Gir du barna dine riktig mat?

Katta skrev:

Ellers er det jo veldig mye mer tilgjengelig lettfordøyelig mat. Den store sjokoladen da jeg var liten er den lille nå.(...)

Definitivt. Det er gigantiske potetgullposer, gigantiske sjokolader, de store sjokoladene nå er jo 150 g større enn de største da jeg var liten. Brusflaskene er større og i forhold til inntekt er de blitt mye mye billigere. Alle har bil, så de kan handle med seg så mye de orker, mens mange før bare handlet det de fikk plass til i sekken eller på sparken eller under barnevogna.

Der jeg kommer fra pleide de fleste å bestille varer fra det lokale samvirkelaget og få dem tilkjørt ukentlig. Da blir det ingen impulskjøp av fristende saker. Og så var det hverdagsmat til hverdags. Hvem spiste vel bernaise på en onsdag eller pommes frites på en tirsdag? Det var mindre middagstallerkner også, har dere lagt merke til det? Jeg har en haug med middagstallerkner fra Hotel Stefan som ble tatt ut av bruk midt på åttitallet, fordi de ble for små. De er betraktelig mindre enn dagens tallerkner, ergo er en porsjon mye større nå enn den var.

Katta skrev:

Dette med by og bygd tror jeg har med at det er flere høyere utdannede mennesker som er bevisste i byene. Det betyr ikke at folk på landsbygda er dumme, men av en eller annen grunn er det sånn at lavere inntekt drar med seg mer overvekt og andre problemer. Samt at det kan være lite tilgang på venner. Det er ikke fullt så stimulerende å være ute i aktivitet alene.

Jeg tror det er vel så mye en ressursproblematikk som by/bygd. I byene er det først og fremst innvandrerbarna som sliter med overvekt som følge av inaktivitet og dårlig kosthold i følge NRK i dag. Så det følger vel lavinntektsgruppene mer enn geografi?

Hattifnatten skrev:

Til det du skriver om ernæringsterapi tror jeg du bør lese litt grundigere om studietilbudet fra Tunsberg.

Jeg ser ikke noe sted at det bygger på medisin grunnfag. Tunsberg tilbyr ikke medisin grunnfag og jeg ser ikke at det listes opp som forutsetning for ernæringsterapeutkurset. Kurset for ernæringsterapeuter går over 2 år deltid. Det er snakk om 10 dager undervisning i semesteret. Det er noe helt annet enn to års fulltidsstudier.

For å gå ernæringsterapistudiet må man ha tatt kurset kostholdsveiledning, som er et lite fillestudie i forhold til deltidsstudiet ernæringsterapi.

Det jeg irriterte meg mest over på Tunsberg sine nettsider var dette:

Ernæringsterapi er en terapiform hvor man ut ifra analyser og biokjemiske tester, gir råd om hvordan man bør endre kostholdet og hvilke kosttilskudd som kan være fornuftige i den gitte situasjonen.

Ernæringsterapien tar utgangspunkt i at sykdom er en ubalanse forårsaket av feil kosthold, mangel på næringsstoffer og en belastende livsstil. Gjennom å gjøre endringer kan man ofte være i stand til å lindre plagene ved mange kroniske sykdommer.

Så blir du syk er det ene og alene fordi du har spist feil mat.

Det er helt ufattelig uprofesjonelt at man har klart å generalisere sykdom til matrelatert lidelse. De mener det sikkert ikke slik, men det er det som står. Og det inngir veldig veldig liten tillit, altså. Iallefall når det er snakk om en utdanningsinstitusjon som utdanner såkalte terapeuter.

rine skrev:

Jeg tror det er mye rett i det Katta sier. Da jeg var liten, var det vanlig at jeg og søsknene mine delte en pose med potetskruer. I våre dager blir en sånn pose regnet som liten, og noe man fint kan gi til bare ett barn.

Jeg husker godt de gangene min far måtte fikse middag, da hendte det at vi dro på gatekjøkken.
Min bror og jeg delte en liten cola (var det 0,25l de hadde da tro?) og et lite brett med pommes frites. Og kanskje en halv pølse hver.

Er det nå jeg skal fortelle at vi 2 dager på rad denne uken har hatt stående buffet ved stekepanna hvor de stekte pølsene ligger.......

Den ene dagen hadde vi 20 min fra jeg kom hjem fra jobb til vi skulle møte til minsten sin fotballkamp, noe mat måtte vi ha.
Dagen etter hadde jeg 1,5 time på meg til vi måtte dra, men da skulle jeg bake en kake og lage et brett med karbonadesmørbrød også. Det var smørbrød som måtte pyntes peng også da de skulle brukes til en 10. klasse asluttning.
Kaka var til avsluttningen vi selv skulle på.

Jeg er alene med ungene og måtte gjøre begge deler så da ble det pølser gitt.

Nå er ikke dette en vanlig uke da. Mye av maten lages fra bunnen av, men ikke alt.
Vi bruker ikke så mye ris, men litt pasta blir det jo. Fullkornsvarianten, for den smaker best.

Men maten er også tilpasset hva ungene spiser. Det er jo tull om jeg skal lage mat som er kjernesunn om ingen spsier det.

Det er også veldigveldig stor forskjell på medisin grunnfag og medisinstudiet, altså. Sånn hvis noen andre enn min kjære går rundt og tror at Aylar er i ferd med å bli lege.

En ekskollega av meg klarte å stryke på kurset for å bli legemiddelkonsulent, etter å ha tatt medisin grunnfag.

Amelie skrev:

Oj, tydeligvis et noe følsomt tema! Slik som lavkarbokosthold vs kostholdsanbefalingene fra Statens råd for ernæring også er.

En klinisk ernæringfysiolog er som de fleste vet universitetsutdannet med bachlelorgrad, og bygger sitt studie utifra de statlige kostholdsråd. Ernæringsterapeutene har også grunnfag i medisin i bunn i tillegg til den 2-årige utdannelsen. Her kan du lese om Ernæringsterapi-studiet ved Tunsberg Medisinske Skole.

Ellers, til de som fortsatt er fryktelig skeptisk til Siv Hauge, her er nettsiden til Sunt Hjem - og Facebooksiden. Her kan man gjerne stille direkte, kritiske spørsmål. Det fremkommer også at Hauge underbygger sine påstander med vitenskapelige studier. Som dere ser er flere av ernæringsveilederne i Sunt Hjem utdannet ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut.

Hva kvalifiserer egentlig til å kalle noe en 2-årig utdannelse? Altså, at man bruker noen timer i måneden i to år er ikke akkurat et "2-årig studium" i mitt hode.

Jeg måtte google naturopati, og her er den glitrende beskrivelsen fra Wikipedia:
Naturopati er en alternativ behandlingsform som er biologisk og fysiologisk basert. Terapien består av ernæring, psykologi, feberterapi, bindevevsmassasje, Bachs blomstermedisiner m.v. Hensikten er i følge utøverne å gi en pasient indre balanse og hjelp til å møte stress og miljøbelastninger.

For å bli en sånn peut må man ta et kurs på 1600 timer, og da lærer man altså alt det der.
Jeg begynte å google en del av de elementene i beskrivelsen, men trakk meg stille og rolig ut av google da jeg så treffene på feberterapi.

Jeg gir barna mine mat.

Jeg gjør som noen. Jeg gir barna mine mat. Og de er riktig så fine også disse barna mine.

GinaK skrev:

Jeg spurte en kompis i klassen til største, 10 år, hva favorittmaten hans var, og det var blåskjell og sushi. Tror ikke det er så ofte man hører. 🙂

Min 7 åring svarer sushi og hummer.

Men sånn generelt, så syne jeg ting blir enklere etterhvert som de blir eldre. Minsten er utrolig kresen og veldig karbofokusert, mens eldste blir mer og mer variert og villig til å smake og ha mer enn en matsort på tallerkenen om gangen.

Jeg registrerer at det ikke var mye positivt dere kunne hente fra artikkelen, og det var jo heller ingen vitenskapelig artikkel, heller i mer kommersiell retning. Tror nok det er mange flinke og bevisste foreldre her, når det gjelder kosthold, men mange av oss kan klart trenge mer kunnskap.

Kunnskap er fint. Nedlatende moralisering får meg i fistel. Sånn helt generelt.