Nødutganger på hotell

Leser du kartet over nødutganger når du kommer inn på hotellrommet?

Og går du en runde for å se med egne øyne hvor rømningsveiene går?

For om det noen gang skulle begynne å brenne når du er der, er det veldig stor mulighet for at korridorene er så mørklagt av røyk at du ikke kan se hverken dører eller exit-skilt.

Mannen mener jeg er hysterisk når jeg alltid studerer nødplanene og går en runde i etasjen vi har rom. Men jeg synes ikke selv det er å være hysterisk. Det er å være fornuftig og føre var.

Jeg gjør det samme om vi er på skip. Og jeg passer alltid på å lære meg mer enn én vei.

Nei, det gjør jeg aldri.
Men jeg tenker alltid etter sengetid at jeg burde ha gjort det.

Jeg studerer alltid kartet. Jeg går ikke alltid en runde, men jeg pleier å sjekke at jeg faktisk vet hvor nødutgangene som jeg ser på kartet er, og jeg prøver "lære meg" i alle fall den mest opplagte av dem.

Jeg leser alltid "kartet" ja og ser meg om. Godt innlært hjemmefra gitt.

Ja, jeg sjekker kartet - og jeg pleier å velge meg en vei sånn at jeg er forberedt hvis det skulle oppstå noe. Imidlertid sjekker jeg ikke om nødutgangene faktisk fungerer, noe de dessverre ofte ikke gjør - men det orker jeg ikke å tenke på, for da blir jeg gal.

Jeg har opptil flere ganger gitt beskjed i resepsjonen om blokkerte nødutganger.

Jeg leser alltid kartet over nødutgangene og ser i praksis hvor de er. Legger også merke til hvilken vei døren slår og hvilken vei dørhåndtaket er. Kan jo være man må føle seg frem til utgangen. Hvis jeg er ombord i skip så har jeg i tillegg med en liten lommelykt og egen røykvarsler. Har til og med vurdert å kjøpe evakueringshette.

Ser at jeg kanskje er "yrkeskadet" siden jeg jobber i et firma som tar dette veldig seriøst og forventer at de ansatte tenker sikkerhet.

Jeg titter på kartet, og registrerer hvor nødutgangen er, men jeg gjør ikke noe veldig intensivt kartleggingsarbeid. Når vi er på båt sjekker alltid mannen nøye, og tar seg en runde for å se hvor det er.

Ja, jeg sjekker alltid kart og gjør meg kjent med rømningsveier. En gang fikk vi rom til de store på ene sida av branndør og oss voksne og minste på andre sida. Døra ville automatisk lukkes og være låst ved alarm. Vi måtte da få andre rom. Jeg hadde ikke fått sjelefred med en slik løsning.

Jeg sjekker alltid rømningsvei ja, både på hotell og båt.
På fly teller jeg antall seterader til nærmeste nødutgang.

Pasta skrev:

Nei, det gjør jeg aldri.
Men jeg tenker alltid etter sengetid at jeg burde ha gjort det.

Jepp, sånn er det med meg også. Så nei, jeg synes ikke det er hysterisk, en helt grei ting å gjøre. Better safe than sorry osv. Hvis det først skulle brenne, var det jo for jævlig om man ikke visste veien ut.

Ja det gjør jeg bestandig. Glemmer aldri den gangen noen venninner og jeg tok båt fra Bergen til Færøyene for å dra på sommerskole og bodde i noen grufulle kahytter helt i bunnen av båten. Da var vi bare 16-17 år, men syntes det var helt forferdelig og sjekket nødutganger. Vi fant aldri noen nødutganger uansett hvilken vei vi gikk for å følge pilene som liksom skulle vise veien, så vi endte med å sove ute på dekk i soveposene våre. Så etter den gangen sjekkes nødutganger og andre rømningsveier som kan være aktuelle på både båt og hotell.

Jeg sjekker alltid kartet, men er ikke flink til å sjekke at nødutgangen er der de skal være, og at de er tilgjengelig.
Vi ble faktisk sterkt oppfordret til å gjøre akkurat det av instruktøren på brannvernkurset vi hadde på jobb nylig.

Jeg sjekker alltid nødutgangene på hotell ja. Eller, sjekker er å ta i litt. Jeg registrerer hvor de er, og forklarer ungene.

Båt kjører jeg ikke.

Ja jeg sjekker og studerer kart. Jeg har opplevd å ha soverom i 13 etasje når brannalarmen gikk midt på natta. Det var mørkt, vått og kaldt gitt (sprinkleranlegget funket i det minste).

Også har jeg lært at man ikke sover naken eller i bare trusa når man er på fremmede steder.

Jeg sjekker allltid hvor nødutgangene er, og synes ikke HI høres hysterisk ut. Jeg hadde følt meg veldig trygg på reise med HI!

HI er veldig fin å reise med.

Eg sjekker alltid kartet, og viss ikkje nødutgangen er innlysande, tar eg ein runde og sjekker kor han er.

Leser du kartet over nødutganger når du kommer inn på hotellrommet? Ja

Og går du en runde for å se med egne øyne hvor rømningsveiene går?
Ja

Jeg gjør det samme om vi er på skip. Og jeg passer alltid på å lære meg mer enn én vei.
Samme her.

Vi har også brannslukningsapparat på soverommet, brannstiger utenfor vinduene her hjemme, lommelykter i nattbordsskuffen og seriekoblede gass/brann/røykvarslere.

Kall meg gjerne hysterisk, men dette er noe jeg ikke går rundt og er redd for eller tenker på i det daglige at skal skje, men jeg liker å vite at jeg er forberedt dersom noe skulle inntreffe. Vi har sett nabohus stå nedbrent til grunnmuren med omkomne i hus - så ja, jeg liker å ha "kontroll" på enkle ting som tar meg 3 minutter å sjekke.

Jeg sjekker alltid. Min onkel, som var sjømann, insisterte på at dette var noe vi SKULLE gjøre.