Synes du at du er pen?

Jeg syns selv at jeg ser helt allminnelig bra ut, tror på det når jeg får komplimenter, og smiler når jeg ser meg selv i speilet.

Det er elementer ved kroppen min som jeg helst skulle sett var helt annerlees, men sånn er det ikke. Og det er ikke det folk flest ser heller.

Fremmede folk tenker nok ikke over meg i det hele tatt, hverken pen eller mindre pen.

Så det er her dere er!

Jeg tror jeg har et nokså objektivt bilde av hvor jeg er på penhetsskalaen. Men jeg har fått en sikkerhet med årene om at jeg er pen nok. Jeg vet hvordan jeg skal bruke det jeg har, og det er ikke vanskelig å lure folk til å tro at man er penere enn man egentlig er. Særlig menn.

Selvsagt har jeg mange dager da jeg bare geiper til meg selv i speilet, men jeg har like mange dager da jeg er glad for at jeg ikke er bimbopen (med alle slitsomme fordommer det medfører), men akkurat bra nok til å få det jeg vil.

Jeg var forresten veldig fornøyd med å bli eldre, for da jeg var noen og tjue, bitteliten, blond, søt og barmfager, ble jeg konstant undervurdert. Nå er jeg eldre, større og skumlere og det passer meg veldig bra.

Har vanskelig for å ta i mot komplimenter men takker høflig. Lita/søt og nett fikk jeg ofte høre før. Å kalle meg selv pen har jeg problemer med.

Jeg er penest inni.

Skilpadda skrev:

Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å høre om hva mennene her synes/tenker om penhet, både hos seg selv og andre. Jeg lurer litt på hvor opptatt menn er av eget utseende i forhold til hva damer typisk er (og så kunne det selvsagt være interessant å høre hva dere tenker om damers utseende).

Jeg får vel si noe her før Skilpadda begynner å furte i den andre tråden. 😀

Jeg er ikke spesielt opptatt av mitt utseende. Nå kan jeg ikke snakke på vegne av andre enn meg selv, men jeg har inntrykk av at menn som er 10-15 år yngre enn meg, er langt mer opptatt av eget utseende. Det er kanskje likestillingen som begynner å gjøre sitt inntog her også?

Om jeg er pen? Nei, det vil jeg ikke si. Ikke er jeg stygg heller. Jeg føler ikke at jeg stikker meg ut i noen retning og føler meg veldig komfortabel med det.

Og damene, da -er de pene? Pen er et ord jeg bruker svært sjelden, og det er vel en grunn til det. Jeg føler meg lite komfortabel med å bruke det ordet. Hvis noen sier at den og den er pene, kan jeg sikkert være enig, men det er ikke et ord jeg selv ville brukt.

Jeg har aldri syntes jeg har vært pen. Men mer sånn søt og rar. Noe som passer meg bedre. :vil for Guds skyld være spesiell:

Lille Rosin er verdens søteste og rareste.

Nei, det synes jeg ikke.

Jeg er stortsett fornøyd med mitt eget utseesnde.
Får jeg et kompliment så tror jeg på det

Tja, sånn passe. Jeg synes jeg er penere i speilet enn på bilder så jeg har vel et forvrengt bilde av meg da.

Som Joika synes også jeg at jeg er penere med noen kilo mindre, men det gjelder altså bare meg selv og ikke andre.

Utrolig mye barnslig komplimentsfisking i tråden. Føler meg hensatt til ca 5 klasse en gang på åttitallet.
En pike: "Jeg er så stygg"
Resten av pikene: "Neeeei, du er sjempepen".

Og hvis det ikke er tåpelig komplimentsfisking på gang, er det jaggu tragisk hvor mange godt voksne damer med dårlig selvtillit på utseendefronten, evt hvor hardt skjønnhetstyranniet virker på oss.

Eller er det ikke legitimt å mene at man er pen? Er det kvalmt, selvgodt og "du skal ikke tro du er noe"?

Er det ikke legitimt å (oppriktig) mene at man ikke er pen?

Jeg er kanskje ikke pen, men synes jeg er ganske søt, i hvert fall med farger jeg kler og nyvasket hår osv. Jeg har ikke likhetstegn mellom pen og slank, men må innrømme at jeg synes jeg er penere i ansiktet når jeg veier 15 kg mindre enn jeg gjør nå. Da er jeg fortsatt sterkt overvektig, men som sagt har jeg ikke likhetstegn pen = slank.

malena skrev:

Er det ikke legitimt å (oppriktig) mene at man ikke er pen?

Joda, men jeg ser jo flere her, som jeg har møtt og VET er objektivt pene, som omtaler sge selv som mindre pene, og da er det 1) rosfiske eller 2) helt skrudd selvbilde.

Madam Mim skrev:

Eller er det ikke legitimt å mene at man er pen? Er det kvalmt, selvgodt og "du skal ikke tro du er noe"?

Det er vel mer PK å være beskjeden ja.

Madam Mim skrev:

Eller er det ikke legitimt å mene at man er pen? Er det kvalmt, selvgodt og "du skal ikke tro du er noe"?

Jeg tror dessverre dette ligger dypt befestet i den norsk folkesjelen.
Man synes for allt i verden ikke at man selv er pen, og om man synes det så må man for guds skyld ikke si det høyt.

Selv er jeg langt fra klassisk modellpen, jeg er mer av den søte og sjarmerende varianten. Jeg synes jeg var pen den dagen jeg giftet meg, men da var jeg "stylet" langt mer enn jeg pleier. Er stort sett godt fornøyd, men det finnes selvsagt de dager da man bare ikke har lyst å stikke nesetippen utenfor døren...

Om man er pen eller ikke henger ikke så mye sammen med vekt i mine øyne. Jeg kjenner råpene mennesker med noen kilo for mye, og syltynne mennesker som ikke blir pene bare fordi de er tynne. På den andre siden ser jeg at det å være i nærheten av trivselsvekten kan ha en påvirkning for hvordan folk tenker om seg selv. Og er du fornøyd med deg selv, så merker jo de rundt deg det også.

Madam Mim skrev:

Eller er det ikke legitimt å mene at man er pen? Er det kvalmt, selvgodt og "du skal ikke tro du er noe"?

Nei, det synes jeg ikke det er.
Likevel må jeg tilføye at jeg ikke alltid er enig med de som mener at de er pen. (Uten at noen i denne tråden må ta det personlig og tro at jeg hinter!) Jeg har en bekjent som mener at hun er pen, søt og sjarmerende, men jeg ser det bare ikke uansett hvor mye jeg ser etter. En annen venninne sier rett ut at joda, hun er pen, og det er jeg helt enig i. Det jeg vil frem til (på en sikkert klønete måte) er at vi har forskjellig smak og oppfatning av hva som er pent og selv om noen synes de er lite pen kan andre synes de er vakker. Og omvendt, som jeg har skrevet lenger oppe.

I mine øyne henger (desverre) vekt og penhet sammen. Mest på meg selv (heldigvis).