Opptakskontoret i Trøndelag Fylkeskommune.

I april ble det sendt søknad om å åpne vgs-søknaden til eldste. Begrunnelse: pga psykisk helse/sykdom er det ikke tilrådelig at hun fortsetter på studiespes pga stort etterslep, for stor arbeidsbyrde osv osv. Fikk det innvilga, fjerna søket til vg2 studiespes, søkte på nytt (2 yrkesfag) og i samråd med skolen kutta hun enda flere fag (kutta også i januar). Også ved inntaket: kom inn på studiespes vg2. Ringte selvfølgelig og spurte hva fader - hvor kom den fra? Nei, den hadde opptakskontoret satt inn, for hun hadde akkurat nok karaktergrunnlag til å komme inn videre på vg2 med sine tre standpunktkarakterer, en deltatt og ikke stryk i to fag som ble kuttet etter jul. Men det ligger jo ved et skriv om at hun ikke har psykisk helse til å fortsette studiespes. Åja, de skulle se på det på nytt. Tydeligvis ikke tungtveiende nok grunner vi hadde da, for ingenting har endret seg på søknaden som nå har vært gjennom opptak nr 2.
Jeg skjønner at man ikke kan ta hensyn til alle dilledaller for alle. At mine barn bare er en prikk i mengden. Men jeg opplever det som blodig urettferdig at de bare kan sette inn et studieønske søkeren ikke har kun fordi det var «ledig plass» på ønskelista. Gjør de det hos andre som bare har satt opp to ønsker og?
Nå er ståa sånn at eldste ikke har skole å gå til til høsten. Det er helt uaktuelt å gå vg2 studiespes. Og hun er for langt nede på ventelistene på de to ønskene til at det er noe håp. Hun tilhører jo formelt sett skolen enda, så det kan sikkert ordnes noe der hun tar noen fag og så er i praksis et sted. Men hun får da ingen klassetilhørighet.
Det ordner seg sikkert. Med noe. Skolen er løsningsorientert. Men jeg er lei meg akkurat nå. Dette er andre året med opptakstull for eldste sin del. Hun skulle aldri gå studiespes, men at det ble sånn første året er selvforskyldt. Hadde jeg ant at et manglende ønske skulle lage sånn krøll, så hadde jeg bedt henne sette opp noe helt urealistisk på sisteønsket. Kanskje hadde hun da kommet inn på noe hun ønsket.