Skeptikere diskuterer seg selv

I går ble siste utgave av bladet Humanist lansert på Dattera til Hagen i Oslo, sammen med en diskusjon hvor skeptikere satte søkeliset på seg selv, og innrømmet både gode og dårlige sider. Jeg skulle gjerne ha vært der, men kan se filmen fra arrangementet det er linket til øverst på siden.
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9012

Tidligere samme dag publiserte Fri Tanke en velskrevet artikkel av Didrik Søderlind som kom med diverse bekjennelser knyttet til sitt "virke" som skeptiker som jeg syns var veldig god og morsom, og som jeg lover å ta til ettertanke. Jeg ser jo at jeg kan komme med omtrent de samme innrømmelsene. Samtidig er det jo så gøy å være arrogant! Men innser da at jeg snakker for andre skeptikere, og egentlig ikke meningsmotstanderne.

Jeg syns det er veldig fint at skeptikerne diskuterer seg selv, og lurer på om det finnes liknende fora i alternativmiljøene hvor de tar tak i problemstillingen på sin side?

Tusen takk for link - dvs. eg har ikkje sett filmen, men eg last raskt gjennom artikkelen, og må lese den på nytt. Eg ser at eg vil ha nytte av den personlig. Eg har nok ein god fot inn i skeptisismens leire ser eg. Eg kjem stadig i diskusjon med meg sjølv korleis eg skal reagere på ting eg meiner er heilt feil, og alle rundt meg meiner er heilt flott og fint.

I kva grad alternativsmiljøa drøftar seg sjølv på dette viset veit eg ikkje, men eg trur ikkje det. I grunnen er det hovedankepunktet mot dei syns eg. Eg har valgt vitenskapen og rasjonalismen som min måte å forklare verda på, men ser at det forsåvidt har mykje til felles med det å velge eit anna verdsbilde, og ein annan modell som set rammer for alt. Eg meiner det er noko universelt i alle menneske - det å tru på noko. Men eg meiner at det er viktig å gjere den øvinga som Søderlind her gjer - det å sette spørsmål også ved rammeverket ein lever etter (eller kva ein skal kalle det).

Så når skeptikere går i clinch med folk fra alternativmiljøene, som gjerne også har et alternativt forhold til rettskriving, kildehenvisning og folkeskikk, blir det fort en form for asymmetrisk krigføring av det

Ja, han greide ikke helt å legge bort snerten.

Ligger ikke det litt innbakt i alternativmiljøene at man ikke stiller spørsmål ved egen overbevisning. Da fjerner man jo blant annet den relativt nyttige placeboeffekten som vel er det viktigste alternativmedisinen har for seg. (Jeg tenker ofte at det som er utslagsgivende for om en viss medisinsk retning har noe for seg eller ikke, blant annet handler om den som behandles får en faktisk effekt av behandlingen, uavhegig av om han tror på den eller ikke.)

Og ellers var det en morsom artikkel - er man ekte skeptiker må man jo også være villig til å stille kritiske spørsmål til seg selv!