Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

Jeg tror også pøbelsara har et poeng der altså, foreldres holdning til barnehagen har nok noe å si. Vi er mer der "Nå skal vi i barnehagen! Det blir gøy, da kan du leke med de andre og kose deg!". Det er jo ikke synd på henne, hun koser seg og lyser opp når vi kommer frem.

noen skrev:

Jeg er ikke helt enig i dette. Utviklen går i feil vei på noen områder (kutt i budsjetter) og riktig på andre (stort fokus på de minste barna ift barnehagelærerutdanning, etter- og videreutdanning, forskning, politisk osv).

Nå høres det kanskje ut som om jeg har som fanesak at alle ettåringer skal fulltid i barnehager, og der er jeg ikke altså. Jeg har ingen helt bastant løsning eller fasit. Jeg blir like oppgitt over de som mener at alle ettåringer har det best hjemme sammen med mor som den andre ytterkanten som mener at alle ettåringer vil trives 100 % i barnehagen. Dette er kompliserte greier. Men jeg er rimelig sikker på at gode barnehager er bra også for ettåringer.

Det er jeg også rimelig sikker på, klart at ikke barnehage passer for alle 1-åringer, vi har hatt barn i bhg som virkelig ikke har hatt det greit, men vi har også hatt barn som har elsket bhg fra dag, så ja det er helt klart kompliserte greier.

Chablis skrev:

Hadde jeg vært enig i det så hadde jeg ikke hatt poden i naturbhg, så da sier vel svaret seg selv.

Okay, da får vi være enige om å være uenig i det.

Tilde skrev:

Jeg gjentar, en tur i vognen en dag, lekeplass en annen dag.

Klart barn er forskjellige, men en 1 åring har ikke behov for å være ute hele dagen, det er du enig i?

Jeg er heller ikke enig med deg her.
Greit at de ikke trenger å være ute hele dagen (selv om jeg slår et slag for naturbarnehagene) med det er forskjell på ute hele dagen og en tur i vogna.

Da gutta var på liten avdeling var de ute flere timer hver dag såfremt det ikke var helt horibelt vær.

Jeg mener heller ikke å stå øverst på barikaden for retten til barnehage for ett-åringene, men jeg mener at det går ann å være litt mer vidsynt enn som så.

ingling skrev:

Jeg tror også pøbelsara har et poeng der altså, foreldres holdning til barnehagen har nok noe å si. Vi er mer der "Nå skal vi i barnehagen! Det blir gøy, da kan du leke med de andre og kose deg!". Det er jo ikke synd på henne, hun koser seg og lyser opp når vi kommer frem.

Det er kjempeviktig! Å møte barnehagen og de ansatte med positivitet (selvsagt skal de ansatte møte dere med samme positivitet) gjør mye for inntrykket til barna. Det samme med været. Hvis man står opp om morgenen når det regner og blåser på tvers og sier "Å fyyy! Skikkelig møkkavær i dag, og vi som må ut i dette uværet. Huff og huff." Ungene vil da stort sett synes at det er drittvær, og de vil ikke ut. Står man derimot opp og sier "Oj, for et skikkelig ruskevær det er i dag. I dag blir det fine dammer å plaske i! Du kan lage demning bak huset!" så vil ungene ivre etter å være ute til tross for drittvær. Poenget er at ungene ser på vår reaksjon og reagerer deretter.

Taien skrev:

Jeg er heller ikke enig med deg her.
Greit at de ikke trenger å være ute hele dagen (selv om jeg slår et slag for naturbarnehagene) med det er forskjell på ute hele dagen og en tur i vogna.

Da gutta var på liten avdeling var de ute flere timer hver dag såfremt det ikke var helt horibelt vær.

Jeg mener heller ikke å stå øverst på barikaden for retten til barnehage for ett-åringene, men jeg mener at det går ann å være litt mer vidsynt enn som så.

Det jeg har opplevd i barnehagene er at noen av de små (stor forskjell på ungene da) blir lei etter kort tid ute, spesielt høst og vinter når de må ha mye klær på seg.
De fryser fort, mange av dem klarer faktisk ikke bevege nok på seg til å holde varmen, mange gråter og sutrer etter kort tid ute.
Men, vår og sommer er det helt annerledes. Da har de mindre klær, og kan bevege seg rundt mere.

Jeg har selv hatt barn nr 3 i naturbarnehage. Det er plusser og minus med det også, som alt annet.
Hun koste seg ute, er en skikkelig utejente, men hun sa til stadighet at hun kunne ønske de kunne tegne litt, perle, pusle, lese og leke med duplo/lego.
Her var det bare ute ute, trær og sand som gjaldt, og det er bra det, men det er bra hvis de kan få inn litt av det andre også.
Jeg tok det opp, og en periode var de litt flinkere å ta ut spill eller tegnesaker når været tillot det, men ikke ofte nok.
Jeg håper og tror de har blitt flinkere med det de siste årene, og her har jeg kun erfaring som mor til et barn i den ene naturbarnehagen vi har.

Det er klart at enkelte blir fort lei, spesielt i dårlig vær. Men det er som oftest fordi de ikke er vant med å være ute.
Jeg har jobbet på småbarnsavdeling noen år, og hvert år er det det samme. Vi har nye småbarn som ikke er vant med å være ute, og de vil fort inn i starten. Når b.h.året er på hell er de like ivrige som de andre.
De bør virkelig få muligheten til å lære! Men det, som så mye annet kommer ann på personalet. Jeg har vært heldige med mine arbeidsplasser og der jeg har gutta, så de er glad i å være ute året rundt.

Tilde: Mitt barn sa aldri det, han ville heller ikke inn når vi kom hjem, han sto å banket på døren å ville ut. Nå hadde naturbhg telt de sov i, telt despiste i med ovn inni så om de ble kalde så gikk de inn der. Å som sagt før så var de ansatte fantastiske.

Om jeg hadde hatt barn som ike trivdes godt ute, så hadde jeg jo ikke hatt han i naturbarnehagen, men min gutt var altså av de som digget å være ute, knapt satt i vogn som ett-åring for han likte tdeligvis å bruke kroppen sin å han var vant til å være ute.
De hadde barn som virkelig ikke trivdes ute der poden gikk, å det må være pyton både for små og store.

Vi valgte forøvrig korte dager og fri en dag i uken for poden, sånn hadde han det i alle barnehageåra sine, jeg er glad vi hadde muligheten til det så han slapp 9 t i barnehagen hver dag

Skremmern skrev:

Jeg også, i så fall. Jeg sliter derimot med å aktivisere treåringen og snart seksåringen har jeg ikke sjans å aktivisere og utfordre selv. :selvinnsikt, tross alt: En ettåring tar jeg derimot på strak arm.

Det tror jeg nok gjelder for de aller fleste.

Ofte er det vel et økonomisk spørsmål. Man har ikke råd til å ta ekstra permisjon, rett og slett. Jeg tror nok en del ville valgt et år ekstra hjemme, hvis de hadde hatt mulighet.

Da min eldste gikk på småbarnsavdeling var de faktisk ute to ganger hver dag, både før lunsj og etter soving. De var mye ute i alle slags vær. Vær var ikke noe hinder. Alle ble sett, flott bhg! Hun stortrivdes der.

Tilde skrev:

En nevnte det at hun ikke kan være ute med barnet hver dag. Det er de jammen meg ikke i barnehagen heller. Det skjer faktisk ganske ofte at de på småbarnsavdelingen ikke er ute.
Regner det veldig masse en dag, er de gjerne inne, er det for kaldt (det har det vært en del i vinter) er de inne, har de for liten bemanning en dag, ja, da er de gjerne inne.
Da jeg var hjemme med 1 åringene gikk jeg iallefall tur med vognen hver eneste dag, uansett vær.
Veldig ofte blir de små satt i en vogn ute allikevel, da de ikke kan fote seg ute, og de voksne ikke klarer (ikke bør) bære på disse småtassene hele tiden. (Vonde rygger= mer sykemeldinger.)

I våre barnehager har de alltid vært ute, hver bidige dag, bortsett fra ved ekstrem kulde (maks et par dager i året). De tusler stort sett rundt og leker, sitter i sandkassa eller ruller i gresset. De blir ikke satt i vogn, nei. Bare tanken...

Og så er det ikke støy inne. Det tror jeg har mye å si spesielt for de minste. Alle snakker med lav stemme, stoler blir løftet, ikke skjøvet, osv.

Jeg er positiv til barnehage og har veldige gode barnehageerfaringer som mor og barn, og på ingen måte en stakkars-deg-mamma. Snarere så gøy og spennende-mamma. Likevel tenker jeg at ettåringen ikke bør være full dag i barnehage. Det går an å ha to tanker i hodet, nemlig.

Chablis skrev:

Tilde: Jeg synes det er veldig merkelig at du sier at det holder med en tur i vognen, barn er forskjellige så det som var nokfor ditt barn, hadde ikke vært nok for mitt.

Jeg er jo "mot" bruk av vogn til barn som kan gå selv til annet enn helt nødvendig transport (da er det fint fordi de voksne får trim), og syns man frarøver barn en helt masse om man passiviserer dem i en vogn i stedet for å la dem tusle og stoppe, gå sikk-sakk og omveier, grave litt i grøfta og rulle litt i gresset. Lekeplasser greit nok om man ikke av natur å bruke, men ingenting slår en liten skog, noen steiner og berg og en bakke å rulle på. Våre barnehager har hatt naturtomter som uteområder, og tross et og annet benbrudd og noen tenner, så syns jeg det er utrolig mye bedre for barn og deres utvikling enn en steril lekeplass.

Polyanna skrev:

Jeg er jo "mot" bruk av vogn til barn som kan gå selv til annet enn helt nødvendig transport (da er det fint fordi de voksne får trim), og syns man frarøver barn en helt masse om man passiviserer dem i en vogn i stedet for å la dem tusle og stoppe, gå sikk-sakk og omveier, grave litt i grøfta og rulle litt i gresset. Lekeplasser greit nok om man ikke av natur å bruke, men ingenting slår en liten skog, noen steiner og berg og en bakke å rulle på. Våre barnehager har hatt naturtomter som uteområder, og tross et og annet benbrudd og noen tenner, så syns jeg det er utrolig mye bedre for barn og deres utvikling enn en steril lekeplass.

Jeg er veldig enig med deg i det her.
Å sette poden i vogn i stedet for å la han gå selv og få utforske, var veldig uaktuelt for oss.

Polyanna skrev:

Jeg er jo "mot" bruk av vogn til barn som kan gå selv til annet enn helt nødvendig transport (da er det fint fordi de voksne får trim), og syns man frarøver barn en helt masse om man passiviserer dem i en vogn i stedet for å la dem tusle og stoppe, gå sikk-sakk og omveier, grave litt i grøfta og rulle litt i gresset. Lekeplasser greit nok om man ikke av natur å bruke, men ingenting slår en liten skog, noen steiner og berg og en bakke å rulle på. Våre barnehager har hatt naturtomter som uteområder, og tross et og annet benbrudd og noen tenner, så syns jeg det er utrolig mye bedre for barn og deres utvikling enn en steril lekeplass.

Ja takk, begge deler sier jeg da.;)
Vi hadde ofte med vogn, så kunne barnet bestemme selv om det ville gå, eller sitte oppi. Å ha barnet i vogn betyr ikke at da sitter de fast der fra A-Å, ikke for vår del iallefall.
Vi bruker mye badestrendene og naturen vi har her i kommunen, der er vi utrolig heldige. Vi har skogsveier en kan ha med vogn på, som kun er omgitt av natur, ingen biltrafikk, store flotte strender m.m.
Vi har tatt med vogn eller bæremeis, så har barnet vært med på å styre det selv. Barnet gikk/løp/klatret og utforsket gjerne en time, for så å sovne i vogna på vei hjem. Kos for mor/far og barn.

oslo78 skrev:

Vet dere, jeg er ingen god mamma for ettåringer på fulltid, jeg. Jeg tar treåringer og seksåringer på strak arm (motsatt av Skremmern altså), men ettåringer er jeg ikke noe flink med. Vet at det er tabu å si det, men det er faktisk sannheten. Mine barn har derfor hatt det mye bedre i barnehagen enn hos meg (eller pappaen som er helt lik meg på det punktet) akkurat det året. Når vi i tillegg har hatt en fantastisk barnehage til alle tre (med samme personalet hele veien), vet jeg at for oss var det det riktige valget.

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

Skremmern skrev:

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

Skremmer'n: Er det prinsipielle eller praktiske årsaker til at du ikke har treåriingen i barnehage?

noen skrev:

Tyskland var det, ser det ut til. (Jeg trodde den var gjort i Norge.) Tyskland har en helt annen fødselspermisjonsordning enn Norge. Har barna vært hjemme sammen med en forelder i 10-12 måneder når de begynner i barnehage, eller har de vært hos dagmamma? Hvordan er bemanningen? Jeg synes forskningen er interessant, men det er jo et spørsmål om den i noen særlig grad kan overføres til Norge.

Og de har en helt annen kvinnedeltagelse i arbeidslivet og andre arbeidstider, i den grad det har noe å si.

pøbelsara skrev:

Skremmer'n: Er dte prinsipielle er praktiske årsaker til at du ikke har treåriingen i barnehage?

Jeg har treåringen min i barnehage, men han spør så fint så fint om å få bli med i den "ande banehagen", og det får han innimellom. Hadde det vært opp til treåringen selv, hadde han vært hjemme med meg på fulltid. Hver helg jubler han fordi han har fri. Og han trives i barnehagen, altså, og barnehagen er veldig fin, minsten skal begynne der til høsten.

Men jeg tror vi foreldre har forandret oss i takt med forandringene i samfunnet, vi har tilpasset oss. Noe man kanskje er nødt til for i det hele tatt å være i stand til å levere fra seg en liten ettåring hele dagen etter bare 2-3 dager med tilvenning? Da eldste var rundt 4-5 gikk vi i åpen barnehage hver dag, og det var flust av 4-5-6-åringer der. Veldig få babyer. Nå når jeg har med 09'ern er han stort sett eldst, og det er mange babyer der. Stort sett små 11'ere, men mest 12'ere. Holdningene våre har hvert fall forandret seg, noe ingling er et godt eksempel på:

ingling skrev:

Jeg mener faktisk helt seriøst at vi ikke hadde vært i stand til å gi Vesla den variasjonen i hverdagen som hun får i den barnehagen hun går i nå.

Dette er veldig fjernt fra min tankegang om ettåringer, jeg mener nemlig omvendt, at barnehagen ikke er i stand til å gi min ettåring det jeg er i stand til å gi ham. Bill.Mrk sovende ettåring på brystet as we speak ... write.

Spoon skrev:

Det er jo det jeg prøver å si over her. I andre europeiske land, og i USA også, så er barnehagehverdagen ganske annerledes enn her i Norge. Mange flere barn, større barnehager, færre voksne. De har dog bedre pedagogtetthet, men fokuset er ofte større på læring enn på lek. Forskningen er ikke særlig overførbarn tenker jeg, man må iallefall ta den med en klype salt!

Men det er ikke til å stikke under en stol at noe må gjøres her også, utviklingen går feil vei. Og barnehagene har vel kanskje ikke vært rustet nok til å ta i mot alle de 1-åringene på så kort tid. Tenk, for bare 16 år siden så var 6-åringene i barnehagen også, sammensetningen var helt annerledes enn nå!

noen skrev:

Jeg er ikke helt enig i dette. Utviklen går i feil vei på noen områder (kutt i budsjetter) og riktig på andre (stort fokus på de minste barna ift barnehagelærerutdanning, etter- og videreutdanning, forskning, politisk osv).

Nå høres det kanskje ut som om jeg har som fanesak at alle ettåringer skal fulltid i barnehager, og der er jeg ikke altså. Jeg har ingen helt bastant løsning eller fasit. Jeg blir like oppgitt over de som mener at alle ettåringer har det best hjemme sammen med mor som den andre ytterkanten som mener at alle ettåringer vil trives 100 % i barnehagen. Dette er kompliserte greier. Men jeg er rimelig sikker på at gode barnehager er bra også for ettåringer.

Den utviklingen som går litt feil vel (eller henger etter en del land, iallefall våre naboland) - er jo at det fortsatt kuttes i antall ansatte pr barn. Det er for få gode regler og lovverk på dette. Jeg synes det burde vært 3 x 100 % stillinger på en avdeling med feks 9 små eller 18 store. Det er jo ikke lovbestemt.

I tillegg bør det være flere pedagoger enn det er i dag.