Gir du barna dine riktig mat?

Jeg tror ikke nødvendigvis porsjoner har noe å si.
Er vokst opp på gård med et høyt aktivitetsnivå og 4 skiver frokost og lunsj, en svær middag som gjerne inneholdt 8 (!) komler avsluttet med 8 skiver til kvelds var ikke uvanlig. Jeg var og er tynn som en strek.
Men 90% av maten var av skikkelig god gammel heimalaga variant. Vi hadde ikke mye råd til torogreier, og det meste ble nyttet på gården.
Det vil si at kostholdet inneholdt virkelig minimale mengder palmeoljer, transfett og herdet fett.
Vi hadde ikke begrepet lørdagssnop og det ble drukket minimalt med brus.

Syrin skrev:

Enig - eg meiner bestemt at eg åt mindre enn det mine barn gjer. Eg åt gjerne eit knekkebrød til frokost, og så ikkje meir mat før klokka halv tolv! Og da meiner eg ikkje at dette er ideelt - på ingen måte! Men eg trur det er fakta at generelt var prosjonane mindre for 30 år sidan enn i dag. Ta berre ein kikk på dessertskålene... dei gamle er bittesmå! Nå brukar vi store runde djupe skåler til is!

Jeg mener at dette også har sammenheng med typen mat. Hvem har lyst på digre porsjoner med kokte poteter, liksom? Eller tørr kneipp med et tynt lag pålegg? Vi spiste til vi ikke var sultne mer. Nå smaker maten så mye bedre, og det er ikke fordi det er mer poteter og brød i den.

Ellers er det jo veldig mye mer tilgjengelig lettfordøyelig mat. Den store sjokoladen da jeg var liten er den lille nå. Økonomipakkene er blitt de vanlige, de små får man bare kjøpt på teateret omtrent. Og det er mer utvalg av ting som smaker godt. Det er større sjanse til å gå på en smell hvis kjøleskapet er fullt av godsaker enn hvis det står en ost, en melk og en pakke salami der. Og det er større sannsynlighet for å stikke en ekstra tur på butikken når denne har åpent til kl 23 alle dager enn da man måtte stresse for å rekke den etter jobb.

Dette med by og bygd tror jeg har med at det er flere høyere utdannede mennesker som er bevisste i byene. Det betyr ikke at folk på landsbygda er dumme, men av en eller annen grunn er det sånn at lavere inntekt drar med seg mer overvekt og andre problemer. Samt at det kan være lite tilgang på venner. Det er ikke fullt så stimulerende å være ute i aktivitet alene.

Jeg tror det er mye rett i det Katta sier. Da jeg var liten, var det vanlig at jeg og søsknene mine delte en pose med potetskruer. I våre dager blir en sånn pose regnet som liten, og noe man fint kan gi til bare ett barn.

Katta skrev:

E

Dette med by og bygd tror jeg har med at det er flere høyere utdannede mennesker som er bevisste i byene. Det betyr ikke at folk på landsbygda er dumme, men av en eller annen grunn er det sånn at lavere inntekt drar med seg mer overvekt og andre problemer. Samt at det kan være lite tilgang på venner. Det er ikke fullt så stimulerende å være ute i aktivitet alene.

http://www.nationen.no/2012/02/22/landlig_livsstil/fedme/helse/distrikt/kommentar/7269513/

Ja, det er sant. Jeg og broren min fikk en Riegel eller Hazla av bestemor da vi vokste opp.. etterhvert som vi vokste til så synes vi jo den sjokoladen var bitteliten. 😮

apan skrev:

Lite nytt, ikke kilder, forsøk på å få det man sier til å høres ut som forskning uten referanser, sammenblanding av mange ting, synsing, moralisering og dårlige formuleringer er min begrunnelse for at jeg synes den er urteit. Veldig dårlig ville sikkert vært en bedre formulering.

Jeg syns ikke det hun skriver på noen måte er provoserende, men så føler jeg meg heller ikke truffet. Jeg syns hun har mange gode poeng.

Polyanna skrev:

Å begrense fruktinntak er ikke anbefalt av myndighetene. (At man ikke skal bøtte i seg lass med frukt er sikkert sant, men dette er ikke et så stort problem at det kvalifiserer til å gå ut og "avbefale" det, all den tid man vet at folk flest ikke er flinke til å nyansere. 8 av 10 vil lese det hun skriver som "frukt er fullt av sukker og skal unngås", og legge til for egen del "så da kan man vel like godt gi opp og spise sjokolade. "

Jeg leste det ikke sånn som deg, tydeligvis.
Og det er faktisk anbefalt at bare 2 av 5 om dagen er frukt.

Syrin skrev:

Den var i grunn bra sagt

Du kuttar opp løk, selleri, og gulrot. Freser det i panne, og kjører det til mos med stavmiksar. Så har du i tomat på boks. Fres gjerne det også, så får du bort tomatklumpane. Da har du kamuflasjesaus. Men du må sjølvsagt da ha barn som et tomatsaus....

Nemlig. Da må man ha barn som spiser tomatsaus.

Det har ikke jeg.

Serafin: nei da har du jo ei utfordring forstår eg.... Kan du kamuflere det inn i kjøttboller? Mose grønsakene fullstendig og røre det inn i kjøttdeig? Må berre passe på å ikkje legge til altfor mykje, for da kan det hende dei reagerer på smaken. Gulrøtter merkes lite, men løk vil dei nok merke.

Han spiser ikke kjøttboller.

Er derfor jeg sier at jeg serverer han riktig mat, men han spiser det ikke.

Serafin skrev:

Han spiser ikke kjøttboller.

Er derfor jeg sier at jeg serverer han riktig mat, men han spiser det ikke.

Jeg kjenner meg igjen, absolutt ikke lett! Han spiser nok mesteparten karbohydrater, dessverre, rører ikke kjøtt eller fisk, til nød kylling. Men til tider liker han brokkoli og er glad i bær.

Oj, tydeligvis et noe følsomt tema! Slik som lavkarbokosthold vs kostholdsanbefalingene fra Statens råd for ernæring også er.

En klinisk ernæringfysiolog er som de fleste vet universitetsutdannet med bachlelorgrad, og bygger sitt studie utifra de statlige kostholdsråd. Ernæringsterapeutene har også grunnfag i medisin i bunn i tillegg til den 2-årige utdannelsen. Her kan du lese om Ernæringsterapi-studiet ved Tunsberg Medisinske Skole.

Ellers, til de som fortsatt er fryktelig skeptisk til Siv Hauge, her er nettsiden til Sunt Hjem - og Facebooksiden. Her kan man gjerne stille direkte, kritiske spørsmål. Det fremkommer også at Hauge underbygger sine påstander med vitenskapelige studier. Som dere ser er flere av ernæringsveilederne i Sunt Hjem utdannet ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut.

Ernæringsterapeut er en tulletittel som hvem som helst kan kalle seg.

Og. Du misforstår tydeligvis svarene du har fått i tråden, om du tolker den dit at dette er ett følsomt tema. Svarene her er stort sett veldig enstemte og handler om at artikkelen er dårlig og at en ernæringsterapeut er en like stor nobody som meg når det kommer til faglig tyngde innenfor kosthold og ernæring.

Med vennlig hilsen Vianne. Nå også Ernæringsfysiohomeopeut.

Fnatten har nettopp bevist fp. Når du dokumenterer ting via en link så risikerer du at noen leser linken. /

Glimrede artikkel? Trukke det, gitt.

Det er så utrolig mange kvasieksperter på kosthold som uttaler seg om dagen at jeg knapt orker å lese. Det er jo som om enhver som betror seg til en eller annen kostholdsreligion får sin tid i media for å frelse oss andre.
Det damen i artikkelen kommer med er jo verken nytt eller banebrytende, men mange etablerte sannheter og teorier som noen velger å forholde seg til, andre ikke.

Det som imidlertid fikk fyr på meg var avsnittet om hvordan forebygge spiseforstyrrelser:
(klippet fra artikkelen)

Hvordan forebygge spiseforstyrrelser?
Så lenge foreldrene har et naturlig forhold til maten og velger matvarer som både smaker godt og er næringsrike vil de videreformidle både matglede og matkunnskap. Det er viktig at barna lærer om mat og hvordan mat påvirker kroppen, på den måten kan barnet selv være med på å ta ansvar for sin egne helse. Vi må ikke undervurdere barnas evne til å ta kloke valg så lenge de får presentert kunnskap på en god og lettfattelig måte.

Enhver som er litt oppegående og har lest en seriøs artikkel eller to vet at spiseforstyrrelser er en uhyre kompleks tilstand som har mange flere og helt andre utløsende årsaker enn mat/kosthold.
Å skrive noe så enkelt som hun gjør i det avsnittet må oppleves ufattelig provoserende og ignorant av mennesker som er rammet, eller er pårørende til spiseforstyrrede.

Ikke for å latterliggjøre denne skolen, men jeg måtte bare dele det som står under "Verdier" på informasjonssiden om skolen:

http://www.tunmed.no/pages/info.asp?id=122
Våre verdier

Skolens verdier er sammenfattet i ordet LYTTE. Det å lytte med oppriktig interesse er helt grunnleggende i all kommunikasjon. Vi forsøker å være:

Løsningsorienterte
Ydmyke
Troverdige
Trivelige
Engasjerte

Skolens verdier forteller oss hva vi kan forvente oss av hverandre, og hva du som student kan forvente deg av skolens ansatte.

Vi ønsker også at verdiene skal bli viktige for deg som student, og gi deg holdninger som vil være viktig i ditt arbeid innen helse.

Jeg klarer ikke helt å ta alvorlig et verdigrunnlag som framhever det å være "trivelig" - antagelig bare fordi de trengte et ord til som begynte på T. Det er fint å være trivelig, men det er vel ikke akkurat en verdi som er viktig for en god medisinsk kompetanse.

Tangina skrev:

Jeg klarer ikke helt å ta alvorlig et verdigrunnlag som framhever det å være "trivelig" - antagelig bare fordi de trengte et ord til som begynte på T. Det er fint å være trivelig, men det er vel ikke akkurat en verdi som er viktig for en god medisinsk kompetanse.

Egentlig kan man sammenfatte grunnverdiene i ordet LYTE.

Jeg tror barna våre spiser sunt - de spiser i hvert fall omtrent som jeg gjorde da jeg var liten, men med enkelte sunnere valg.

Vi spiser mange potetmiddager, av og til ris og pasta. Vi har alltid fullkornsris, fullkornspasta og 90% grovt brød. De spiser nesten aldri søte pålegg, de spiser godt med grønnsaker og en del frukt. Yoghurt spiser de ca 1 gang i uka, da ordentlig fruktyoghurt med sukker. Fisk to ganger i uka, max en middag i uka med "farsemat".

Godteri er i bursdager, på 17. mai og til jul. Vi har ikke lørdagsgodteri fordi de er i så mange bursdager rundt omkring at det holder det de får der. De spiser aldri potetgull eller pommes frites, og de liker ikke brus. Saft og juice et par ganger i måneden, ellers vann og melk.

De spiser nok kake og is litt for mange ganger i året, det er der ankepunktet ligger. Men jeg bekymrer meg ikke så mye for det siden de er aktive, slanke barn (Storebror var overvektig da han var liten, han har vi begrenset på mat siden han var to år og nå tar han ansvaret selv heldigvis) og siden de spiser mye mat med godt med næringsstoffer i.

Artikkelen var teit - signerer alt det Polyanna har skrevet. Man kan ikke ramse opp transfett og frukt i samme åndedrag og si at begge deler er usunt.

Har bare unnlatt å svare i denne, får litt sånn "ehh" av overskriften.

Ja,ungene får riktig mat. Og uriktig mat.

Balansert dog tror jeg.