Gruffetråd #15

Å, det hadde jeg også gruffet over, input!

Oppdatering på Tysklandtur som ikke går helt smertefritt

Idag vannlekkasje på hotellrommet! Kom tilbake etter en lang og slitsom dag på turnering også stod en lapp på døra. Gikk inn og skjønte at her kan vi ikke bo. Kontakter resepsjonen, men måtte vente til den som kan engelsk for å få hjelp. Fikk ingen beklagelse eller noe (vi bor på det som skal være 4-5 stjerner resort). Måtte flytte fra hovedbygningen til en annen mye lengre unna så man må ut for å komme til frokost og middag.

Nå har vi etter søndagens lunsj bestilt halvpensjon på hotellet. De 2 første kveldene har jeg fått god hjelp av kokken til å fortelle meg hva som glutenfritt siden de ikke har skiltet allergener - i dag var det ny betjening. Kaos i restauranten og ingen vilje til å svare.

Widerøe og bagasjehåndtering. To unge reisende, bestilt samtidig og dermed samme referansenummer. Hver sin innsjekket bagasje. Ingen av de fikk bagasjen sin. Den som stod som kontaktperson rapporte sin bagasje som forsinket. Neste dag kom den andre bagasjen levert på døra og plutselig var saken om den første forsinkede bagasjen lukket. I dag fikk vi beskjed at bagasjen var forsøkt levert _hjemme_. Ikke på destinasjonsflyplassen enda det stod klart og tydelig oppgitt som leveringssted .

Input skrev:

Akkurat nå gruffer jeg over ungdom som vekker meg halv ett for å fortelle meg noe så superviktig som at iPhone-laderen hans er gått i stykker og spørre om penger til å kjøpe ny i morgen. Jeg bruker evigheter på å sovne igjen.

Jeg hadde ikke gruffet, jeg hadde blitt skikkelig sur.

Fersken: De bestilte en reise for 2 eller hver for seg?
Men begge rapportene sine kofferter som "missing"?
Ta ALLTID vare på den lille fliken på bagsjetagen. Da letes det på det nummeret og ikke bare 2 stk svarte trillekoffert i hardplast (bare et eksempel). Særlig hvis man reiser med flere kolli. Jeg merker også den lille lappen med merke på koffert og farge.
At de har missa hvor det skal leveres er dårlig. Trodde også de sa fra før de kjørte ut.

Reisen var bestilt sammen og bare den forsinkede bagasjen ble meldt inn som forsinket. Den lille fliken er tatt vare på, de små ekstralappene ble klistret litt rundt omkring.

Husk å ta de av etterpå. 😉
Skjønner ikke at bare en er meldt forsinket hvis begge var det.
Men noen har tydeligvis lest litt for fort og ikke sendt den til rett plass.
Fikk engang kofferten sendt til Bardufoss når jeg landet på Evenes. Endestasjon var en plass mellom der. I stedet for å sende kofferten med buss så sendte de den tilbake til G.moen og opp til Evenes. For så å sette den på buss mot Bardufoss så jeg kunne plukke den opp.

Gruffer forresten over folk som tror de er konger på haugen og spinner for egen vinning når de egentlig skal ha en forening som fokus.

Polyanna skrev:

Å, det hadde jeg også gruffet over, input!

Samtidig skjønner jeg panikken hans. Pluggen hadde knukket og satt fast i hullet, så han trodde telefonen hans var ødelagt. Han har spart til den i evigheter og fått veldig tydelig beskjed om at vi synes iPhone er for dyrt og at vi ikke erstatter den om den blir ødelagt. Så han fikk nok litt panikk.

Millen skrev:

Jeg hadde ikke gruffet, jeg hadde blitt skikkelig sur.

Jeg føler omtrent at jeg ikke gjør noe annet enn å være sur på han for tiden.

Input skrev:

Samtidig skjønner jeg panikken hans. Pluggen hadde knukket og satt fast i hullet, så han trodde telefonen hans var ødelagt. Han har spart til den i evigheter og fått veldig tydelig beskjed om at vi synes iPhone er for dyrt og at vi ikke erstatter den om den blir ødelagt. Så han fikk nok litt panikk.


Jeg føler omtrent at jeg ikke gjør noe annet enn å være sur på han for tiden.

Tror det er aldersrelatert, og helt vanlig . (har en, snart to ungdommer). Og kjenner meg igjen.

Input skrev:

Jeg føler omtrent at jeg ikke gjør noe annet enn å være sur på han for tiden.

Han blir 13 i høst, gjør han ikke? Du har noen flotte år foran deg der.





Det kan være stor forskjell på tenåringer, men de har ofte det til felles at de i en del år lever litt på utsiden av verden. Og det er jo tidvis til å bli sprø av. Jeg var på sett og vis heldig slik at den første var tidlig ute og den andre sein slik at jeg ikke hadde to i skikkelig tenåringsmodus samtidig.

Tjorven skrev:

Han blir 13 i høst, gjør han ikke? Du har noen flotte år foran deg der.





Det kan være stor forskjell på tenåringer, men de har ofte det til felles at de i en del år lever litt på utsiden av verden. Og det er jo tidvis til å bli sprø av. Jeg var på sett og vis heldig slik at den første var tidlig ute og den andre sein slik at jeg ikke hadde to i skikkelig tenåringsmodus samtidig.

Jeg har en pre-teen (2010-modell) hjemme jeg også, og det er mye frustrasjon for tiden. Han tror tydeligvis at penger vokser på trær og det bare er å få, få, få, få .. Evig mas om sushi, bagetter og brus. Inngangspenger her og inngangspenger der. Ny fotballtrøye, nye leggbeskyttere, nye sykkelhansker, nye sko ...

Joda, han vokser og skal få ting han TRENGER. Det bare drukner i alle forespørslene over ting han ikke trenger

Her er den første litt seint ute, og den andre litt tidlig. Så nå har jeg 2 stk i heimen. Hvorav den ene er helt avkoblet og ingenting fester seg "Men for svarte husk å LÅSE døra når du er den eneste som er hjemme og forlater huset!", og den andre skal bare ha "NEI, du får ikke brus, det er vann i springen!"

Mine har aldri mast så mye om å få ting, men når de plutselig vokser må det jo kjøpes inn nytt. Gjerne alt på en gang. Forhåpentligvis er han minste ferdig utvokst ganske straks sånn at man kan kjøpe inn ting med tanke på at det skal vare et par år.

Men jeg blir gruffen når der viser seg at de har drukket opp pepsi max-en min. Særlig når jeg har gått hen og kjøpt dem hvert deres brett med Monster i sommer og sagt «vær så god, jeg legger jeg ikke borti når og hvor dere heller i dere alt dette». I går måtte jeg gå på butikken i ens ærend kl 22.45 for å kjøpe meg pepsi-max. Der er jo nesten så det er flaut.

Tenåringen min har fått et stort godteribudsjett (må huske å omrokkere litt på pengene hans, han har for mye av konfpengene på brukskonto, de skal ikke gå til godteri) men bruker i det misnte egne penger

Pre-ten-utgaven fra 20141 må vi nok heller jobbe med motsatt vei, når hun fant ut via en bisetning at konfirmasjon koster penger så vil hun ikke konfirmeres. Nåja, gaven var det dyreste, sa jeg (og festen din blir halve prisen for du skal jo ha den felles med kusina di), og da vil hun ikke ha gave...
Hun er redd for å koste oss penger. (Så ikke på vilkår at den jenta helt enda skal få vite hva denne glutenfri lav fodmap-dietten koser i forhold til vanlig mat...)

Jadda, de unga...

Vi har et bredt utvalg unge mennesker (15, 16, 18, 22, 24) og kan melde om at det alltid er minst én som er oppslukt i eget hode og virke. Det kan være en sann prøvelse å være de voksne i relasjonen.
(Og så er de innmari søte iblant også, da. ).

Enig. Men kan bli splitter pine gal og enormt lykkelig av tenåringer.

Det er en liten trøst i at andre kjenner seg igjen. Jeg føler veldig mye på at jeg elsker ham, men det er vanskelig å like ham for tiden.

Trodde det skulle være enklere med så stor aldersforskjell som vi har, men treåringer og trettenåringer har overraskende mye til felles.

Hjernen hans er stengt for ombygging nå, og det som det ikke hjelper å tenke det akkurat når et går en kule varmt så hjelper det kanskje å tenke litt på det når man har litt avstand.

Min 17-åring mener jeg er urimelig bare jeg sitter i stua og ikke sier et ord, og gud forby at jeg skal åpne munnen å si noe. Da er jeg nesten ikke til å holde ut, har jeg blitt fortalt. Mantraet mitt er "det er en fase, det går over". Fungerer sånn av og til.

Men de er skjønne, da. Innimellom.

Leiebilselskapet som slenger på et uspesifisert gebyr på nesten 50% på leieprisen og som sier «vi vet ikke hva det er fordi dere har leid gjennom 3.part». Kvittering fra kjøp sier at totalprisen er en helt annen enn den Budget endte opp med å ta betalt.

Og 18-åringen som blir møkkasur fordi vi ikke vil ha alle dører til veranda stengt i tilfelle han slipper opp kattungen fra kjelleren. Jeg sier vi kan lukke, om han tar den med opp, men at vi ikke sitter og svetter i stua i tilfelle de kommer opp, for at han skal slippe å bære den. Da er jeg egoistisk og uansvarlig og «da vi fikk første katten var det lukket». Eh. Ja. Da bodde katten i stua. Nå bor den hos deg i kjelleren.

Hadde jeg hatt bare tenåringen min hadde jeg stilt meg helt uforstående til det dere andre har skrevet her om tenåringer. Han er virkelig en drøm å ha med å gjøre, alltid fornuftig og blid og aldri urimelig på noe vis. Datteren min derimot...... Hun er virkelig 10 going on 16. Jeg gleeeeder meg til tenårene med henne.