Barn som våkner om natten

Vi har i alle år siden barna ble født, vært velsignet med at de sover tungt og i sin egen seng. Det har vært noen episoder med at de vil opp i sengen vår selvfølgelig, men aldri noe stort problem. Vi har også alltid sørget for at barna sovner etter et leggetids-rituale, som består av bading/dusjing, lesing.

Nå i det senere har vi fått problemer med søvnen. Barna er snart 8 og 9 år gamle. Det første problemet er at vi må sitte oppe sammen med dem før dem sovner. Vi dusjer, pusser tenner og leser -og normalt alle år tidligere har vi bare gått ut etter å ha lest bok ferdig. Nå må vi sitte oppe, utenfor døren helt til de har sovnet. Og det kan ta alt fra 30 til 45 minutter. All kveldskos blir ødelagt, og det har blitt slik at alt dreier seg om det å legge barna. Og ikke nok med det. Barna har begynt å komme ned i løpet av natten for å sove i sengen til foreldrene. Og dersom vi følger dem opp, så må vi sitte oppe til de har sovnet igjen. Og det fungerer jo svært dårlig. Det ender med at en av oss må legge seg på gjesterommet oppe.

Men vi ønsker å bli kvitt dette. Det er ikke noe gøy å skifte seng hver natt, og legge seg på et gjesterom. Og det er forstyrrende for alle sin søvn. Er det noen her som har opplevd dette, og hvordan løste dere det? jeg vil tro det første rådet er å kutte ut det å sitte med barna etter lesing på kvelden. Men vår datter gir uttrykk for å være svært redd. Og vi kan jo ikke bare gi blaffen i de følelsene?

Reelt redde barn må man lytte på. Prøv å finn ut hva hun er redd for og jobb med det. I tillegg så skulle jeg prøve å ha på musikk, gjerne musikk de liker bare det ikke får mer fart i dem. Det finnes også innsovningsmusikk som jeg vet flere her har hatt godt hell med.

Ellers, det går over, det er en periode.

Lykke til og håper det ordner seg.

Hvis barnet er redd, så må det jo få anerkjennelse for det, og trøst. Jeg ville sett på det som en prosess som dere bare må igjennom, tenkt at slik er kveldene våre i en periode fremover og ventet til det går over av seg selv.

Vi har hatt mange perioder der Minsta har kommet inn til oss på natten hver eneste natt. Siste lange periode med nattevandring løste vi med å ha en ferdig oppreid madrass på gulvet på soverommet vårt. Hun kom inn, vekket oss og fikk en klem, og la seg deretter på madrassen på gulvet og sov resten av natten der, mens vi sov godt i våre egne senger.

Vi sitter hos åtteåringen i halvannen til to timer hver kveld, siden hun sliter med innsovningsproblemer. Jeg slår ihjel tiden med avis, FP eller Facebook på iPaden. Alternativt leser jeg en bok på Kindle. Alt sammen aktiviteter som kan gjøres i halvmørke.

Vi hadde en periode suksess med å lytte til Rolig og oppmerksom som en frosk. Det kan kanskje være noe. Ellers er musikk ofte et godt alternativ, som Pelen er inne på, men hvis dette ikke er noe som har vedvart så lenge at du tror det er kronisk, så tenker jeg at å senke skuldrene og anta at det går over av seg selv uten at dere trenger å styre så mye med det.

Også er det selvsagt viktig å forsøke å finne ut hva hun er redd for.

Jeg ville aller først funnet ut hva barnet er redd for. Også ville jeg nok tenkt at det er en fase og at det går over.
Personlig har jeg aldri orket å ta kampen med å følge dem tilbake til rommet sitt når de kommer om natten, de legger seg ned og sovner greit, og jeg sover sånn passe greit, og det overlever jeg. Nå er det bare minstemann som kommer inn stort sett og da er det ikke noe problem.

Ligger barna på egne rom, altså alene? Vår 07-jente startet også å komme inn til oss på natten i 6-årsalderen fordi hun var redd for "ett eller annet". Vi løste det med å flytte henne inn til lillesøsteren som heller ikke ville sove alene. Vinn vinn...

Jeg tenker også på å la de sove sammen eller legge madrasser inne hos dere. Det er mye trygghet i ikke å sove alene.

Pelen skrev:

Reelt redde barn må man lytte på. Prøv å finn ut hva hun er redd for og jobb med det. I tillegg så skulle jeg prøve å ha på musikk, gjerne musikk de liker bare det ikke får mer fart i dem. Det finnes også innsovningsmusikk som jeg vet flere her har hatt godt hell med.

Ellers, det går over, det er en periode.

Lykke til og håper det ordner seg.

Jepp! Vi løste deg med å samsove med hvert vårt barn. Nå sover de sammen.
Selv om vi har hatt ei som er redd har vi alle sammen sovet godt om natta.

Vi sov lenge her og der.

Jeg tolker det som at dere sover i hver deres etasje. Bare det tror jeg hadde vært et problem her i gården.


Anyway - man må sove. Kan de dele rom? Kan en av dere flytte opp for en periode? Flatseng? Musikk? Lydbok?

Vil de finne trøst i hverandre?

Begge mine unger (7 og 10 år) er tidvis redd for et eller annet som ødelegger for innsoving. Ofte løser vi det ved at de sover på samme rom. Tidvis også i samme seng.

Min minste sier at det egentlig bare er mulig å sove skikkelig godt hvis man sover inntil noen. Og heldigvis har han en storesøster som synes det er greit å ta på seg den oppgaven. Så går det en liten stund, og så er det helt greit å sove alene igjen.

Og så er det helt greit å ha på lys og lyd på rommet hvis det trengs.

Når legger de seg da?