Apropos adventskalendere

Billa skrev:

Det er alltid moro å lese på PK-FP når vi skal diskutere saker og ting som _kan_ avsløre at vi tar valg som ligger litt utenfor rammene vi vanligvis ellers liker å legge for oss selv. Vaner eller tradisjoner som det er vanskelig legge bort, blir forsvart og forklart, selv om det ikke kan være tvil om at pakkekalender til norske barn som i tillegg drukner i gaver på juleaften (og materielle ting resten av året) egentlig bare er koselig og ikke så veldig behovsprøvd. Hva med å bare si det som det er, det er bare KOSELIG, rett og slett.

Hæ? Jeg har ingen problemer med å innrømme at pakkekalendertradisjonen er noe vi opprettholder fordi det er koselig. Er det noen som har sagt at det bør være behovsprøvd?

Billa skrev:

Ufordragelige barn skapes uavhengig av pakkekalender, men kanskje kan det vitne om et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk i heimen?

Du mener at pakkekalender vitner om et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk i heimen? Da mener jeg at du er på feil jorde.

Bokormen skrev:

Det er jo ikke gitt at det blir koselig. Barn er ulike. Noen er takknemlige og blide for alt de får, andre kan ha en forventning om at gaven skal være like morsom hver dag, og bli skuffet eller sure over innholdet. Men om både foreldre og barn trives med pakkekalenderen tror jeg ikke den skaper ufordragelige barn på noe sett eller vis.

Nei, en pakkekalender trenger ikke være hyggelig. Jeg vokste opp med pakkekalender på 60/70-tallet (og jeg kommer på ingen måte fra en materialistisk familie, snarere tvert imot). Vi fikk en kalender på deling, slik at det var pakke hver tredje dag. Det var nyttige smågaver, av og til en sjokolade eller en klementin, og til slutt fikk vi hvert vårt julehefte. Det var alltid like spennende og hyggelig, og jeg gledet meg til å videreføre tradisjonen. Med mine småttinger ble det imildertid noe helt annet: det året de skulle åpne pakke annenhver dag, var det et salig spetakkel hver morgen fra den som ikke fikk. I fjor fikk de derfor en pakke hver alle dagene, og jeg kjøpte så like ting som mulig for å unngå konflikt. Det ble like mye spetakkel da fordi de klarte å gjøre den bittelille forskjellen på tingene (fargen på sprettballen og slikt) så signifikant at det hele var blodig urettferdig.

I år ble jeg derfor svært glad da jeg fant denne byggekalenderen til Redd Barna som innebærer at vi skal gjøre noe hyggelig sammen heller enn at de to små kompetetive kruttønnene skal krangle om gavene. Jeg håper det blir bra.

oslo78 skrev:

Juleavslutninger, juleverksteder, vennebesøk, overnattinger, osv er en del av kalenderen vår. Jeg er akkurat ferdig med å lage den og det spenner fra "10 ekstra sider høytlesing på senga" til "bake" til "kakao til kveldsmaten" til "overnatting av x og y". Ikke mye ekstra dill og dall bare en annen måte å organisere ting vi uansett hadde gjort.

Dette høres jo veldig hyggelig ut. Det gjør det virkelig.
Men det kunne ikke fungert her hos oss. Pga jobbing, og "nødoppdrag" mannen må ut på fra tid til annen.

Også ville jeg blitt super stressa om jeg måtte ha planlagt hver kveld i 24 dager i strekk. Det hadde jeg bare ikke fiksa.

Lappene kan byttes ut, Bloppy! Så jeg skifter bare rundt hvis det skjer noe spesielt. Og de fleste aktivitetene er jo i den tiden jeg likevel er sammen med barna mine.

Jeg broderte kalenderen fordi det var koselig med håndarbeidet.
Da skal den jaggu brukes også.
I år har jeg funnet 24 pakker til mini, i fjor delte jeg opp en legokalender + litt ekstra på lørdagene.
Jeg synes det er koselig å gjøre dette for han,og han gleder seg veldig til å begynne å åpne i morra.

safran skrev:

Hæ? Jeg har ingen problemer med å innrømme at pakkekalendertradisjonen er noe vi opprettholder fordi det er koselig. Er det noen som har sagt at det bør være behovsprøvd?

Du mener at pakkekalender vitner om et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk i heimen? Da mener jeg at du er på feil jorde.

Det ER et tydelig behov for å forklare hvorfor det er viktig og riktig med pakkekalender i denne tråden. Små gaver, billige gaver, saker og ting man trenger som man ellers i året ikke får osv osv. Jeg tror faktisk mange ser poengene til de som ble intervjuet i artikkelen som lenken i HI viser til, og enda flere overser dem fordi dette med pakkekalender er så innarbeidet og vanskelig å kutte ut.

Jeg skrev KAN vitne om at det er et lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk. I denne tråden skriver jo de aller, aller fleste at de har tenkt nøye igjennom nærmest hver eneste gave, ja sågar spart på "nødvendige" innkjøp resten av året, så ovennevnte gjelder sannsynligvis i liten grad her inne.

Nei, jeg har ikke tenkt nøye gjennom hver eneste gave. Men jeg har tenkt nøye gjennom pakkekalender som konsept. Gavene er plukket litt her og litt der, i løpet av flere måneder. I år er mesteparten kjøpt latterlig billig i USA. Mye klistremerker, noe plaster, små Kellogs-esker, f eks. Ikke noe jeg er redd skal tippe lasset her i heimen. På julaften får han en DVD i kalenderen, men det er en tilpasning av tradisjonen med å kjøpe en julefilm til juledagene. Han like godt få den i kalenderen.

Jeg er plutselig trebarnsmor, og tanken på å måtte handle inn og pakke inn 72 gaver før første desember i uoverskuelig framtid var ikke forlokkende, for å si det sånn. Fjorårets kalender til storesøster var dyr og medførte mye selvpåført stress, og snuppa var ikke så sjarmerende takknemlig som jeg hadde tenkt. Jeg spurte henne i år om hun husket hva hun fikk i kalenderen i fjor, og det var tydeligvis svært lite hun hadde festet seg ved. Jeg har forberedt henne på at hvis det blir pakkekalender når brødrene blir store nok, så blir det pakke hver 3. dag. Det har hun ingenting imot, hun er rett og slett ikke så veldig glad i masse pakker.

I år har vi gått for Redd Barnas kalender, og vi er så fornøyd! Snuppa gleder seg vilt, og storkoser seg med å gjøre forberedelsene; dvs bygge om boksen den kom i til et "hus". Konseptet er midt i blinken for oss. Hun elsker hobbyting, og vi må finne tid i en hektisk hverdag til å gjøre noe sammen med bare henne, hver dag.

Jeg tenker som så at hvis pakkekalender er en hyggelig førjulsaktivitet for foreldrene, man har råd til det, og dette fører til tindrende barneøyne og skaper god julestemning, så er det en Fin Ting. Hvis ikke, finner man vel på noe annet som funker. Jeg tror ikke ufordragelige og bortskjemte unger skapes av en liten kalendergave hver dag i adventstida, og jeg tror ikke det ødelegger "magien" ved julegavene heller, så lenge det holdes på et edruelig nivå. Da jeg var liten mumlet foreldregenerasjonen om at sjokolade/plastdyr hver dag var en uting. Da de var små var det bare bilder i kalenderne. Alternativt en bløt appelsin med nellikspiker i.

Jeg har ikke tenkt så nøye over hver anesta gave jeg heller, de får dill i tillegg til nytteting. Men de får sjelden dill sånn ellers.

Jeg synes forresten ikke pakkekalender er så koselig, jeg synes det er litt stressende. 😮 Men ungene elsker den type adventskalender, så jeg biter i det sure eplet år etter år. Nå er ungene ganske store og pakkekalenderen er en viktig del av juletradisjonene deres og det er visst helt uaktuelt å kutte den ut.

Billa, jeg er ikke med på slutningene dine. Du leser jo tråden som fanden leser bibelen.

Den eneste grunnen til at mine barn har pakkekalender er fordi bestemor har bordert kalendere til barnebarna sine. Da vil jeg gjerne bruke den. I år har jeg rett og slett vært politisk ukorrekt og bestilt ferdiginnpakkede pakker fra mix(ja, kioskkjeden, her på plassen tilbyr de nemlig ferdiginnpakkede kalendere til en pris man bestemmer selv). Veldig lettvindt og greit, så får det heller være at det kanskje bli i overkant mye godterier, men de får ikke så mye ellers så de overlever det nok. Jeg tror kanskje ikke det bare er godterier, jeg lurer på om det er noe viskelær og sånne greier ogs.

Niobe skrev:

Det kan slå andre veien også. Det er faktisk ingen jeg kjenner som er "mer-mer" i større grad, enn de to venninnene jeg har som fikk minst som barn.

Jeg har også en slik venninne, så hennes barn får hele tiden noe.

safran skrev:

Billa, jeg er ikke med på slutningene dine. Du leser jo tråden som fanden leser bibelen.

Neivel.

Jeg er (ikke uventet) enig med Billa. Så jeg leser nok også tråden som fanden leser Bibelen :-)

Jeg tenker at slike debatter står i fare for å bli litt unyanserte. Det er jo lett å si seg enige i at man ikke vil ha bortskjemte barn og at utakknemlighet og ansvarsløshet ikke står høyt i kurs. Samtidig er tidene i stadig forandring, og jeg kan godt huske at mine foreldre synes vi var "bortskjemte" på det nøkterne 70-tallet, akkurat som deres foreldre igjen syntes at de levde i overflod på 50-tallet, for selv hadde de levd under harde kår på 20- og 30-tallet.

Verden er i stadig utvikling og framgang - og jeg tenker at det både er meningen og gledelig at man får det bedre generasjon for generasjon.

Jeg bekymrer meg lite for å ha gaveglade barn så lenge jeg har empatiske barn.

Samtidig vet vi utrolig mye mer om konsekvensene av overforbruk og "kjøpe for å kjøpe" enn det man gjorde på 70-tallet. Det er vel ikke våre egne barn vi trenger å være bekymret for i første omgang.

Billa skrev:

Det ER et tydelig behov for å forklare hvorfor det er viktig og riktig med pakkekalender i denne tråden.

Er det så rart? Tror du virkelig at det er mange som tenker at "Jaja, ungene blir jo noen bortskjemte drittunger og verden går til hælvete, men vi får vel lage pakkekalender i år igjen"? Det kan faktisk gå an å gjøre gjennomtenkte forbruksvalg og miljøvalg gjennom hele året selv om man koser seg med å lage pakkekalender. Denne tråden er like preget av vår selektive persepsjon som alt annet. Det er menneskelig å rasjonalisere, forsvare og forklare valgene sine.

safran skrev:

Billa, jeg er ikke med på slutningene dine. Du leser jo tråden som fanden leser bibelen.

Jeg er veldig enig med Billa.

Problemer med bortskjemte barn, curling, pengeforbruk og alt mulig annet (fra overvektige barn til feil merkeklær) er noe som skjer et annet sted enn akkurat hos de som deltar i tråden. Dette er jo helt typisk. Du er en ødeland, jeg er raus. Du er en gnier, jeg er måteholden. Ofte klassifiserer oppførsel hos seg selv på en helt annen måte enn oppførsel hos andre. Og det er kanskje spesielt lett å legge merke til på et forum fordi at det forsterkes veldig kraftig her på grunn av at det som regel er forskjellige folk som deltar i forskjellige tråder slik at polariseringen blir kraftigere her enn i RL.

Vi har både pakkekalendere (som bestemor har laget, det er nemlig tradisjon i familien vår at bestemor gjør dette - det samme gjorde min bestemor) og så har min mann kjøpt legokalendre i tillegg.

OG, i går tok jeg frem glanspapir og så lagde vi julepynt i tillegg, uten at det stod i kalender eller noe annet sted at vi skulle gjøre det.

Jeg er så lite PK på dette at jeg synes det er ok at de får en måned med småting nå jeg da, og vi gjør koselige juleting sammen når det passer i tillegg.

Syns egentlig det er litt teit å presentere både ting man uansett hadde gjort (bake pepperkaker) eller gitt (hårbørster, var det snakk om her) som en gave i julekalender jeg egentlig. Plutselig er forbruksting en gave liksom. Vær så god, her har du en dorull til den neste måneden, liksom. Det er mulig noen er der, men det er ikke vi.

him skrev:

Jeg er veldig enig med Billa.

Problemer med bortskjemte barn, curling, pengeforbruk og alt mulig annet (fra overvektige barn til feil merkeklær) er noe som skjer et annet sted enn akkurat hos de som deltar i tråden. Dette er jo helt typisk. Du er en ødeland, jeg er raus. Du er en gnier, jeg er måteholden. Ofte klassifiserer oppførsel hos seg selv på en helt annen måte enn oppførsel hos andre. Og det er kanskje spesielt lett å legge merke til på et forum fordi at det forsterkes veldig kraftig her på grunn av at det som regel er forskjellige folk som deltar i forskjellige tråder slik at polariseringen blir kraftigere her enn i RL.

Jeg har ikke lest hva Billla eller Safran skrev, men jeg tror du har veldig rett i dette! Og ikke bare på forum, jeg opplever sånne ting stadig vekk. Hos venninner og bekjente, men antakelig også hos meg selv.