Velkommen til familien Kaos

Vi holder på med omfattende oppussing av 2. etg. her hjemme, noe som har innebært riving av flere vegger som har blitt satt opp igjen på nye steder, smartpanel på alt av vegger (kjøpt umalt selvsagt, så de er malt to strøk også), maling av tak og legging av nytt gulv.

Vi begynner å nærme oss siste innspurt og nervene er tynnslitte og tålmodigheten lik null. (Vi har gjort det aller meste selv, jeg og mannen. På to uker.)

Minste har vært ute mye i dag men har maset omtrent hele dagen om hent ditt, gjør datt, kan jeg få rollerbladsene mine som ligger i skapet bak alt av lister som er lagt pent i gangen osv.

Så når han stikker hodet inn inngangsdøra og roper opp til oss i 2. etg. at vi må komme ned NÅ med en eneste gang var det ingen som løp han i møte.
Jeg spurte flere ganger (litt mer irritert i stemmen for hver gang) hva det var og fikk bare samme svar, du må komme nå. Jeg presiserte flere ganger at jeg gjerne ville vite hvorfor jeg skulle komme og mannen ble til slutt så irritert at han brølte ned at nå er det nok, si hva det er eller slutt å mas.

Jeg begynte imidlertidig å ane ugler i mosen og gikk ned, og der på trappa sto en hyggelig bøssebærer.
Jeg tror neppe hun syns vi fortjener noen foreldrepris for å si det sånn...

Det er virkelig noen sider av en selv man ikke helt vil at alle skal se. 😮

kunne vært hjemme hos oss det!

Kunne vært hjemme hos oss også. Rart med de ungene, at de ikke kan si hva det er selv etter å ha blitt spurt ørten ganger om hva det er de maser for.

Du er nok ikke alene om slikt altså - skjedde ikke meg i dag, men har skjedd før.

En situasjon som fint kunne oppstått her også,ja.

Det kunne lett skjedd her også. Her har vi også en liten "maser" som gjerne ikke sier hva det gjelder før vi kommer. Og det er gjerne bare småting. Så man har lov til å miste tålmodigheten litt altså.

Jeg måtte gå i lommeboka til snuppa jeg når hun kom hit. Verken jeg eller mannen hadde kontanter.

Det er godt å lese at vi ikke er helt alene, for jeg følte meg virkelig flau og ønsket dypt og inderlig at gulvet kunne åpne seg.

Robyn skrev:

Vi holder på med omfattende oppussing av 2. etg. her hjemme, noe som har innebært riving av flere vegger som har blitt satt opp igjen på nye steder, smartpanel på alt av vegger (kjøpt umalt selvsagt, så de er malt to strøk også), maling av tak og legging av nytt gulv.

Vi begynner å nærme oss siste innspurt og nervene er tynnslitte og tålmodigheten lik null. (Vi har gjort det aller meste selv, jeg og mannen. På to uker.)

Minste har vært ute mye i dag men har maset omtrent hele dagen om hent ditt, gjør datt, kan jeg få rollerbladsene mine som ligger i skapet bak alt av lister som er lagt pent i gangen osv.

Så når han stikker hodet inn inngangsdøra og roper opp til oss i 2. etg. at vi må komme ned NÅ med en eneste gang var det ingen som løp han i møte.
Jeg spurte flere ganger (litt mer irritert i stemmen for hver gang) hva det var og fikk bare samme svar, du må komme nå. Jeg presiserte flere ganger at jeg gjerne ville vite hvorfor jeg skulle komme og mannen ble til slutt så irritert at han brølte ned at nå er det nok, si hva det er eller slutt å mas.

Jeg begynte imidlertidig å ane ugler i mosen og gikk ned, og der på trappa sto en hyggelig bøssebærer.
Jeg tror neppe hun syns vi fortjener noen foreldrepris for å si det sånn...

Det er virkelig noen sider av en selv man ikke helt vil at alle skal se. 😮

Robyn, er det noen trøst at jeg sto i dusjen når jeg fikk høre at jeg måtte komme? Jeg var så å si ferdig dusjet, så jeg dro bare et håndkle rundt meg og løp ut. Nesten i fanget på en ukjent mann! Storebror hadde sluppet inn en eldre bøssebærer som høflig spurte om vi ville bidra. Jeg ble så perpleks at jeg sa "Nei takk!" og han snudde og gikk med en gang. 😮 Jeg takket nei til å bidra! Jeg hadde jo tenkt å gjøre det da, men jeg ble så overrasket.

Imorgen skal lillesøster samle inn til Verdens barn, jeg får bidra litt ekstra da.

Min dypeste medfølelse, Sundae!

Sånt skjer!

Det samme skjedde meg sist helg da vi var på hytta. Det var kaldt inne siden vi nettopp var kommet fram, og jeg forsøkte å få opp varmen inne. Ungene drev og løp inn og ut uten å lukke ytterdøra etter seg, og jeg maste om at de måtte lukke døra etter seg.

Så roper de "Mammaaaaa, maaaammmaaaaaaaa, maaaaammmaaaaaaaaa" mens de holder døra oppe. Jeg stormer ut, mens jeg freser høyt at de MÅ lukke døren etter seg. Når jeg kommer fram til ytterdøra står det en dørselger der. "Heldigvis" var han i følge lappen han hadde med seg både døv og stum, så det er jo lov å håpe at han ikke fikk med seg fresinga mi.