Hvorfor er vi så sure og negative og smålige?

Og med vi mener jeg nordmenn og med nordmenn mener jeg de ganske mange som uttaler seg i kommentarfeltene om dagsaktuelle temaer.

Nå er det kongen som forarget. Talen har han ikke skrevet selv og det han sier er rosenrødt, politisk korrekt og svada. Det å ha en konge som sier at a) vi som bor i dette landet er forskjellige og b) det er fint med verdiene tillit og raushet i samfunnet er altså meget provoserende og nærmest uholdbart.

Hva er det med oss? Hvorfor er vi så kyniske og negative og kjipe? Er vi barneoppdragelse gone wrong? Er vi den bortskjemte femåringen som har fått og fått og nå er vi sure fordi mamma har sagt at det kommer et annet barn på besøk og kanskje han nå få lov til å låne én av de 27452 lekene litt?

Politikk til side (hvordan skal vi løse flyktningkrisen, hvem og hvor mange kan best hjelpes hvor) - hvordan har der gått så galt med oss som som folk i verden har fått den tryggeste og stødigste oppveksten av moder Norge? Hvorfor har vi ingenying å dele og hvorfor er mistenkeliggjøring og kynisme blitt de egenskapene vi er stoltest av og raushet og tillit blitt noe puteflaut og usmart?

Jeg synes ikke vi framstår som er dugelig folkeferd i verden og jeg er lei meg for det.

Pebbles skrev:

Jeg synes ikke vi framstår som er dugelig folkeferd i verden og jeg er lei meg for det.

Helt enig. Mye sykere enn resten av verden er vi også.

Helt enig. Vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg er en enkel sjel og vil at alle skal være snille mot hverandre. 🙁

Er det det generelle inntrykket ditt? Min Facebook-feed har vært stappfull av folk som har delt kongens tale og skrytt hemningsløst av den, med , og det som mer er. og det er på ingen måte bare royalistene som har ytret seg positivt.

For min del syns jeg talen hans var aldeles fantastisk.

Jeg synes talen til kongen var mer viktig enn bra, som i at den sikkert ikke ville blitt sett på som bra om den ble holdt av meg eller deg, men nå var det rette ord på rett sted. Jeg har også sett mer godord om talen enn klaging, men på generelt grunnlag er jeg enig med Pebbles i at det er mye sutring og klaging her i landet.

Teofelia skrev:

Er det det generelle inntrykket ditt? Min Facebook-feed har vært stappfull av folk som har delt kongens tale og skrytt hemningsløst av den, med , og det som mer er. og det er på ingen måte bare royalistene som har ytret seg positivt.

For min del syns jeg talen hans var aldeles fantastisk.

Nei, det er ikke det generelle inntrykket mitt når det gjelder egen FB-vegg og omgangskrets. Det er derfor jeg innleder med å skrive at det er kommentarfelt-tankegodset jeg blir nedstemt av. Det er mange, mange som skriver der med de holdningene jeg beskriver.

Så det er de andre som er sure, smålige og negative altså?

Bittelite rikt oljeland, en prikk på verdenskartet. UNICEF bekrefter at aldri før i historien har det vært flere barn på flukt i verden. Samtidig i Norge: Vi har en regjering som skryter av at aldri før har det kommet færre asylsøkere i Norge. Jeg må noen ganger klype meg selv i armen for å ta innover meg tidene vi lever i, alle kontrastene og paradoksene.

Det finnes ikke lenger politisk lederskap, med unntak av Merkel (av alle!) som snakker om humanisme og moralsk ansvar for mennesker i nød (moralsk kompass i dag = politisk selvmord).

Reaksjonen på Kongens tale er typisk for vår tid - kynismen tar overhånd og alle som snakker slik er naive, dumme eller enda verre: godhetsposører.

Jeg må ha helt andre venner enn dere på Facebook. Det er ikke sutringen som plager meg, men all denne påtvugne positiviteten, samme hva slags dritt som foregår. Alt er ikke fint, alt går ikke bra, og ting blir ikke bedre selv om folk smiler mer.

Teofelia skrev:

Så det er de andre som er sure, smålige og negative altså?

Ja, Teofelia, det er mange i kommentarfeltene som er sure, smålige og negative.

Hvorfor humrer du? Er det fordi du vil gjøre et poeng ut av at jeg tenker at jeg er grei og andre er dumme? For det er altså ikke poenget mitt. Mange er greie og kloke, og langt greiere og klokere enn meg. Holdningene jeg snakker om er et samfunnsproblem som gjør meg trist og jeg har behov for en samtale rundt det. Det gjør meg nedstemt og motløs, og det ønsker jeg egentlig ikke å være.

Jepp, Lisa.

Pebbles skrev:

Ja, Teofelia, det er mange i kommentarfeltene som er sure, smålige og negative.

Det er det absolutt. Jeg tenker at svært mange av disse nettkrigerne er folk som (i norsk sammenheng) ikke har så mye og som er generelt rasende over det og som absolutt ikke har lyst at fremmede skal komme her og true velferden de tar i mot. Grunnen til at jeg tar frem det er at de kommer spesielt frem i asyl/flyktningedebatter.

Det er jo lett å dele for sånne som meg som har trygg og greit betalt jobb, kjipere dersom man er på bånn av den sosiale stigen.

Niobe skrev:

Jeg må ha helt andre venner enn dere på Facebook. Det er ikke sutringen som plager meg, men all denne påtvugne positiviteten, samme hva slags dritt som foregår. Alt er ikke fint, alt går ikke bra, og ting blir ikke bedre selv om folk smiler mer.

Det er helt sant det. Men jeg tror mange føler behov for å være en motvekt til all overdimensjonert svartmaling. Den fella kan jeg gå i selv. Og det er nok ikke det klokeste, for det gjør på en måte at ytterpunktene dominerer og nyansene forsvinner litt.

Esme skrev:

Det er det absolutt. Jeg tenker at svært mange av disse nettkrigerne er folk som (i norsk sammenheng) ikke har så mye og som er generelt rasende over det og som absolutt ikke har lyst at fremmede skal komme her og true velferden de tar i mot. Grunnen til at jeg tar frem det er at de kommer spesielt frem i asyl/flyktningedebatter.

Det er jo lett å dele for sånne som meg som har trygg og greit betalt jobb, kjipere dersom man er på bånn av den sosiale stigen.

Det er ikke vanskelig å forstå mekanismene rundt at folk som har lite og er skuffet over livet kanaliserer frustrasjonen og avmakt i kommentarfelt. Men jeg tror ikke det utelukkende er denne gruppen som har kastet seg på bølgen. Mange i jobb og med ting på stell er også sikre på at alt vil gå rett vest om vi ikke er lure nok til å stenge Norge. De uttrykker seg kanskje på mer diplomatisk vis, men det er mistenksomhet er smart og raushet er dumt som er budskapet. Det er fint og lurt å være informert og realitetsorientert, men jeg blir sliten av all kynismen.

Igjen, det er ikke politisk uenighet som er plagsomt. Men når det blir helt feil for mange at kongen anerkjenner mangfoldet vårt og oppmuntrer til fellesskap, så blir ånden så stusslig.

Men, altså, dere må gjerne fortelle meg at jeg tar feil. Kanskje er det ganske få som roper høyt.

Esme skrev:

Jeg tenker at svært mange av disse nettkrigerne er folk som (i norsk sammenheng) ikke har så mye og som er generelt rasende over det og som absolutt ikke har lyst at fremmede skal komme her og true velferden de tar i mot. Grunnen til at jeg tar frem det er at de kommer spesielt frem i asyl/flyktningedebatter.

Det er jo lett å dele for sånne som meg som har trygg og greit betalt jobb, kjipere dersom man er på bånn av den sosiale stigen.

Sånn tenker jeg også.

Jeg har inntrykk av at nordmenn flest er hyggelige, blide og positive. Altså bortsett fra disse som av ulike årsaker bedriver tiden med å skrive sure kommentarer på diverse nettsider.

Jeg innbiller meg at det hele begynner med at man slutter å si "nei takk" på en hyggelig måte, når de som jobber på kiwi spør om man vil ha pose eller kvittering. Og går over til å si "nei" på en utrivelig måte, eller ikke svarer i det hele tatt.

Jeg tror også at nordmenn flest er hyggelige - jeg tror at folk flest er hyggelig og greie. Men synes dere ikke at det gufser litt kaldt rund hushjørnene sånn rent medmenneskelig i Norge nå? Frykt for at landet vårt er/skal bli utrygt får fram mistenksomhet og hat og gjør det mer utrivelig og også utrygt for enkelte innvandrergrupper og det er plutselig greit å spekulere veldig negativt om hele grupper mennesker.

I England stormer det godt nå. Det har blitt begått hatdrap mot en mann fra Polen og folk fra Polen generelt møter mye åpenlys hets. Dette er bølger etter Brexit. I Norge er det stort sett fredelig å leve, men jeg tror på ingen måte at ord er ufarlige, og all mistenksomheten mot innvandrere generelt er jeg redd vil føre til handling i større grad her også. Grensen for hva som er akseptablet forskyves. Grupper av folk dehumaniseres og det er farlig.

Når krybben er tom bites hestene - men det jeg synes er foruroligende er at her i Norge er krybben langt fra tom, den er ganske så velfylt - og likevel har hestene begynt å bites. Det er kanskje ikke deg og meg og noen vi kjenner som står for bitingen, men det skjer.

Jeg tror faktisk de fleste gufsene er kraftig opphauset i media. Det skjer fra begge sider, egentlig. Ene siden fremstiller det som om det er millioner av flyktninger på vei over riksgrensen, og andre siden tror tilsvarende antall raver illsinte rundt i gatene og tror de er Odins soldater.

Niobe skrev:

Jeg tror faktisk de fleste gufsene er kraftig opphauset i media. Det skjer fra begge sider, egentlig. Ene siden fremstiller det som om det er millioner av flyktninger på vei over riksgrensen, og andre siden tror tilsvarende antall raver illsinte rundt i gatene og tror de er Odins soldater.

Inntrykket mitt er ikke først og fremst fra medieoppslag - men fra det folk skriver selv. Men det er klart, folk som har mye negativt på hjertet øser gjerne ut av seg i kommentarfelt, mens folk som er mer positivt eller fredelig innstilt ikke skriver særlig mye. Dette vet jeg jo. Men du synes ikke klimaet i landet har forandret seg, Niobe? Det synes jeg. Det gjør meg urolig. Jeg tror også at opphausingen du nevner bidrar til at vi ikke nødvendigvis har de mest hensiktsmessige samfunnsdebattene. Jeg skulle ønske vi ikke kommuniserte som om vi var i en gedigen krise når vi ikke er det. Andre land er i krise - men ikke Norge.

Det er jo i så fall medieoppslagene som skaper krisestemningen. Jeg vet ikke om jeg synes klimaet har forandret seg, men jeg ser at man får stadig flere stemmer ut i det offentlige. Det er jo aldeles ikke sjarmerende, men jeg for min del vil heller se grumset. Det har alltid eksistert, avdukingen gjør det hvertfall lettere å styre unna. Det jeg tror er viktig er at vi ikke gir med en sterkere stemme enn de har.