Vet din partner ...

Avatar skrev:

Og det var ikke du som hadde funnet frem klærne?

Niks. Dronningen hadde lagt det klart kvelden før. Og man er litt i starten for strømpebuksesesongen, så jeg husker nødvendigvis ikke av utseende hvem sine strømebukser det er....

(og jeg svarte sånn relativt rett på de spørsmålene....)

Jeg spurte og han aner ikke. Han vet ikke engang hvilken størrelse han selv bruker, siden det er jeg som handler det meste av klær til ham også.

Dog har han fått med seg at minsten har masse tøy, mens eldsten trenger undertøy og nye vinterstøvler. Stemmer det. Er faktisk på vei ut for å handle inn det som mangler.

Det er jeg som shopper og vasker, og som vanligvis får barna opp og i skolen om morgenen. Han klarer det uten problemer de dager hvor jeg er borte.

Bilgreier får vi fikset på bilverkstedet. Men mannen hogger ved, slår gress, lager ofte mat og stiller generelt opp når han har mulighet for det.

Dronningen skrev:

Mamma er fint det, men i noen settinger not so good.

Nå lo jeg høyt! - HÅper virkelig for både deg og mrc at det ikke er i den settingen jeg tenker på at han har sagt mamma...

Forøvrig så evner selvfølgelig Mr. Che og fikse alt det der - det er jo bare det at jeg gjør det - fordi jeg liker det.

Jeg kjøper inn og holder orden på barnas tøy. Jeg vasker, stryker, lapper og bretter sammen tøyet, og rydder bort for smått.
Mannen er ikke mer tilbakestående enn at han klarer å kle på de tøy, finne riktig type tøy til riktig type anledning (bursdag, barnehage, osv).
Jentene bruker hhv. 110/116 og 122/128 i størrelse, av og til sliter også jeg med å skille tøyet deres fra hverandre.
Ber jeg mannen handle med noe til jentene, får han beskjed om størrelse, eller han får med barnet, enkeltpenkelt.

Han holder orden på bilparken, bytter dekk, sørger for service/reparasjoner ol. Jeg er utdannet mekaniker, og klarer meg utmerket på egenhånd med bilen, men når jeg har en mann som ordner det, slipper jeg å holde på med det.
Jeg klipper gresset, beiser hus, vasker og oljer terasse, legger heller osv, mannen handler mat, lager mat, og rydder på kjøkkenet.

Vi velger arbeidsoppgaver ut i fra hva vi liker å holde på med, hva som må gjøres, og om vi av den grunn er tilbakestående, så får enkelte mene det. Jeg synes ikke mannen min er tilbakestående fordi han ikke interesserer seg for klesstørrelsen til barna, og jeg hadde ikke akseptert at en mann kalte meg tilbakestående fordi jeg ikke interesserte meg for dekkdimensjoner eller gressklippermodeller.

Jeg skjønner godt at folk har lyst til å holde på med det de synes er gøy eller minst kjipt av husarbeidet, og det som er ekteskapsbevarende. Samtidig ser jeg det som et problem på makronivå at kvinner generelt sett liker å sysle med de tingene som er knyttet til omsorg av barna (f.eks å ta ansvar for klesbeholdningen og "riktig" ( ) påkledning) og at menn tar vare på "harde" ting som bil og gressklipper. Dette fordi foreldre som rollemodeller etter mitt syn oftest er viktigst i forhold til holdningsoverføring til barn, og fordi det etter mitt syn er svært viktig samfunnsmessig at menn tar større del av omsorg for barna sine enn det som har vært tradisjonen. Det er jo ikke tilfeldig at en kvinne liker å sørge for (eller tar ansvar for) at barna er riktig kledd, og at menn liker (eller automatisk ansvar for) å sørge for at bilen er riktig kledd? Man har blitt oppdratt slik.

Rhett har ikke peiling på størrelser verken på klær eller sko, og har lite oversikt over hva de trenger. Det kan *host* ha med å gjøre at noen er ganske greit i forkant med å kjøpe inn det som muligens kan tenkes å trenges nærmeste par årene.

Det er stort sett han som legger sammen og legger på plass klærne, så der har han rimelig god oversikt. Med unntak av noen plagg som er arvet ganske nylig.

Det er forresten mulig at jeg undervurderer ham. Han titter nok på størrelseslappene når han legger på plass, så det er godt mulig han har pugget størrelsen likevel. Han er jo ikke tilbakestående.

Men oversikt over hvor mange sko en voksen kvinne i sin beste alder kan tenkes å trenge, se der! er han temmelig ute.

Irma skrev:

Jeg skjønner godt at folk har lyst til å holde på med det de synes er gøy eller minst kjipt av husarbeidet, og det som er ekteskapsbevarende. Samtidig ser jeg det som et problem på makronivå at kvinner generelt sett liker å sysle med de tingene som er knyttet til omsorg av barna (f.eks å ta ansvar for klesbeholdningen og "riktig" ( ) påkledning) og at menn tar vare på "harde" ting som bil og gressklipper. Dette fordi foreldre som rollemodeller etter mitt syn oftest er viktigst i forhold til holdningsoverføring til barn, og fordi det etter mitt syn er svært viktig samfunnsmessig at menn tar større del av omsorg for barna sine enn det som har vært tradisjonen. Det er jo ikke tilfeldig at en kvinne liker å sørge for (eller tar ansvar for) at barna er riktig kledd, og at menn liker (eller automatisk ansvar for) å sørge for at bilen er riktig kledd? Man har blitt oppdratt slik.

Mannen har like mye omsorg for våre barn som jeg har, og han trenger ikke å bevise det ved å kjøpe barneklær, altså. Jeg bryr meg ærlig talt lite om hvorfor det er sånn. Han er (langt over snittet) interessert i bil, og tar derfor hånd om den, og han er sterkere enn meg og klipper derfor gresset (jeg klarer ikke å starte the damn thing.) Men han er også den som har jentene med på tur - både sammen og hver for seg, som lærer opp mellomste til å skru bil (og som simpelthen elsker det), og som tuller og tøyser med dem, leser for dem om kvelden osv. Det er sånt som betyr noe. Ikke hvem som handler klær eller hvem som skifter dekk.

Skremmern skrev:

Mannen har like mye omsorg for våre barn som jeg har, og han trenger ikke å bevise det ved å kjøpe barneklær, altså. Jeg bryr meg ærlig talt lite om hvorfor det er sånn. Han er (langt over snittet) interessert i bil, og tar derfor hånd om den, og han er sterkere enn meg og klipper derfor gresset (jeg klarer ikke å starte the damn thing.) Men han er også den som har jentene med på tur - både sammen og hver for seg, som lærer opp mellomste til å skru bil (og som simpelthen elsker det), og som tuller og tøyser med dem, leser for dem om kvelden osv. Det er sånt som betyr noe. Ikke hvem som handler klær eller hvem som skifter dekk.

Høres ut som min mann og vårt forhold. 🙂

Jeg klarer heller ikke å hisse meg opp over at jeg handler klær, altså. Hvis det var slik at jeg gjorde alt og han ingenting, så er det noe annet, men så lenge vi bidrar likt med ulike ting, så er det helt greit. Jeg shopper, lager middag og setter på vaskemaskinen. Han rydder, legger på plass, smører matpakker. Det funker greit.

Og begge driter i bilen og shopper duppeditter i fellesskap.

Skremmern skrev:

Mannen har like mye omsorg for våre barn som jeg har, og han trenger ikke å bevise det ved å kjøpe barneklær, altså. Jeg bryr meg ærlig talt lite om hvorfor det er sånn. Han er (langt over snittet) interessert i bil, og tar derfor hånd om den, og han er sterkere enn meg og klipper derfor gresset (jeg klarer ikke å starte the damn thing.) Men han er også den som har jentene med på tur - både sammen og hver for seg, som lærer opp mellomste til å skru bil (og som simpelthen elsker det), og som tuller og tøyser med dem, leser for dem om kvelden osv. Det er sånt som betyr noe. Ikke hvem som handler klær eller hvem som skifter dekk.

Jeg har nok forklart meg litt dårlig, for jeg mener ikke at det kun er hvem som skifter dekk og hvem som sørger for klær som teller. Det er selvsagt helheten. Jeg forstår kjempegodt at folk er uenige med meg hvis man ikke synes det er noe problem at menn hovedsaklig tar ansvar for "harde ting" som vedlikehold/skruing/gressklipping, og at kvinner generelt tar ansvar for omsorgen av barna. Da snakker jeg om praktisk omsorg, ikke nødvendigvis lek og normalt samvær i hverdagen - som selvsagt også viktig.

Hvis folk synes det er ok med tradisjonelle foreldreroller, så skjønner jeg heller ikke behovet for å forklare og forsvare inngående. Lever man på den måten og synes det er ok, så er det samsvar mellom liv og lære - kjempefint! Jeg synes det er et problem samfunnsmessig at mange fortsatt ser på menn i lys av sitt kjønn som evneveike når det kommer til bekledning av barna, og at om de mot formodning skulle mestre det - så er det behov for applaus. For å tilfredsstille sine egne barns grunnleggende behov.

Jeg blander meg ikke inn i hvordan hver enkelt familie løser hverdagen. Vi er alle barn av vår tid, og kan ikke kaste alt vi har lært på båten. Ikke er det alle som ønsker å endre noe på denne biten heller. De fleste av oss har antageligvis vokst opp med at det er pappaer som klipper gresset og sørger for skifte av hjul, og at mammaer har ansvar for riktig påkledning og innkjøp på den fronten.

Her kan jeg si ja på alt, i den grad vi har kontroll har vi hvertfall like god kontroll på størrelser og barna begge to. Sko er vanskelig, vi liker begge best å ha med jentene fordi skostørrelser varierer så himla mye.

Egentlig gjør vi alt i as hjemmet begge to. Jeg kan gjerne skifte både dekk og slå plenen, jeg var veldig opptatt av å lære alt slikt i oppveksten, for jeg ville i størst mulig grad vite at jeg fikset det meste når jeg var på egen hånd. Vi trår vel egentlig til der det trengs begge to, jeg synes det er fint at vi har det sånn.

Det blir utrolig rart at jeg ikke skulle forlange av min mann/han skulle forlange av seg selv at han skal kunne dette, all den tid dette er delvis hans ansvar? Man må da kunne det man har ansvar for?

Jeg forlanger at min eldste datter skal kunne vaske do også, siden det er hennes ansvar.

Det som er aldeles supert er at de mennene som har minst med barnas tøy å gjøre mens de er gift eller samboer er i størst fare for å bli skilt, og dermed få stålkontroll, i hvert fall annen hver uke. .

http://www.ldo.gazettebeta.no/nn/Aktuelt/Nyheter/Nyhetsarkiv/Nyheiter-i-2008/Likestilling-forebygger-skilsmisse/

Madam Mim skrev:

Det blir utrolig rart at jeg ikke skulle forlange av min mann/han skulle forlange av seg selv at han skal kunne dette, all den tid dette er delvis hans ansvar?

Det er ikke rart. Det som er rart er at du uten videre overfører dette på resten av samfunnet, helt ukritisk.

Jeg synes ikke det er rart at dette er noe ikke alle menn eller kvinner vet. Jeg hadde ikke blitt overasket om mannen min ikke visste skostørrelsen til lillesøster (i og med at jeg ikke vet den selv...), men det hadde overasket meg om han ikke visste dersom vi ikke bodde sammen. Da måtte nok jeg ha visst når bilen trenger nye dekk også.

Mauser skrev:

Det er ikke rart. Det som er rart er at du uten videre overfører dette på resten av samfunnet, helt ukritisk.

Det er jeg helt enig i.

Jeg reagerer også på at du kallar en stor del av mannfolka for tilbakestående.

Madam Mim skrev:

Det som er aldeles supert er at de mennene som har minst med barnas tøy å gjøre mens de er gift eller samboer er i størst fare for å bli skilt, og dermed få stålkontroll, i hvert fall annen hver uke. .

http://www.ldo.gazettebeta.no/nn/Aktuelt/Nyheter/Nyhetsarkiv/Nyheiter-i-2008/Likestilling-forebygger-skilsmisse/

Blir ikke det litt underlig å automatisk tenke at det ikke er likestilling i et hjem hvor bare den ene parten har oversikt over den delen som innebærer klær til barna? Jeg vil påstå at vi er svært likestilte her hos oss altså, og vi velger ansvarsområde ut fra hva vi liker å ha orden på selv, uavhengig av hva samfunnet ellers måtte mene om hvem som burde eller ikke burde gjøre hva.

Jeg aner ikke hva han vet og ikke vet. Han vet hva ungene eier. Han vet vel ca størrelse tenker jeg, det er vel omtrent så nøye jeg også har oversikten. Men oversikten over hva som trengs av innkjøp på klesfronten er det vel jeg som har. Dvs det er mulig vi ikke er helt enige om definisjonen av "trengs".

Irma skrev:

Jeg har nok forklart meg litt dårlig, for jeg mener ikke at det kun er hvem som skifter dekk og hvem som sørger for klær som teller. Det er selvsagt helheten. Jeg forstår kjempegodt at folk er uenige med meg hvis man ikke synes det er noe problem at menn hovedsaklig tar ansvar for "harde ting" som vedlikehold/skruing/gressklipping, og at kvinner generelt tar ansvar for omsorgen av barna. Da snakker jeg om praktisk omsorg, ikke nødvendigvis lek og normalt samvær i hverdagen - som selvsagt også viktig.

Hvis folk synes det er ok med tradisjonelle foreldreroller, så skjønner jeg heller ikke behovet for å forklare og forsvare inngående. Lever man på den måten og synes det er ok, så er det samsvar mellom liv og lære - kjempefint! Jeg synes det er et problem samfunnsmessig at mange fortsatt ser på menn i lys av sitt kjønn som evneveike når det kommer til bekledning av barna, og at om de mot formodning skulle mestre det - så er det behov for applaus. For å tilfredsstille sine egne barns grunnleggende behov.

Jeg blander meg ikke inn i hvordan hver enkelt familie løser hverdagen. Vi er alle barn av vår tid, og kan ikke kaste alt vi har lært på båten. Ikke er det alle som ønsker å endre noe på denne biten heller. De fleste av oss har antageligvis vokst opp med at det er pappaer som klipper gresset og sørger for skifte av hjul, og at mammaer har ansvar for riktig påkledning og innkjøp på den fronten.

Det er ganske interessant å se på hvordan jeg og husbonden har fordelt våre arbeidsoppgaver, i et slikt perspektiv. Han er oppvokst i et meget tradisjonelt hjem, der mor hadde hånd om alt i huset, og far alt utenfor. Da han flyttet for seg selv MÅTTE han lære seg renhold, så det kan han. Og det er blitt hans oppgave hjemme hos oss. Men matlaging og klær har han aldri tenkt noe særlig på (du kommer langt med frossenpizza og julegaver fra mamma). Så de delene av husholdningen står jeg for.
Jeg har inntrykk av at dette begynner å bli en vanlig måte å fordele det på, etter at mannfolkene har flyttet deler av sitt arbeid inn i huset. De tar seg av mat og/eller renhold, fordi det er noe man må lære seg når man bor på hybel. Men oppgaver som dukker opp når man får hus, hjem og barn, de fordeles tradisjonelt.

Er dette et problem? Er det et problem hvis jentene mine får inntrykk av at klesinnkjøp er kvinnfolkarbeide og gulvvask er noe som forbeholdes menn? Jeg vet ikke. Det er ikke sunt med fastlåste roller, men på den andre siden har jeg inntrykk av de fleste ungdommer av hankjønn i dag føler seg mer hjemme i en klesbutikk, enn de jeg kjente da jeg gikk på ungdomsskolen. Så tidene vil nok endres der også, sakte med sikkert.

-------
Jeg føler jeg går litt i surpomp-modus av innleggene dine, Mim. Du kommer med en del slag under beltestedet, som gjør at jeg mister litt av lysten til å gå inn i en ellers interessant diskusjon. Men siden jeg har som nyttårsforsett å fjerne alle spor av 4-årstrassen min, så gjør jeg det likevel.

Madam Mim skrev:

Det blir utrolig rart at jeg ikke skulle forlange av min mann/han skulle forlange av seg selv at han skal kunne dette, all den tid dette er delvis hans ansvar? Man må da kunne det man har ansvar for?

Jepp, derfor har jeg ikke peiling på hvor grønnsåpa er her i huset. Gulvvask er ikke mitt ansvar. Jeg har heller ingen oversikt over når det er tomt for oppvaskmiddel, eller hvilket merke vi bruker. Det er ikke min jobb.

Madam Mim skrev:

Det som er aldeles supert er at de mennene som har minst med barnas tøy å gjøre mens de er gift eller samboer er i størst fare for å bli skilt, og dermed få stålkontroll, i hvert fall annen hver uke. .

Linken din, og det smilefjeset der, er helt på trynet, og har ingenting med denne diskusjonen å gjøre. Likestilling betyr ikke at begge to må kjøpe samme antall gensre. Millimeterrettferdighet er noe av det mest urettferdige som fins.