Belønne barna for gode karakterer?

Dagbladet har i dag en historie om en far som slang med leppa og sa at datteren skulle få hans nye mercedes (til en verdi på over en halv million) dersom hun gikk ut av videregående med mer enn 20 stk karakteren 6.

Faren har valgt å stå for det han sa, og i dag er det mange søte artikler om dette i norske aviser. I den forbindelse, så har jeg begynt å tenke litt på dette med belønning for karakterer. Jeg var veldig misunnelig på venninner som fikk penger av foreldrene for gode karakterer. Men, er det egentlig en god gulrot?

DM skrev:

Dagbladet har i dag en historie om en far som slang med leppa og sa at datteren skulle få hans nye mercedes (til en verdi på over en halv million) dersom hun gikk ut av videregående med mer enn 20 stk karakteren 6.

Faren har valgt å stå for det han sa, og i dag er det mange søte artikler om dette i norske aviser. I den forbindelse, så har jeg begynt å tenke litt på dette med belønning for karakterer. Jeg var veldig misunnelig på venninner som fikk penger av foreldrene for gode karakterer. Men, er det egentlig en god gulrot?

Jeg mener vi hadde en diskusjon rundt dette for et års tid siden?

Jeg opplevde ikke akkurat noe så voldsomt, men jeg fikk en liten sum penger per "Mg" mens jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg fikk ingen straff for mitt ene fag med G (tysk), og heller ingen ingen løfter om "mye mer penger" om jeg hadde jobbet meg opp til en "Sg" - som jeg helt sikkert kunne ha fått i enkelte fag. Dermed mener jeg at i mitt tilfelle var det såklart en viss honorering av resultater, men det fungerte greit for oss.

Det er ikke sikkert at jeg/vi kommer til å gjøre det samme for våre barn, og jeg vil overhode ikke mene noe om hva andre skal gjøre.

Jeg synes gulroten er litt rar ja. Klarer liksom ikke helt å se det pedagogiske ved det.

Jeg har alltid fått gode karakterer, men ikke noen særlig belønning.

Unntaket var den gangen jeg fikk S på muntlig eksamen da jeg gikk ut ungdomsskolen. Da fikk jeg klær for nesten 1000 kroner noe som var helt utrolig mye for mammas meget slanke lommebok. Jeg synes ærlig talt at jeg fortjente det, men forventet var det ikke.

Hvis man lover bort en bil til en halv mill, så har man vel råd til det. 20 6-ere er jo ganske imponerende også, så jeg vet ikke om jeg synes det er så ille.

Poden har gode karakterer, men får ingen belønning annet enn skryt. Det virker som om det er belønning nok for han.

Min filosofi er å forsøke å oppdra barna til en tro på at de er gode nok. Jeg håper at de har en grunnsteming av en holdning som sier; jeg gjør så godt jeg kan. Da er det bra nok.

Jeg premierer ikke gode karakterer, men viser interesse og følger opp.

I dag møtte jeg min eldste datter utenfor skoleporten da hun hadde hentet karakterboken etter endt 8. klasse. Jeg visste at hun var skuffet. Hun har fortalt at hun ikke har lest nok. At hun ikke har brukt tilstrekkelig med tid på leksene. Hun har snakket mye om at hun skal skjerpe seg og det uten negativt press fra meg. Jeg møtte henne med en bukett roser. Ga de til henne og hvisket henne i øret; "du er bra nok jenta mi. Uansett hva som står i den boka i veska di. Du kan få til akkurat hva du vil i denne verden. Uansett. Gjør så godt du kan. Ingen kan ta fra deg den vissheten."

Det var min måte å gjøre det på.

At jeg er umåtelig stolt av hennes prestasjoner i norsk har jeg fortalt henne.. og nå forteller jeg dere. Jepp! Kjempestolt! 😉

I utgangspunktet bør det ikke være nødvendig, og jeg har aldri fått belønning knyttet opp mot skolepresatasjoner. Jeg ser imidlertid at det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig, om man for eksempel skulle ha en ekstremt skolelei og slapp tenåring. Det får selvsagt aldri jeg. 🙄

Tipper jeg selv hadde lagt ned litt mer arbeid på skolen hadde jeg blitt lokket med belønning :enkel:

Jeg tenker at denne pappaen har sett "lusa på gangen" over lengre tid, dvs. at denne jenta allerede hadde vist seg såpass skoleflink at dette kunne være mulig å oppnå. I en sånn setting så syns jeg ikke det er galt å bruke en saftig gulrot for å få avkommet til å yte maksimalt på tampen av videregående.

Noen ganger kan det være en god investreing i barnas fremtid, hadde ei som var veldig skolelei på ungdomskolen, og måtte finne på noe for å motivere henne til å stå på litt mer enn hun gjorde, så hun ble lovet en tur til Stockholm for å se favoritt gruppa simple plan, og så fikk hun penger for hvert fag hun gikk opp i karakter i, så hun skulle ha lommepenger der, og det endte med at hun sto på mer og gikk opp i karakter i alle fag, og da hun merket at hun fikk resultater av det ekstra hun gjorde så ble hun motivert til å gjøre litt ekstra. Dette gjaldt bare siste halvdelen av 9 klasse. Etter dette så var karakterene hun fikk belønning nok for henne, hun hadde funnet ut at det lønte seg å jobbe litt ekstra.

MokkMokk skrev:

Jeg tenker at denne pappaen har sett "lusa på gangen" over lengre tid, dvs. at denne jenta allerede hadde vist seg såpass skoleflink at dette kunne være mulig å oppnå. I en sånn setting så syns jeg ikke det er galt å bruke en saftig gulrot for å få avkommet til å yte maksimalt på tampen av videregående.

...eller at han ikke drømte om at det skulle gå, og var stor i kjeften ...

Beata skrev:

Tipper jeg selv hadde lagt ned litt mer arbeid på skolen hadde jeg blitt lokket med belønning :enkel:

Jeg og. Jeg tror enkelte er så skoleleie, spesielt i ungdomsskolen og på videregående, at en slik gulrot kan få dem til å gå mer inn for jobbingen. JEG hadde glatt jobbet mer på videregående om en Mercedes til en halv million ventet på meg.

Mor til 4 skrev:

Noen ganger kan det være en god investreing i barnas fremtid, hadde ei som var veldig skolelei på ungdomskolen, og måtte finne på noe for å motivere henne til å stå på litt mer enn hun gjorde, så hun ble lovet en tur til Stockholm for å se favotitt gruppa simple plan, og så fikk hun penger for hvert fag hun gikk opp i karakter i, så hun skulle ha lommepenger der, og det endte med at hun sto på mer og gikk opp i karakter i alle fag, og da hun merket at hun fikk resultater av det ekstra hun gjorde så ble hun motivert til å gjøre litt ekstra. Dette gjaldt bare siste halvdelen av 9 klasse. Etter dette så var karakterene hun fikk belønning nok for henne, hun hadde funnet ut at det lønte seg å jobbe litt ekstra.

Det flotte med dette var jo at du satte "kravene" ut fra hennes ståsted - jeg synes dette var en god hjelp for henne!

amor skrev:

Min filosofi er å forsøke å oppdra barna til en tro på at de er gode nok. Jeg håper at de har en grunnsteming av en holdning som sier; jeg gjør så godt jeg kan. Da er det bra nok.

Jeg premierer ikke gode karakterer, men viser interesse og følger opp.

I dag møtte jeg min eldste datter utenfor skoleporten da hun hadde hentet karakterboken etter endt 8. klasse. Jeg visste at hun var skuffet. Hun har fortalt at hun ikke har lest nok. At hun ikke har brukt tilstrekkelig med tid på leksene. Hun har snakket mye om at hun skal skjerpe seg og det uten negativt press fra meg. Jeg møtte henne med en bukett roser. Ga de til henne og hvisket henne i øret; "du er bra nok jenta mi. Uansett hva som står i den boka i veska di. Du kan få til akkurat hva du vil i denne verden. Uansett. Gjør så godt du kan. Ingen kan ta fra deg den vissheten."

Det var min måte å gjøre det på.

At jeg er umåtelig stolt av hennes prestasjoner i norsk har jeg fortalt henne.. og nå forteller jeg dere. Jepp! Kjempestolt! 😉

Selvsagt skal barn vite at de er elsket uansett hvordan de presterer på skolen! Så fint at du hadde med blomster!:)

Jeg tror nok at denne faren det er snakk om her, har temmelig mye gryn i lomma, mulig han hadde kjøpt en bil til henne anyway!
Å bruke det som oppmuntring synes jeg er helt greit, hun hadde jo noen sinnsykt gode karakterer, som hun kanskje hadde oppnådd også uten et løfte om en merce, men nå føler hun kanskje at hun har gjort noe for den.
Der finnes foreldre i denne verden som bare spyr ut tonnevis av gryn til ungene sine, uten at de har gjort en døyt.
Det er da, etter min mening, at man lager uheldige holdninger hos barn, de tror rett å slett at penger vokser på trær å at de bare detter ned i hodet på deg, og lysten til å tjene egne penger er minimal.

(søster av min bror som ga datteren selskap, moped,smykke og 20,000 kr i konf gave pluss mobil til 1600 og rettetang til 1000 tre dager før)

Ser ikke noe galt i å belønne barna for god innsats på skolen, egentlig. Det virker jo motiverende, og kanskje er det det som skal til noen ganger, for å løfte en skoletrøtt elev over kneika.

Hva vi kommer til å gjøre vet jeg ikke, men noen bil blir det neppe snakk om...

Carrera skrev:

Ser ikke noe galt i å belønne barna for god innsats på skolen, egentlig. Det virker jo motiverende, og kanskje er det det som skal til noen ganger, for å løfte en skoletrøtt elev over kneika.

Hva vi kommer til å gjøre vet jeg ikke, men noen bil blir det neppe snakk om...

Jag har tenkt som deg, men nå når jeg er der blir det litt feil. Jeg ønsker at han skal hente motivasjonen i seg selv, ikke ved hjelp av belønning. Det ser heldigvis ut som om han finner en egen indre motivasjon, han har aldri bedt om penger eller annet for gode karakterer. Heldigvis, får jeg vel si, ellers hadde jeg blitt blakk i dag.:o

Liven skrev:

Jag har tenkt som deg, men nå når jeg er der blir det litt feil. Jeg ønsker at han skal hente motivasjonen i seg selv, ikke ved hjelp av belønning. Det ser heldigvis ut som om han finner en egen indre motivasjon, han har aldri bedt om penger eller annet for gode karakterer. Heldigvis, får jeg vel si, ellers hadde jeg blitt blakk i dag.:o

Man ser nok ting på en annen måte når en står i situasjonen ja. Tviler vel sterkt på at det blir aktuelt her i huset også, men man vet jo aldri.

Og kommer de og _ber_ om belønning, da er svaret blankt nei altså... En belønning skal evt skje på mine(og mannens) premisser, og ikke ved tigging.

Det som kan bli problemet, er dersom man er flere, med ulikt prestasjonsnivå. Vi fikk penger for karakterer. Greit for meg som fikk en del M, søstrene mine fikk ikke det, og uansett ble det nesten urettferdig. De fikk ikke penger, ettersom de ikke hadde karakteren M i noen fag omtrent. Dersom de senket kravene, ville jo det bli urettferdig den andre veien, at de fikk belønning for dårligere karakterer enn meg. Så hos oss burde det nok vært gjort på en helt annen måte, og jeg kommer nok ikke til å innføre det med mine barn.

Prinsippp er er flotte å ha, men akkurat her har jeg ikke mange. Jeg fikk selv ikke belønning for karakterer, for meg tror jeg det ville ha hatt en positiv innvirkning. Mannen er enda mere overbevist enn meg. Tror nok det vil dukke opp hos oss. Mazungen vet allerede som 5 åring at om hun ber om belønning eller premie så kommer det ikke.