Nedover- eller bortoverski?

Jeg er vel ikke særlig glad i hverken bortover eller nedoverski, jeg syns derimot sparken er et undervurdert fremkomstmiddel.
Jeg skulle kysset den svensken som fant opp sparken.

komo skrev:

Har i alle år vært mest fan av alpint.
Henger sikkert igjen fra alle langrennsturene jeg ble dratt på i oppveksten, så da jeg ble "voksen" nok til bestemme selv ble det nesten bare alpint.

Som jeg skulle sagt det selv. Men så gikk kneet i et fall i bakken, og siden har jeg ikke kunnet stå på ski. Derfor forsøker jeg nå å bli mer entusiastisk, og få familien min entusiastisk (værre) for langrenn.

Ingenting er som lysløype når skiene er riktig smurt!

Gi meg en borg, så er jeg fornøyd.

Hvis jeg blir nødt å velge mellom dem så velger jeg bortoverski. Helst ønsker jeg å slippe. Vannski går greit. Jeg har hatt ski på beina 4 ganger i løpet av de siste 15 årene. 2 av de gangene var i februar i år. Vi bor like ved kilometervis med lysløyper. Det er slalombakker 15 min kjøring herfra. Jeg har virkelig prøvd å innstille meg på å like ski, men så langt har jeg ikke lykkes.

Sparken og akebrettet er mine gode venner.

Jeg hadde helt sperre av langrennski fra jeg var ca 15 til jeg var ca noenogtjue…mine foreldre var "fanatiske" langrennsmennesker og det var aldri en unnskyldning som holdt for å slippe lange bortoverturer på vidda. Når vi var på hytta ville jeg helst lese bok inne eller hoppe i snøen fra taket. I tillegg holdt jeg på å dø av snørr og tårer etter klubbmesterskap i veldig tidlige år.
Men lysten kom sakte, men sikkert tilbake, og nå foretrekker jeg nok langrennskiene. Jeg begynte på slalom sent i tenårene og har stått så sporadisk etterpå at jeg føler meg veldig nybegynner hver gang jeg kommer i bakken. Det er veldig gøy, men det blir litt nervøst. Hadde jeg fått litt flere turer hvert eneste år, så tror jeg det hadde blitt litt mer likt.
De siste årene har vi hatt små barn, så det har ikke blitt veldig lange turer, men er litt stolt av en lengre tur opp og ned lange bakker på Beitostølen ifjor 7 mnd gravid med minstemann.

Ja takk begge deler!

Elsker å boltre meg i bakken på telemark eller alpinski, elsker å slite meg opp på en topp for å få sinnsyk utsikt og rå utforkjøring, elsker å gå lange turer med tung sekk sammen med gode venner, for på kvelden å komme fram til ei koie eller hytte, fyre i ovnen, ta meg ei kald øl og spise god mat. Elsker å ta en treningstur i bymarka med badstu og kveldsmat på studenterhytta etterpå, elsker påsketurene med svigerfamilien med barn i alle aldre: gå et par kilometer, lage bål, drikke kakao, bygge hoppbakke, ake på søppelsekker, ha snøballkrig ...

Kan vel oppsummere kort med at jeg gleder meg alvorlig til vinteren!

Her kommer vintern, her kommer den kalde fine tida! :Synger:

Jeg foretrekker egentlig at skiene står trygt plassert på uteboden jeg.

Koma skrev:

Min ambisjon for Snuppa er at hun skal få starte med langrenn i flere år for å lære og gå på ski ordentlig før det blir noe slalom på henne. Jeg tror litt på at det er greit å beherske bortoverski for å få balanse og elementær teknikk før man begynner i bakken. Men det kan hende jeg må sloss litt der, for mannen er en racer i slalombakken og ville sikkert tatt henne med på nedoverski i år allerede hvis han fikk lov.

Tror kanskje det er en myte, går vel heller litt på motivasjonen til det enkelte barnet. Jeg trodde også at det var lurt å vente med slalom.
Vi startet med langrenn for barna før vi begynte med slalom, men opplevde at de ble bedre i langrenn etter de begynte med slalom.
De to største begynte med slalom da de var 6 og 4.5 år gamle.
Minstemann begynte med slalom i fjor, han var da 3.5 år.(Ingen av oss orket å vente lenger, kjedelig å gå rundt med akebrett mens de andre kjørte).

Vi går en travel, men også veldig koselig tid i møte, mye utsyr som skal på plass puh...:o