Har du blitt kalt "pen" noen gang?

Jeg er også penere enn jeg var da jeg var 20. På 90-tallet hadde jeg ikke noe dreis på håret og var aldri fornøyd. Penhet er jo ikke basert på hår, men jeg synes nå selv at håret er bra og jeg bruker ørlite mer sminke enn da jeg var yngre. I 20-årene brukte jeg ikke mascara en gang.

Ja. Stadig vekk, egentlig. Mannen sier slikt daglig, og helst hvis jeg er fryktelig bustete eller nettopp har våknet og er fullstendg usminket. Det er fint. Jeg sier også til barna mine at de er vakre. De er jo det.

Det er ganske lett å merke om ukjente folk komplimenterer utseendet pga. baktanker, eller om det er ærlig ment. Jeg husker fortsatt den litt eldre mannen som sa til meg en dag vi hadde sittet på samme kafé i noen timer (men ved forskjellig bord) at han synes jeg hadde slik en vakker nese. Nesa mi var vel den jeg hadde mest komplekser for av alt i den tiden, de forsvant som dugg for solen.

Ja, men jeg blir gladere om noen kaller meg morsom, snill eller smart. 🙂

Ja. Mange ganger i voksen alder, og det er skikkelig barnslig godt hver gang. Opplevelsene fra ungdomstida sitter sabla godt i, altså.

Jeg har blitt kalt pen noen ganger, men føler folk kanskje sier det for å være snill.

Crimina: Jeg mener at jeg har sett bilde av deg her inne, og jeg tror faktisk ikke det er derfor.

Jeg har hørt d flere ganger, men det er ikke alltid det har vært bare positivt-som den gangen jeg studerte fysikk og matte på universitetet. Det var en som sa at jeg som var pen kunne umulig ha noe der og gjøre! Jeg blir fortsatt sur når jeg tenker på det!

Toffskij skrev:

Men det er jo charmig som helvete som kan brukes til noe.

Jepp. Det holder fint i møte med tidens tann.

Ja, det har jeg. Men jeg føler vel ikke at jeg er spesielt pen.
Jeg kan ikke huske at jeg var på topp 3 listene på skolen heller.

Ja, det har jeg. Både som ung og som voksen og det er alltid hyggelig å høre.
Noen topp 3 liste husker jeg ikke.

Ja, jeg har vel egentlig det.

Drømmemannen sier det hver eneste dag. Jeg tror jammen han mener det også. Mamma sa det ofte til meg da jeg var liten, og jeg trodde på alt mamma sa, dermed følte jeg meg pen også. Det var riktig fint å gå rundt og føle seg pen og flott og verdsatt.
Venner og familie er glade i meg og sier at jeg er pen, og menn som har forsøkt å sjekke meg opp har selvsagt sagt det, men rent objektivt sett har jeg nok et høyst allminnelig utseende.

Mannen sa seinest i dag at jeg er vakker. Skjønt "deilig" er vel det han oftest sier.

Jeg har fått høre deilig langt oftere enn pen. Jeg har egentlig aldri tatt deilig-greiene som et kompliment, snarer blitt litt fornærmet.

Ofte da jeg var yngre, ikke så ofte nå. Det har vel noe med alder å gjøre.
Derimot er det sjelden noen har kallt meg søt. De gangene noen har sagt søt til meg, har jeg takket pent for det, men jeg føler ikke at jeg noen gang har vært i søtkategorien.

Tja. Jeg går vel mer som sjarmerende og søt, men er blitt kalt pen. Mest av venner og av fulle folk. Jeg kan lett drikkes pen, nemlig

Ja, nokså mange ganger.
Men aller mest blir jeg kalt søt.

Familie og kjærester har selvsagt sagt det, ellers har jeg vel hørt det noen ganger. Pen er vel ikke et ord som beskriver meg akkurat, jeg ser i hvert fall ikke alminnelig ut- og dette er hverken ment spesielt positiv eller negativ.

Jeg har en datter som synes hun er veldig pen (noe hun jo selvsagt er også ) og selv om det er litt rart å høre at hun sier det om seg selv er jeg veldig glad for at hun synes det.

Ellers sier jeg ganske ofte til folk at de er pene. Jeg synes det er mange mennesker rundt omkring som er pene, og det er jo hyggelig å fortelle dem det!

Mannen min er flink til å gi komplimenter både på utseende og annet. Setter veldig stor pris på det, for jeg vet det er oppriktig. Men det aller peneste komlimentet jeg har fått har jeg fått av en kompis. Han fortalte meg en gang at han syntes det var vanskelig å finne seg dame, han var nemlig så kresen. Han ville ha en som var som meg, både pen og smart på en gang. Den tok jeg med meg og gjemte i hjertet!

Olympia skrev:

Familie og kjærester har selvsagt sagt det, ellers har jeg vel hørt det noen ganger. Pen er vel ikke et ord som beskriver meg akkurat, jeg ser i hvert fall ikke alminnelig ut- og dette er hverken ment spesielt positiv eller negativ.

Jeg har en datter som synes hun er veldig pen (noe hun jo selvsagt er også ) og selv om det er litt rart å høre at hun sier det om seg selv er jeg veldig glad for at hun synes det.

Ellers sier jeg ganske ofte til folk at de er pene. Jeg synes det er mange mennesker rundt omkring som er pene, og det er jo hyggelig å fortelle dem det!

"Ikke alminnelig" blir liksom litt ... understatement, når man ser på avataren.