Hvor mye betaler dere totalt på billån i måneden?

Anne C skrev:

Jeg synes det er rart at folk synes det er greit å kjøre en bil som har gått over 200 000 km. Det er jo for så vidt fint og, for da fikk vi solgt den gamle bilen vår som hadde gått 170 000 km. Men som jeg altså ikke ville kjøre lenger, for det var for mye med den hele tiden. Det ble jo bare mer og mer jo lenger den hadde gått.

Rart? Det koster litt å reparere på gamle biler, ja, men det koster jaggu å kjøpe ny også og ikke alle har råd til det. Det er jo dessuten stor forskjell på biler når det gjelder hvor mye reparasjoner det blir. 200 000 km alene er for meg ikke grunn god nok til å skifte bil.

på Chablis her.

Jeg ville vært mer skeptisk til å kjøpe en bruktbil som har gått 200 000 enn å ha en bil gjennom en større del av dens liv og opptil 200 000 km - da vet jeg hvordan den er blitt behandlet, vedlikeholdt osv.

Avatar skrev:

Ja, betaler man ned like mye som man ville gjort så er det jo lønnsomt, men jeg innbilte meg liksom at folk tok det på huset for å få lavere månedskostnad (i hvert fall det jeg hører rundt omkring..).

Hvis man tar det som et eget lån med pant i boligen, er det lønnsomt. Hvis man har nedbetalingstid tilsvarende et "normalt" billån med panti bilen, f.eks over fem år. Men - det er som sagt en fordel at man har god sikkerhet i boligen, for hvis det skjer noe uforutsett, og man trenger den sikkerheten til seve boligen, kan man ikke flytte sikkerheten over til å ta pant i bilen. Det må gjøres ved selve kjøpet.

mrc skrev:

Jeg ville vært mer skeptisk til å kjøpe en bruktbil som har gått 200 000 enn å ha en bil gjennom en større del av dens liv og opptil 200 000 km - da vet jeg hvordan den er blitt behandlet, vedlikeholdt osv.

Bilen jeg kjøpte ny og kjørte daglig til den hadde gått 170 000 kjente jeg ut og inn. Jeg kunne fint kjørt den enda lenger. Men jeg ville aldri kjøpt en bil som hadde gått så langt. Med samme begrunnlese som mrc.

Chablis skrev:

Det er ikke alle som har råd til å kjøpe ny bil eller som ønsker å bruke masse penger på ny bil for den del.
Vå bil har snart gått 200 000,(2002 modell.) vi har særdeles lite reperasjoner på den, den går som ei klokke. Den har vi tenkt å kjøre til den stopper for godt, først da blir det ny bil.
Jeg synes det er rart at man ikke skjønner at ikke alle vil/har råd å bruke masse penger på bil. Jeg ser hvertfall ingen grunn til å skifte ut en bil som fungerer supet og som vi har lite trøbbel med.

Vi har aldri brukt mye penger på bil, og kommer aldri til å gjøre det heller. Men det å kjøpe en 10 år gammel bil som har gått over 200 000 ville jeg aldri gjort. Man aner jo ikke noe om hva har skjedd med den bilen på de 200 000 km.

I denne tråden virker det som de fleste kjøper gamle biler til under 50 000 kr, og det er det jeg ikke skjønner. Med mindre man er heldig å finner en gammel, billig bil som har gått kort.

Og ja, jeg skjønner at ikke alle har råd til, eller ønsker å kjøpe dyre biler.

Tja, bilen jeg bruker som arbeidsbil til daglig har gått 320 000 og er fra 98.
Kjøpte den for 19K for 3 år siden og har vel spandert på den 6-7 000 i deler siden.
Hadde jeg tatt disse reparasjonene på verksted hadde det kanskje kostet 15 - 20 000 ekstra, men selv det er jo ikke akkurat ille.
Innkjøp og vedlikehold av bil siste 3 år ville da ha vært ca 45 000,-
15 000,- inklusive innkjøp av bilen er jo en brøkdel av rent verditap på en ny bil.

Nå skal det sies at jeg har sinnsykt dårlig erfaring med den gamle bilen vår. Ikke var den så gammel heller, 2004-modell.

Vi har hatt veldig veldig mange biler opp igjennom. Hadde gamle biler da vi ble sammen, for da hadde vi dårlig råd (studerte begge to). Brukt uendelig mye penger på reparasjoner. Da vi begynte å kjøpe nye biler sluttet vi også å få uforutsette utgifter i bil. Må også si at det føles veldig mye bedre å kjøre en ny og sikker bil, enn de gamle haugene vi hadde en gang i tiden. For oss (spes sambo) er bil ganske viktig. Vi bruker de hver eneste dag, og barna er alltid med.

Vi har en opel astra 98 modell som har gått dritlangt rett og slett. Den har vi hatt i nesten fem år og kjøpt for 20 000 av min far. Den kommer vi til å ha til den er brukt opp. Vi har brukt utrolig lite penger på bil og den bruker mindre på mila enn mine søskens nyere, men større biler. Jeg har inntrykk av at veldig mange har veldig store biler og selv om de bruker mindre drivstoff enn biler av den størrelsen som er eldre så bruker de allikevel mer enn vår som er mindre. I tillegg til nyproduksjonsforurensingen knyttet til hyppigere skifte. Det er dessuten ikke alltid at de store bilene gjør det bedre i sikkerhetstester enn litt mindre.

Jeg regner med vi snart må bytte den ut, men vi kommer nok ikke til å kjøpe oss bil over hundre tusen nå heller.

vixen skrev:

Vi har en opel astra 98 modell som har gått dritlangt rett og slett. Den har vi hatt i nesten fem år og kjøpt for 20 000 av min far. Den kommer vi til å ha til den er brukt opp. Vi har brukt utrolig lite penger på bil og den bruker mindre på mila enn mine søskens nyere, men større biler. Jeg har inntrykk av at veldig mange har veldig store biler og selv om de bruker mindre drivstoff enn biler av den størrelsen som er eldre så bruker de allikevel mer enn vår som er mindre. I tillegg til nyproduksjonsforurensingen knyttet til hyppigere skifte. Det er dessuten ikke alltid at de store bilene gjør det bedre i sikkerhetstester enn litt mindre.

Jeg regner med vi snart må bytte den ut, men vi kommer nok ikke til å kjøpe oss bil over hundre tusen nå heller.

Fysikkens lover er tildels ganske greie når det gjelder lett vs. tung bil i kollisjon. Husk at EuroNCAP-resultatene er sett ut i fra hvordan bilen er opp i mot andre biler i samme segment. Man kan ikke sammenligne resultatene for en småbil og en mellomklassebil. Egenvekten er forskjellig - i krasjtesten krasjer den med sin egen vekt og resultatet kan bli en del forskjellig kontra å krasje med en bil som er noen hundre kilo tyngre i henhold til hvordan kreftene beveger seg mellom bilene - ved krasj vil den lettere bilen "stoppe opp" og videre presset i den andre retningen av den større bilen. Dette gjør at bilen utsettes for større påkjenninger enn bilen som fortsetter framover gjennom krasjen.

Men en eldre større bil trenger ikke være sikrere enn en nyere mindre bil. Her er det nok en del som fortsatt sitter og tror at deres gamle Volvo-er og Mercedeser er gode og trygge kontra å ha mindre nyere bil...

Vekt betyr også en del når det gjelder forbruket - og nyere biler er gjerne en del tyngre enn tilsvarende biler en god del år tilbake pga. utstyret.

Drivstofforbruk har mange faktorer. Ikke minst sjåføren og bruksmønster. Ser jeg bare på å kjøre de 5 milene fra Oslo og hjem kan jeg godt få bilen til å variere mellom 0,45 og 0,6 avhengig av hvordan jeg kjører - og det er mange som tykker hardere på gassen enn hva jeg gjør...

Gjennomsnittsbilen på det norske markedet har vel en "produksjonskostnad" på 5 tonn CO2. Sett ut i fra at en bensinbil fra f.eks. 1998 trolig vil ligge på over 200 gram per kilometer i praksis, så er det nødvendigvis ikke så lang tid før produksjonen av den nye bilen er "tjent inn" sett opp i mot en ny bil som i praksis kanskje ligger på 130 gram (f.eks. mange mellomklassebiler som ligger på rundt 100 gram nå, men som i praksis blir litt høyere). Nyere biler vil også kunne ha mindre utslipp på en del andre områder også - blant annet gjennom en mer effektiv forbrenning, mer effektive katalysatorer og hvis man snakker om dieselbiler bruken av partikkelfilter.

Da har man heller ikke tatt hensyn til at en eldre bil også har en del ekstra CO2-produksjon gjennom at det også trengs ytterligere deler osv.

gajamor skrev:

Det der kommer helt an på bilen. Vi hadde en periode to biler: en eldgammel toyota (1983) og en nyere audi (2000-tallet). Toyotaen gikk gjennom eukontrollen uten problemer hver gang, mens det alltid var noe som måtte fikses med audien. Vi måtte skifte viftereima på begge bilene samtidig: toyotaen kunne husbonden skifte selv (motoren der var så enkel at jeg nesten skulle klart det selv også) og delene kostet 295,- Audien måtte på verksted, og totalen ble ihvertfall ti ganger dyrere.

Jeg vil tippe ganske hardt at dette ikke er standarden for såpass gamle biler og at de aller, aller fleste bilene av den årsmodellen koster mer enn en noe nyere bil. Men betviler ikke at det finnes enkelte unntak.

trøtt skrev:

Jeg klarer ikke skjønne dette argumentet. Nyere biler taper seg ganske raskt i pris. Servicen man må følge pga garantien er svindyr. Vi har aldri vært i nærheten av å betale så mye reperasjoner på bilene vi har hatt som andre bruker kun på service. Tar du da med verditapet så er ny bil utrolig mye dyrere enn en eldre bil.

Jeg snakker ikke om helt nye biler, det kjøper vi aldri. Men det er gjennomsnitlig stor forskjell på en nyere bil og en bil til noen få tusenlapper i hva man kan forvente av verkstedutgifter.

mrc: Du leser meg litt med vrangbrillene nå og jeg blir sittende og lure på om det er med vilje eller ikke.

1) Vi bruker ikke 60 000,- årlig på reparasjoner.
2) Bilen jeg lenket til var et eksempel på hvilken type bil vi har nå. Å diskutere interøret og km på akkurat den bilen blir håpløst, så det gidder jeg ikke. Vår er verdt noe mer og er i en annen stand, men det er omtrent samme type.
3) At EU-kontrollen har sine begrensninger ligger vel det ordet "nogenlunde", som jeg brukte.

Men for all del. I denne tråden svarte jeg, som andre, hvordan det var i vår familie. Vi har ikke billån og vil heller ikke ha det. Ulemper og fordeler er det med begge deler. Den forrige minibussen vi hadde begynte å bli dyrere enn vi var komfortable med mtp. reparasjoner etterhvert, men før det hadde vi mange gode år med den også. Så da byttet vi. Nå begynner den vi har nå å bli noe av det samme, så vi bør snart begynne å spare til bytte. Og selvsagt har bilkyndighet i familien noe å si for hvilke avgjørelser vi tar. Det diskvalifiserer meg vel ikke fra å svare på et spørsmål om hvordan vi gjør det hos oss? Eller er vi ute etter å finne Det Eneste Rette Svaret her? I såfall har jeg misforstått. At vi bor relativt sentralt og nær kollektivtrafikk etc. har også noe å si for oss. Skal jeg ha en egen bil for meg, vil det også påvirke litt all den tid jeg ikke kan mekke bil. Men billån er uaktuelt okke som, så da må jeg finne andre løsninger.

I tillegg tror jeg vi rett og slett definerer "ha råd til" forskjellig. Mange tenker "hvor mye per måned?", mens det for oss er mer "hvor mye?". Og med den tankegangen vil behov for billån tilsi at det er en bil vi ikke har råd til. At du tenker annerledes er jo helt fair. For min del må du gjerne leve i en evig runddans med nye billån. For oss er det ikke greit.

Og igjen: Det opprinnelige svaret mitt var et svar på "hvordan er det mulig?", og beskrivelse av hvordan de jeg vet om som kjøper bil kontant gjør det. Og det er uvanlig. En nettbekjent kjøpte fabrikkny bil kontant her om dagen. Bilselgeren ble visst ganske satt ut da det kom frem at bilen skulle betales kontant. Jeg antar at det sier noe om hva som er normen.

Gamle biler som er pengesluk vil vel ingen ha. Gamle biler som er billige i drift og stabile er vel ikke noe å vits å bytte ut, for pengeverdien er lav, bruksverdien er stor.

Magica skrev:

Gamle biler som er pengesluk vil vel ingen ha. Gamle biler som er billige i drift og stabile er vel ikke noe å vits å bytte ut, for pengeverdien er lav, bruksverdien er stor.

Så enkelt kan det sies.

Bil er veldig viktig og en interesse for mange,mens vi er mest interessert i å bruke minst mulig tid og penger på bil. Det at vi har en bil som er akkurat stor nok, bruker lite nok bensin til at det er greit, har airbager og sikkerhetsutstyr som er ok, trenger lite reparasjoner og vedlikehold og generelt har kostet oss veldig lite er rett og slett topp for oss i den situasjonen vi har vært og er i. Vi kunne nok ha klart å betjene et stort billån, men ikke uten at det har gått på bekostning av andre ting. Tipper at neste gang vi kjøper bil så kommer det til å være en bil som er mellom 5-10 år et sted. Føler ikke at vi er uansvarlige på noe vis selv om vi ikke har en nyere bil.

I det siste har jeg hørt om mange som "kjører over evne" og sliter. Det som ofte skjer er at man for sent innser at det ikke går rundt, enten pga. noe nyoppstått eller fordi man har feilvurdert i utgangspunktet. Da sitter man gjerne igjen med en bil med heftelse/pant i for et langt større beløp enn det man kan få for den om man selger den. Klarer man ikke å spa opp mellomlegget er man ofte fanget med et billån man sliter med å betale måned ut og måned inn.

Jeg liker ikke tanken på å binde meg opp økonomisk på den måten til noe som synker så til de grader i verdi. Jeg liker ikke risikoen for å bli "stuck". Men jeg innser også at jeg har et annet "risikobarometer" enn andre.

Magica skrev:

Gamle biler som er pengesluk vil vel ingen ha. Gamle biler som er billige i drift og stabile er vel ikke noe å vits å bytte ut, for pengeverdien er lav, bruksverdien er stor.

Vi har en -97 modell uten lån og en 2009 modell. Vi har lån på 2009 modellen som vi nå betaler ekstra mye ned på for å få betalt den ned fort. har valgt å betale 8000,- i mnd på den.
Bilen kostet en del ny, både fordi det er en stor bil og den var ganske ny. De siste årene har vi hatt i snitt 30 000 i året i verkstedregninger på de gamle bilene våre (2 år hadde vi faktisk 80 000!!! ) og valgte derfor å kjøpe en ny, mer driftsikker bil. Håper på å få bakt denne inn i huslånet når huset er ferdigstilt i høst.

Vår dyreste erfaring er en 2006 modell BMV 525 st.v. Vi brukte 60.000,- på verksted i november og desember. Start og elektriske problemer. Ikke var problemene slutt heller. Nåværende eier er ikke fornøyd. Vi solgte med km stand 78.000.

Vårt billigste bilhold har vært ny Peugeot 307. Dessverre rommet den ikke to voksne, to små i bilstol og en dobbeltvogn med hardbag. Mulig vår neste bil også er Peugeot.

mrc skrev:

Fysikkens lover er tildels ganske greie når det gjelder lett vs. tung bil i kollisjon. Husk at EuroNCAP-resultatene er sett ut i fra hvordan bilen er opp i mot andre biler i samme segment. Man kan ikke sammenligne resultatene for en småbil og en mellomklassebil. Egenvekten er forskjellig - i krasjtesten krasjer den med sin egen vekt og resultatet kan bli en del forskjellig kontra å krasje med en bil som er noen hundre kilo tyngre i henhold til hvordan kreftene beveger seg mellom bilene - ved krasj vil den lettere bilen "stoppe opp" og videre presset i den andre retningen av den større bilen. Dette gjør at bilen utsettes for større påkjenninger enn bilen som fortsetter framover gjennom krasjen.

Tja...

http://www.youtube.com/watch?v=WJmiujKsU-E