Hva er velskapt?

Det handler vel så mye om timing for min del, tror jeg, men jeg er som sagt veldig klar over at det er mitt problem. Det var heller ikke såre følelser som gjorde at jeg startet denne tråden, men altså fordi jeg oppriktig lurte på hva andre la i begrepet. Det har jeg jo i stor grad fått svar på.

Nextlife skrev:

Jeg synes bare man kan ta på seg de positive brillene og ta slike utsagn for det positive det faktisk er.

Så hvis jeg sier "Han negeren der borte var jammen kjekk!", så skal den såkalte negeren ta det som det positive det er ment som - uansett hva han måtte føle rundt begrepet "neger"? Fordi det er positivt ment? Den type oppfordring synes jeg havner i samme kategori som det å be folk som ser noe de synes er etisk sett betenkelig (f.eks Nanny 911) bare skru av TV, hvis man synes det er så dumt. Men jeg er enig i at positive briller kan være kjekt å ha med seg, altså.

Jeg skjønner godt at folk som skriver at de har fått et velskapt barn i avisa kun mener dette positivt, at de ikke nødvendigvis av den grunn mener at barnet som mangler en hånd eller hørsel er vanskapt. Jeg synes allikevel en diskusjon rundt begrepsbruk er både viktig og riktig, og bringer verden litt videre. Men så skal jeg innrømme at den type ting er viktige for meg. Jeg sier for eksempel aldri "alkoholiker" eller "narkoman" om noen heller, fordi jeg synes det i for stor grad helhetlig definerer personen. Små justeringer kan i mange tilfeller gi uttrykk for en holdning, og gi positive ringvirkninger. I hvilke saker det bør gjøres kan sikkert diskuteres. Jeg synes ikke "velskaptdiskusjonen" er overflødig.

Nextlife skrev:

Jeg synes bare man kan ta på seg de positive brillene og ta slike utsagn for det positive det faktisk er.

Så deilig det må være å tro at ting er så enkelt bestandig.

Det er jo akkurat de komentarene som er godt ment som en "ikke har lov" å reagere på som en "må se positivt på" osv som er aller vondest.

Hvorfor er det de mest sårbare som skal måtte ta på seg de positive brillene? Burde ikke vi andre forsøke å forstå heller enn å bebreide dem for å ha forlite positive briller.

Jeg har vært der, jeg har grått stille for meg selv, og ikke hatt lov å reagere på "snille komentarer", de slemme komentarene var langt mindre vonde enn de "snille".

Jeg har ikke hjertet på utsiden lenger, men følelsen kan jeg ta frem når som helst jeg måtte ønske.

tink skrev:

Jeg forstår det som frisk ved fødselen, uten fysiske mangler. Men innser at det er et begrep som blir ubrukelig for de som er lykkelige over sin nyfødte, om den så skulle mangle en finger eller få med en diagnose i fødselsgave.

Men det må være lov å være letta og glad over å få et friskt barn til verden, uten at andre får vondt i tåa.

Min nydelige datter hadde en feilutviklet liten kroppsdel ved fødselen. Men hun var frisk og rask, og jeg ville ikke ha nølet med å bruke begrepet velskapt i grunnen.

Strengt tatt kan man jo tolke velskapt som at ungen er stygg om man først vil trå til litt.

Man kan si at de fleste unger er vakre. Som om noen heller sier velskapt så kan det være at "jaja, den var ikke pen, men den ser noenlunde frisk ut i det minste. Dere får se på koppen som halvfull."

Og det er som skilpy sier - det er ikke så lett. Man står der og skal si noen superlativer om den nye verdensborgeren - for det skal man nå om man er noenlunde veloppdratt. Og da må man jo nesten klemme frem ett eller annet da. Det blir gjerne "pen", "så lik pappaen sin" (kan slå begge veier), "velskapt" eller annet som har vært sagt før.

Det å si at et barn er velskapt er ikke det samme som å kalle en afrikaner for neger. Det å si at et barn er vanskapt kommer i den kategorien. Men det er ikke stygt mot en farget om man beskriver en standard nordmann som hvit. Det er på samme måte ikke stygt mot en unge om man kaller en helt annen unge for velskapt etter min mening.

Men dersom man ikke evner å kalle en ny og fin verdensborger for noe pent som helst - da er man uhøflig. Men en baby som ikke er pen (joda - de finnes) er ikke utskjelt om man skryter av en annen som er pen for dens skjønnhet. Om man kommenterer at det er utrolig at man kan slenge sammen noe også kommer det en unge som er levende og fin og så velskapt så er ikke det kritikk av de som føder et dødfødt barn eller et barn med alvorlig sykdom.

Noen er pene, noen er velskapt, noen er friske og noen blir ufattelig snille, noen blir faktisk psykopater. Når det foreligger en ny baby så forsøker man å finne på noe pent å si, gjerne noe som passer og det er ikke stort å kommentere siden de eneste egenskapene man så langt vet noe om er utseende og litt helsegreier.

Veldig bra sagt, Smilefjes!

Elinblu skrev:

Jeg tolker velskapt som frisk, og tror ikke det ligger noe vondt bak begrepsbruken.

Slik tolker jeg det også.

Maz skrev:

Så deilig det må være å tro at ting er så enkelt bestandig.

Det er jo akkurat de komentarene som er godt ment som en "ikke har lov" å reagere på som en "må se positivt på" osv som er aller vondest.

Hvorfor er det de mest sårbare som skal måtte ta på seg de positive brillene? Burde ikke vi andre forsøke å forstå heller enn å bebreide dem for å ha forlite positive briller.

Jeg har vært der, jeg har grått stille for meg selv, og ikke hatt lov å reagere på "snille komentarer", de slemme komentarene var langt mindre vonde enn de "snille".

Jeg har ikke hjertet på utsiden lenger, men følelsen kan jeg ta frem når som helst jeg måtte ønske.

Jeg er verken naiv, følelseskald eller idiot og tror ikke at ting er enkelt bestandig.
Av erfaring vet jeg fakisk at ting ikke er er enkelt, jeg har møtt på min del av fordommer, bedrevitere og ondskapsfulle mennesker i situasjoner knyttet til min yngste som har noen helsemessige utfordringer.
Likevel mener jeg å kunne se forskjell på folk som er åpenlyst slemme og folk som sier ting beste mening, men der det de sier kanskje høres rart, fordommsfullt eller stigmatiserende ut.
Jeg tenker at man kan beskytte seg selv og sine såre følelser med å faktisk gi disse en sjanse ved å ta ting i beste mening.
Man kan ikke styre hva og hvordan andre sier ting, men man kan bestemme hvordan man selv vil oppfatte det.

Jeg skjønner hva du sier, Nextlife, jeg bare skjønner ikke hvem som er uenig med deg?

Fryd skrev:

Jeg skjønner hva du sier, Nextlife, jeg bare skjønner ikke hvem som er uenig med deg?

Jeg skjønner også hva hun sier, men jeg er likevel ikke helt enig. Dette ut fra det jeg har kjent på egen kropp.

Det er nemlig ikke slik at vi alltid selv bestemmer hvordan vi oppfatter ting. Spesiet ikke i sårbare situasjoner er det ikke alltid logikken står sterkest.

I min "værste time" reagerte var det mange som sa ting som gjorde meg ufattelig lei meg. At det var godt ment gjorde det nesten værre. Idiotkomentarene som var vondt ment var mye enklere å takle. bar

Mennesker som blir såvedret over enkelte begreper gjør jo det fordi dette rører noe veldig sårt. Hvorfor skal disse menneskene alltid være ansvarlig for å se det beste i alle andres dume utrykk.

Å såre noen med overlegg er en ting, men å gjøre det ubetenksomt er noe jeg helst vil unngå. Jeg ønsker iallefall ikke å skyve ansvareter på de som er mest sårbare.

Maz skrev:

Jeg skjønner også hva hun sier, men jeg er likevel ikke helt enig. Dette ut fra det jeg har kjent på egen kropp.

Det er nemlig ikke slik at vi alltid selv bestemmer hvordan vi oppfatter ting. Spesiet ikke i sårbare situasjoner er det ikke alltid logikken står sterkest.

I min "værste time" reagerte var det mange som sa ting som gjorde meg ufattelig lei meg. At det var godt ment gjorde det nesten værre. Idiotkomentarene som var vondt ment var mye enklere å takle. bar

Mennesker som blir såvedret over enkelte begreper gjør jo det fordi dette rører noe veldig sårt. Hvorfor skal disse menneskene alltid være ansvarlig for å se det beste i alle andres dume utrykk.

Å såre noen med overlegg er en ting, men å gjøre det ubetenksomt er noe jeg helst vil unngå. Jeg ønsker iallefall ikke å skyve ansvareter på de som er mest sårbare.

Min påstand blir jo her at folk ikke vet at det de sier oppfattes sårende, og at det dermed er mottakers ansvar å tolke det som blir sagt i forhold til kontekst, kroppsspråk og relasjon.
At man da er i en sårbar situasjon gjør det selvfølgelig vanskeligere, og de såre følelsene farger nok tolkningen man gjør, men jeg mener forsatt at man kan lese den som sier noe, og forstå at vedkommende mener noe godt med det den sier.
Det at du og jeg er uenige om dette er jo et godt eksempel på at det blir vanskelig å vite hva som er rett og hva som er feil å si. Avsender har kanskje sagt noe den mener er trøstende og fint til meg og opplever at jeg tar det positivt, og tror at det er greit å si det samme når han møter deg.

Maz skrev:

Jeg skjønner også hva hun sier, men jeg er likevel ikke helt enig. Dette ut fra det jeg har kjent på egen kropp.

Det er nemlig ikke slik at vi alltid selv bestemmer hvordan vi oppfatter ting. Spesiet ikke i sårbare situasjoner er det ikke alltid logikken står sterkest.

I min "værste time" reagerte var det mange som sa ting som gjorde meg ufattelig lei meg. At det var godt ment gjorde det nesten værre. Idiotkomentarene som var vondt ment var mye enklere å takle. bar

Mennesker som blir såvedret over enkelte begreper gjør jo det fordi dette rører noe veldig sårt. Hvorfor skal disse menneskene alltid være ansvarlig for å se det beste i alle andres dume utrykk.

Å såre noen med overlegg er en ting, men å gjøre det ubetenksomt er noe jeg helst vil unngå. Jeg ønsker iallefall ikke å skyve ansvareter på de som er mest sårbare.

Mener du at man skal la være å åpne munnen med mindre man er helt sikker på at det man sier forstås riktig og ikke treffer noe sårt punkt hos mottaker? Det tror jeg ikke er så lurt, for da må man trå så varsomt at det blir vanskelig å involvere seg over hodet. Det gir seg ikke selv hva som er mottakers såre punkter, og det er ikke lett å forutsi det alltid. Og det er slett ikke de samme frasene som tas ille opp av alle. Hvis mottaker da heller ikke viser hva som rører seg på innsiden, blir det nærmest umulig å sikre seg at budskapet er mottatt slik det var ment.

Jeg synes det blir feil å snakke om ansvar for et utsagn på denne måten. Klart man skal tenke seg om før man åpner munnen, man skal gjøre forsøk på å ikke såre et annet menneske. Men hvis man lar seg såre av et velmenende menneske som lirer av seg en frase som for de fleste er snill og man heller ikke sier fra om dette på noen måte, synes jeg ikke man kan legge ansvaret på avsender heller.

Katta skrev:

Mener du at man skal la være å åpne munnen med mindre man er helt sikker på at det man sier forstås riktig og ikke treffer noe sårt punkt hos mottaker? Det tror jeg ikke er så lurt, for da må man trå så varsomt at det blir vanskelig å involvere seg over hodet. Det gir seg ikke selv hva som er mottakers såre punkter, og det er ikke lett å forutsi det alltid. Og det er slett ikke de samme frasene som tas ille opp av alle. Hvis mottaker da heller ikke viser hva som rører seg på innsiden, blir det nærmest umulig å sikre seg at budskapet er mottatt slik det var ment.

Jeg synes det blir feil å snakke om ansvar for et utsagn på denne måten. Klart man skal tenke seg om før man åpner munnen, man skal gjøre forsøk på å ikke såre et annet menneske. Men hvis man lar seg såre av et velmenende menneske som lirer av seg en frase som for de fleste er snill og man heller ikke sier fra om dette på noen måte, synes jeg ikke man kan legge ansvaret på avsender heller.

Dessverre er det ofte slik med kommunikasjon at avsender sier noe og bruker sitt begrepsapparat mens mottaker tolker budskapet med sitt begrepsapparat i sin situasjon.

Mulig man burde si fra når noen sier sårende ting sånn som "en dag får du nok et velskapt barn", men nettopp det var åpenlyst ingen vond vilje sa jeg ikke fra. Skulle jeg sagt noe hadde jeg såret dem

Når jeg nå 10 år sener gjør meg vrang nå og sier at selv ting som er vel ment kan gjør meg vrang og sier at begreper som Velskapt kan være sårende er det fordi jeg HAR opplevd det slik. Når man er minde sår er man mer rasjonell, og kan man utrykke seg bedre eller la det fare. For 10 år siden rant tårene, mens jeg smilte og takket.

Velskapt, vannskapt det handler om fryktelig såre ting. Det er et dumt utrykk, et ord som folk tydelig liegger forskjellig betydning. Jeg tar meg ikke nær av at folk bruker begrepet, men jeg tom meg nær av det når det ble antydet at min engel ikke var velskapt

Min datter var så absolutt velskapt, men hun var død, og det var MIN feil. Nå kan jeg svare slik, den gangen klarte jeg det uten å bryte sammen.

Jeg kjenner jeg er helt på linje med Katta her. Om man skal være så livende redd for å komme med en kommentar til noen som har det vondt, sliter med noe, har fått baby, har mistet baby - u name hva som kan være vondt og slitsomt for noen, så blir det jaggu vanskelig å bry seg.

Noen vil ha gode ord, andre vil hugge hodet av deg for samme ordene - til slutt blir det til at ingen tør bry seg i frykt for å uforvarende skulle komme til å såre andre.

Jeg har også i min tid som mor til Lillemann, for ikke å snakke om etter å ha født ei lita jente som var død, fått min andel av velmente kommentarer. Nå sist fra svigerinna mi, da vi etter en lengre legesamtale, hvor vi foreldre i samråd med legen besluttet at Lillemann ikke skulle legges i respirator, når dagen kom - for legen trodde at nå var dagen nær... Og så reiser vi hjem til svigerinna mi for å hente Storebror som var blitt skysset dit i huj og hast - og hun spør hvordan det går... Så begynner jeg og gråte, og hvisker, så broren ikke skal høre, at vi nettopp har besluttet at det ikke blir respirator, for å si det slik.

Og hva sier så svigerinna mi: "Ja, det er vel det beste at han får slippe nå. Vi har sagt det ofte, vi - bror din og meg - at nå får vi inderlig håpe gutten ikke klarer kjempe seg gjennom denne stria."

Nå har jeg kanskje et panser tykkere enn en stridsvogn - og jeg har kanskje beina for godt plassert på jorda. Hadde jeg vært skjørere, hadde jeg skjelt dama ut etter noter. Det er da en forferdelig ting å si til noen som nettopp har tatt en slik beslutning om sitt eget barn.

Men vet du - svigerinna mi mente ikke noe vondt med det. Det var ikke sagt for å såre. Det var ærlige ord, fra en kvinne som har vært ute i sine vinterdager sjøl - og det var sagt, ut fra tanke på en liten kropp, som var/er veldig, veldig sliten - har vondt og som har kjempet som ville f. Hun ville det beste for Lillemann - og hun ville det beste for oss, på sikt.

Men jeg kunne altså valgt å se bort i fra at hun faktisk mente det godt, på sin ærlige, om enn brutale måte. I stedet valgte jeg å ta det som det var.

Noen ganger må man nesten våge å ta "godsidebrillene" på når folk kommer med fraser. I hvertfall velger jeg det - for ellers syns jeg min verden hadde blitt for jævlig kald.

(Og ps. jaggu klarte Lillemann å lure legene enda en gang. )

Jeg er så glad for at Lillemann er en fighter, Inagh!

Å møte mennesker i vanskelige situasjoner taus som en østers sårer ofte mye mer en om man lirer ut av seg mer eller mindre heldige kommentarer. Selv om det ikke nødvendigvis blir godt mottatt der og da så klarer de fleste etter en stund å se at det ikke var vondt ment.

Ja, det er jeg enig med deg i, Fryd - de som har såret meg mest, er venninner - som jeg trodde var venninner - og som bare rett og slett har kuttet all kontakt med meg, etter at vi fikk Lillemann.

På den lyse siden - de som er igjen nå, vet vi er virkelige - ekte venner.

Inagh skrev:

På den lyse siden - de som er igjen nå, vet vi er virkelige - ekte venner.

Nettopp. For fem år siden hadde jeg mange flere venner enn nå, men nå er jeg i tillegg fullstendig trygg på at de vi har er fantastiske.