Farvel, Salami!

For en fornøyelig dagblad-artikkel! Tenk å kunne ha sin egen lille grisunge en sommer, og så lære om både livets gang, slakting og mat-utnyttelse på en gang. Sikkert mer arbeid enn idyll, men likevel. Denne artikkelen ble jeg glad av!

http://www.dagbladet.no/mat/dette-skal-vaere-salami-sin-dag-hurra/60829574

Det var en veldig fin artikkel.

Det var en nydelig artikkel, fylt av respekt for dyret Salami var.

Og barn har så godt av å lære om hvor maten vi spiser kommer fra, og det også kjøttmaten. De behøver nødvendigvis ikke være vitne til at dyret blir slakta, om de ikke vil selv og er godt forberedt, men barn kan godt få vite at koteletten de spiser til middag en gang har vært en levende gris.

Jeg hadde to grupper med barnehagebarn på besøk da jeg hadde en halv gris hengende i min garasje. Jeg viste og forklarte om grisen og fortalte om hvordan han hadde hatt det da han levde og hvordan han ble slakta. (Økologisk gris som hadde levd et lykkelig gårdsliv ala Salami i artikkelen, og som sto med hodet i kraftforbøtta da bolten kom.) Ungene spurte og grov, og vi fikk en fin samtale om dyrevelferd og respekt for livet dyret lever og maten vi spiser, som vi høster av dyret. Dette begynner bli bortimot et år siden, men de største ungene husker det godt og kan spørre om grisen ennå.

Ganske likt det me gjorde i fjor. Bacon blei kost med og tulla med og når dagen kom, sto nasen godt nedi kraftfôret då det smalt. Merka aldri kva som skjedde. Og me fekk masse god mat.