Vet din partner ...

Mannen min er den som vasker mest klær her i huset, han har god kontroll på hvilke klær som tilhører hvem. Minstejentas klær er jo ikke å ta feil av, men han blander av og til mine og eldstejentas. Hun er høyere enn meg, og bruker større sko/sokker, men i mannens hode er hun fremdeles liten, og han sorterer konsekvent de minste sokkene til henne, selv om de tilhører meg
Innkjøp av klær gjør vi sammen, eller bare jeg, men han er fint i stand til å plukke ut fine og passelige klær han også, men han får litt utslett av klesbutikker og foretrekker å overlate det til noen andre

Skremmern skrev:

Jamen folk som har sett barnet og kjenner til det, ser og vet jo om barnet er veldig stort eller veldig liten for alderen? Man har da evnen til å tenke selv om man ikke kjenner til alle detaljer om barnet sitt? Jeg skjønner virkelig ikke problemet. Folk har kjøpt gaver til mine unger i mange år, og de kjøper stort sett litt større størrelser slik at det skal vare. Jeg spurte mannen om han kunne stikke innom PoP og kjøpe en vinterdress til mellomsøster, og til tross for at han ikke akkurat visste hvilken str. hun brukte da, kom han hjem med riktig størrrelse, gitt.

Mannen min greier også det helt fint, i likhet med meg. Andre i familien, not so much. De tenker at de tar i, om de går opp et alderstrinn, og skjønner ikke at det ikke holder før de har gått opp tre trinn.

Jeg antar min mann i nøden ville gjort noe så radikalt som å ta barna med og la dem prøve klærne i butikken, om han skulle handle selv. 😉

Jeg er ganske sikker på at min hadde klart å kle på ungene dersom jeg ble borte også. Akkurat som at jeg fint hadde klart å klippe gresset hvis jeg måtte. Men jeg gidder ikke klippe gress, han gidder ikke handle klær. Og klesvasken tas på ukedagene så langt det er mulig, og da ligger det jo ikke i en haug og venter på at han skal komme hjem i helgen og brette det. Det har han uansett ikke tid til, da skal han vaske bad og klipp gress

kristine skrev:

Jeg er ganske sikker på at min hadde klart å kle på ungene dersom jeg ble borte også. Akkurat som at jeg fint hadde klart å klippe gresset hvis jeg måtte. Men jeg gidder ikke klippe gress, han gidder ikke handle klær. Og klesvasken tas på ukedagene så langt det er mulig, og da ligger det jo ikke i en haug og venter på at han skal komme hjem i helgen og brette det. Det har han uansett ikke tid til, da skal han vaske bad og klipp gress

Hehe ja du sier det fint. Jeg kunne ikke drømme om å la han kjøpe klær, han får jo vondt bare vi kommer i 2. etg på Lagunen. Jeg vil gjøre det selv, jeg elsker å handle.

Min mann har god kontroll faktisk, egentlig litt imponerende. Han roter dog en del med mine og snuppa sine sokker, og hva de trenger av utstyr og hva de har.
Jeg kan glatt be han dra å kjøpe klær til ungene uten at jeg er med, men det er som regel jeg som handler klær og utstyr.

Hvorfor er det imponerende at en mann har kontroll over barnas klær?

glitterchick skrev:

Hvorfor er det imponerende at en mann har kontroll over barnas klær?

Det hadde imponert meg om min mann hadde hatt det.

Jeg har kontroll på når plenen skal kippes, han når sengtøyet skiftes. Og når han er på utenlandsturer har han ofte handleliste med fra tenåringen med klær og sko han skal handle. Ja, og han handler garn til meg.

Skremmern skrev:

Men assa, partneren vet jo hvor gammel barnet er, da, så om h*n ikke akkurat vet at 5 år er 110, er det bare å spørre ekspeditøren "hei du, ungen min er 5 år, hvilken størrelse er det?" På H&M er det i tillegg sånne oversikter.

Her synes jeg mange lager storm i vannglass, altså, for det er jo mulig å finne ut av det skulle man få bruk for informasjonen.

Joa fint, det, men da kommer han hjem med klær til lillebror på snart 4 år og ikke til storebror som bruker 128 men som er 5 år

Hadde ikke vært noe problem for mannen å fikset klær til gutta hvis jeg ikke er hjemme. Muligens blitt litt forbytting siden han ikke klarer å få rett størrelse i rett skap i barnehagen. Men klær har da gutta på seg i allefall.
Når jeg tenker meg om så kommer han jo hjem fra USA med rette størrelser, dog har han referert med meg før han dro da. Nå sist tok han litt mye i så halvparten passer storebror til sommeren igjen

Dronningen skrev:

-
(en liten undersøkelse basert på en morgen i småfrustrasjon) 😉

Til mitt forsvar var strømpebuksa til 2-åringen lagt klar på badet sammen med klærne til 5-åringen... og den var jo såpass elastisk at den gikk på....

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær?
- hvilken størrelse de bruker i sko?
- hvilke klær som tilhører hvilket barn?
- hva de har av klær og hva de trenger?
- (hva du heter)


På alt utenom navnet: Not in a million years. Jeg tror av og til at han ikke forsøker så veldig hard å få kontroll heller - for det blir jo ordning.

Til mannens forsvar: Lillebrors klær har jo stort sett alle vært storebrors klær tidligere - og det er ikke lenge siden de lå i storebrors skap.

.........

Jeg har ikke peiling på når bilen trenger ny olje eller service, men jeg har heldigvis en mann.

Og om vi trenger nye vinterdekk til 2 biler i år, så blir jeg forbanna!

Jeg kan svare ja på alle de opprinnelige spørsmålene.
Men jeg gjør fint lite annet enn å handle klær og vaske dem, han bretter og legger på plass der de skal. Ikke så vanskelig med ei jente på 7år og en gutt på 8 mnd.

Og i tillegg lager han stort sett all mat, støvsuger og vasker gulvene, pusser vinduer, lufter bikkjer og skifter alle bleier.
Jeg lærte ham å skifte dekk da vi giftet oss, så det gjør han og. Og bilen sier selv fra når den må på service.

Jeg er heldig.

nei
nei
ja
nei
håper det

mrc skrev:

Til mitt forsvar var strømpebuksa til 2-åringen lagt klar på badet sammen med klærne til 5-åringen... og den var jo såpass elastisk at den gikk på....

mrc skrev:

Til mitt forsvar var strømpebuksa til 2-åringen lagt klar på badet sammen med klærne til 5-åringen... og den var jo såpass elastisk at den gikk på....

Og det var ikke du som hadde funnet frem klærne?