Synes du at du er pen?

De eneste bildene jeg synes jeg er rett-rundt-hjørnet-for-pen på er de hvor jeg har anstrengt meg masse for å tenke på hvor glad jeg er i fotografen, eller den jeg er avbildet sammen med.

Nei, jeg synes egentlig ikke det. Ikke det at jeg synes at jeg er stygg, langt ifra men jeg har nok skavanker til at jeg ikke akkurat ser på meg selv som et kunstverk.

Nei, jeg synes ikke jeg er pen.

Nabojenta skrev:

Med riktig sminke kan jeg kanskje se litt søt ut, men pen? Overhodet ikke.

Nei, hallo! Du er jo nydelig! Virkelig.

Skilpadda skrev:

Men hvis man fotograferer litt sånn i hytt og pine mens folk snakker eller ler eller går omkring og gjør andre ting, så er det også sånn at det er noen det ofte blir veldig pene bilder av, og noen som vanligvis ser mye mindre pene ut på bilder enn i virkeligheten.

Minn inntrykk av de som blir mindre pene på bilder som man bare "knipser rundt omkring" er at de snakker hele tiden - da blir det mange morsomme grimaser.

Nei, det synes jeg ikke at jeg er. Men jeg vet at jeg kan være søt, og antageligvis sjarmerende, for jeg har hatt ganske mange som har vært forelsket i meg i mer gyldne tider. Nå har jeg lagt på meg ørti kg og har aldri tid til å stelle meg selv, og da ser jeg stort sett ut som en katastrofe.🙄

Nei, det synes jeg ikke. Jeg ser helt alminnelig ut, men kan noen ganger muligens være litt søt (for noen).

Madam Mim skrev:

Eh...? Du er jo SMASHING!

Myrsnipa skrev:

Jeg syns jeg er pen, men stort sett ser jeg bare kviser/sår/arr og ser også at andre stirrer på det samme og da er jeg bare stygg.

Omtrent slik er det.

Så BRA at andre synes den filmen var dum også.

Jeg kan være pen, på en god dag med litt sminke og god selvtillit. Ansiktet mitt kler bedre noen kg mindre, nå er dobbelthake og pløsekinn litt for fremtredende.

Ellers er jeg fotogen, jeg tar meg stort sett bra ut på bilder og bedre enn IRL.

Mani skrev:

Ja jeg tror nesten du må være farget av dine egne opplevelser for jeg synes jeg stadig vekk ser at du hopper litt opp og ned fordi noen har sagt noe sleivete om pene eller tynne mennesker.
Selv er jeg veldig fotogen, har alltid vært det. Men det faller meg ikke inn å irritere meg over Albertines innlegg, det er jo en humoristisk tone i det.

"hopper litt opp og ned"?

Selvfølgelig uttaler jeg meg i diskusjoner som går på akkurat dette når det engasjerer meg, like selvfølgelig som man uttaler seg når noen sier noe sleivete om stygge eller tykke mennesker.
Fellesnevneren er nemlig "mennesker", og jeg synes ikke det er kult at det er mer akseptabelt å uttale seg negativt om noen enn andre bare pga. utseendet.

(og ja, selvfølgelig ser jeg nyansene og forskjellene og blablabla.)

Det kommer an på, har som andre, gode og dårlige dager. I ferien har vi tatt noen bilder, og der er det bilder jeg kan peke på å si at jeg er pen, mens andre bilder får jeg helt kula av å se på. Jeg har noen ekstra kilo, og vet som Joika at jeg ser bedre ut 15 kg lettere

Jeg har endel kg for mye, og vet at jeg ser bedre ut uten de. Det er fordi ansiktstrekkene kommer bedre frem, og jeg ser mindre "blubbete" ut.
På bilder syns jeg at på de poserte ser jeg ikke særlig pen ut, men de som er tatt spontant, mens jeg smiler og leker med et av barna f.eks, da kan jeg se ganske søt ut.
Alt i alt ser jeg ok ut, men ville ikke kalt meg selv for pen nei.

I'm so pretty
and so witty
I'm so pretty and witty and bright....:not:

Jeg kan melde at jeg ikke ble særlig fin med halvlangt hår.

Nei, jeg er ikke pen, men jeg tror jeg har en utstråling som veier opp for manglende skjønnhet. 😛

Helheten er ganske bra, så på en god dag er jeg ganske pen... innbiller jeg meg 😀 :lykkelig og i god tro:.

Jeg syns ikke selv at jeg er pen, men jeg liker utseende mitt forholdsvis godt. Det er meg.

Jeg er åpen og blid og utadvent, det er vel oftest de egenskapene ved meg som tiltrekker folk, ikke det at jeg er så vakker, liksom.

Men jeg tror på folk når de gir meg kompliment. Når venner av meg sier jeg er nydelig så er jeg jo det for dem.

Jeg er del av en venninnegjeng, der flertallet er str 34-38 og rimelig smashing om jeg så skal si det. De er slanke, nette og ganske så pene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen, og jeg har alltid følt meg som en diger hest ved siden av de.

Det gjør jeg enda egentlig. Når vi skal møtes. Så føler jeg at jeg er av et annet kaliber. Men jeg tror følelsen fra ungdomsåra sitter godt i? De var jo alltid populære hos gutta, mens jeg var sånn kompistype.

Men det skal sies. Flere av de har slitt med å finne seg type og være i fast forhold. Der har jeg aldri hatt problem, så kanskje personligheten min er vakker.

Men jeg har følt meg stor siden barneskolen. Nå ser jeg at jeg ikke var så stor, men jeg var liksom over 170 høy i 6.klasse. Da føler man seg litt diger ved siden av de pinglete guttene.

Jeg er inne i en god periode, så jeg tror jeg er ganske pen. Selv om jeg ikke klarte å gå ned de fem kiloene før sommeren, så har jeg blitt veldig brun, håret er finere og jeg har kule sommerkjoler som framhever det pene.
Om vinteren kan jeg føle meg skikkelig sliten oppvaskklut der ingen klær passer og ingen sminke kan skjule grått og dratt fjes, matt vinterhår og uren hud.
Jeg er vel den typen som gjerne vil være helt avslappet angående utseende, men som tenker med lengsel på hvordan jeg så ut som tyveåring. Men generelt ser jeg nok bra ut, og til tider veldig fresh og lekker. 🙂

Nei det synes jeg ikke, selv om mange har sagt jeg er pen så klarer jeg ikke tro på de. Alltid hatt dårlig selvtillit.

På gode dager synes jeg at jeg er pen, og jeg blir iallefall penere av å smile:)

Er stort sett fornøyd med utseende mitt, men jeg finnes ikke fotogen, og blir sjelden fin på bilder.

him skrev:

Minn inntrykk av de som blir mindre pene på bilder som man bare "knipser rundt omkring" er at de snakker hele tiden - da blir det mange morsomme grimaser.

Å, er det sånn det henger sammen!