikke ut bilder og navn på barnet mitt, men ellers er jeg ikke veldig anobnym tror jeg.

Relativt. Jeg har nok vært litt mer slepphendt med opplysninger enn jeg egentlig er komfortabel med, og jeg har ikke noe ønske om at folk jeg kommer i kontakt med gjennom jobben skal skjønne hvem jeg er.

På den annen side er jeg helt ubekymret over at de jeg har sluppet inn i bloggen kjenner meg igjen, så klart.

Jeg skriver ikke ting på åpent forum som jeg ikke står for, også i RL. De mest private greiene holder jeg i bloggen som er lukket.
Kjenner endel her inne og bryr meg ikke om andre kjenner meg igjen.

Viktig og viktig, det er ingen krise om folk vet hvem jeg er men jeg legger ikke opp til det liksom. Jeg legger ikke ut bilder av meg selv og familien i åpent forum,men har feks lagt ut bilder av stua mi så da kan det jo være at noen plutselig vet hvem jeg er.

Både og. Jeg synes ikke det er noen krise om noen vet hvem jeg, men jeg liker å ha en viss oversikt over hvem som vet det. Om jeg gjenkjenner noen synes jeg det er greit å gi et lite hint om det, på samme måte som jeg selv ville likt å bli gjort oppmerksom på det.

Jeg er ikke så veldig anonym, tror jeg.
Og det gjør at jeg helt naturlig begrenser hva jeg deler av informasjon.

Skriver ikke noe jeg ikke står for, så det er vel ikke så viktig..
Men legger ikke ut navn, adresse, tlf nr.. Prøver også å unngå å skrive navna på barna her

Jeg er ikke så veldig vanskelig finne om man vil, tror jeg.

Jeg sier ikke noe her jeg ikke kunne sagt IRL, jeg legger ikke ut alt for mye bilder av meg selv eller familien og jeg legger ikke ut detaljerte ferieplanen og adresse.

Det var viktig for meg. Så fikk vi en alvorlig syk sønn og jeg måtte velge mellom å la være fortelle og forbli anonym, eller øse ut av meg mine tanker og sorger. Det ble det siste og nå kan alle skjønne hvem jeg er. Det er greit det også.