Barnerom vegg i vegg med stue

Hei.

Ville dere hatt barnerommet som en "utvidelse" av stua, eller som et tydelig adskilt rom?

Ulempen med å ha det som en utvidelse er jo at barna eventuelt må gå gjennom stue/kjøkken for å komme til badet, og at det kan være støy fra tv på stua eller voksengjester som når inn til barnet.

Fordelen på sin side er jo at de kan leke på sitt eget rom og fortsatt oppleve at de er "på stua" uten at rotet nødvendigvis blir med inn på stua.

Tenker vel selv at tydelig adskilt barnerom er en fordel med litt eldre barn.

Ikke helt sikker på om jeg forstod spørsmålet, men i vårt hus er jeg glad for at barnerommene og stua befinner seg relativt langt fra hverandre. I hver sin etasje. Jeg hadde uansett foretrukket at de ikke måtte gjennom stua for å gå på badet.

Hei, og velkommen! Jeg ville aldri i verden hatt barnerom som jeg ikke kunne lukke døra til. For lyd begge veier. Og ungene er ikke SÅÅÅ store før de begynner å sette pris på å kunne lukke seg inne på rommet sitt innimellom.

Vi har soverommene i en annen etasje enn stue og kjøkken og er glad for det. Det ville føles veldig hemmende å ikke kunne ha på TV, ha besøk og snakke sammen eller le uten å tenke på om det kunne vekke barna, så jeg ville unngått barnerom så nært oppholdsrommene hvis jeg kunne. Jeg ser poenget med at barna kan ha lekene sine rett ved stua, men hvis det er viktig ville jeg heller hatt det som nettopp et lekerom og latt to av barna dele soverom et annet sted i huset.

Jeg bor i en ganske liten blokkleilighet og barnet mitt sover vegg i vegg med stua. Døren er åpen inn til rommet han sover på. Ser tv, har besøk, spiller piano, hører musikk osv. helt uten problemer. Skulle tro man ikke kunne ha barn i leilighet liksom...

Her er barnas soverom i en annen etasje, men de har et felles lekerom i forlengelsen av stua. Det er dør som kan lukkes, men den står ofte åpen. Når det er veldig rotete der inne, og vi får besøk, lukkes den. Vi har valgt å gjøre det slik foreløpig, og la tvillingene sove på samme rom inntil videre (de er 8 år), siden de synes det er greit selv. Senere vil en av dem få lekerommet ved stua til soverom.

Der vi bodde før, i leilighet i bygård, var kjøkken og stue ett stort, åpent rom, og det var dør til soverommene (til både voksne og barn) direkte fra kjøkkenområdet. Dør til badet like ved. Men vi bodde der bare da barna var veldig små. Eldste var 4 år da vi flyttet derfra, tvillingene var 1,5 og sov fortsatt på vårt soverom. Så da var det veldig praktisk.

Velkommen til forumet btw, presenter deg gjerne!

Selvsagt går det fint an. Men om jeg kunne velge, så hadde jeg ikke prioritert barnerom nær stua. Jeg ser flere ulemper enn fordeler.

Input skrev:

Jeg bor i en ganske liten blokkleilighet og barnet mitt sover vegg i vegg med stua. Døren er åpen inn til rommet han sover på. Ser tv, har besøk, spiller piano, hører musikk osv. helt uten problemer. Skulle tro man ikke kunne ha barn i leilighet liksom...

Jeg forsto det som at man tar vekk vegg i mellom stua og soverommet, som at det blir et eneste stort og avlangt rom.
Det ville aldri jeg ha hatt.
Vi bodde i blokk og hadde soverommet vårt vegg i vegg med stua, men adskilt med dør,
det funket helt fint og jeg ble aldri forstyrret av mannen som satt oppe og så på tv.

Niobe skrev:

Selvsagt går det fint an. Men om jeg kunne velge, så hadde jeg ikke prioritert barnerom nær stua. Jeg er flere ulemper enn fordeler.

Her hadde det vært helt uproblematisk for to av barna. De legger seg når de skal, og sovner umiddelbart (for den saks skyld kunne de sovet i stua). Ett av barna, derimot, bruker veldig lang tid på å sovne, blir forstyrret, og toger dessuten ut og inn av badet flere ganger i løpet av kvelden, før hun faller til ro. Så henne ville jeg ikke hatt nede ved stua.

Guttemammis skrev:

Jeg forsto det som at man tar vekk vegg i mellom stua og soverommet, som at det blir et eneste stort og avlangt rom.
Det ville aldri jeg ha hatt.

Nei, det ville ikke jeg heller, fordi soving er en privat greie for meg. Hadde følt det veldig ukomfortabelt om alle jeg har besøk av skulle kunne se barnet mitt sove. For poden hadde det nok gått fint, han legger seg innimellom på sofaen og blir båret inn i senga når jeg legger meg.

Nei, jeg ville hatt dør ja, men den kan jo være åpen hvis man vil. Skyvedør eventuelt.

Jeg syns det er helt uproblematisk om det er dør i mellom. Vi har selv nettopp vært på boligjakt og har sett på flere slike løsninger. Med små barn som ønsker å være en del av familiefellesskapet, men hvor man ikke nødvendigvis vil ha alle lekene på stua er det praktisk.

Takk for svar. Bor selv i en blokkleilighet i Oslo der man når to soverom, badet og felles stue/kjøkken fra en entre med garderobeplass ++. Synes dette er en praktisk løsning selv, men flere andre i blokka har valgt en løsning der soverommet ligger i enden av stua. Da må man gå gjennom stue og kjøkken (som er to separate rom) før man kommer til badet og inngangen til leiligheten.

Spør fordi jeg jobber med planløsninger til daglig, og ser at flere og flere leiligheter og hus bygges med adgang til hvertfall ett soverom rett fra stue/kjøkken. Ser ikke de store ulempene med dette med små barn, men vil tro at de ønsker å være for seg selv når de blir litt eldre.

Takk for tilbakemeldingene i alle fall.

Vi har alt på ett plan selv om vi har et hus, og storebror har rom vegg i vegg med stua, men med inngang gjennom gangen (har en gang som er selve soveromsfløyen, hvis man kan si det sånn. Inngang til alle soverom, yttergang, do og bad fra denne). Det fungerer helt greit, men jeg tenker det er ok nok at han ikke må gjennom stua for å gå på do. Ville ikke hatt akkurat det om jeg kunne velge. Ulempen med å ha ham så nær er selvsagt at han elsker å lytte til hva vi har på TV etc .

Vi har for øvrig barnas leker i stua mens de er små.

apan skrev:

Vi har for øvrig barnas leker i stua mens de er små.

Det har vi også. Det er like mye barnas hjem som vårt og de elsker å leke der vi er så det er helt naturlig at de har leker i stua.