Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

For meg koker alt ned til følgende - man tar hensyn til avdødes ønsker så langt det praktisk, økonomisk og følelsesmessig er mulig.

Det synes jeg også har blitt gjort i Wenches sted, som jeg kan se fra utsiden i hvertfall.

mkj skrev:

For meg koker alt ned til følgende - man tar hensyn til avdødes ønsker så langt det praktisk, økonomisk og følelsesmessig er mulig.

Jeg mener at å ta hensyn til avdødes ønsker ofte sammenfaller med å ta hensyn til (andre) pårørende. Jeg har vært i et par begravelser der det var tatt valg som avdøde ville rotert i graven over, og det var mange av oss levende som roterte ganske kraftig også.

Toffskij skrev:

Jeg mener at å ta hensyn til avdødes ønsker ofte sammenfaller med å ta hensyn til (andre) pårørende. Jeg har vært i et par begravelser der det var tatt valg som avdøde ville rotert i graven over, og det var mange av oss levende som roterte ganske kraftig også.

Ja, i de aller fleste tilfeller vil jo dette stemme. De som tar seg av begravelsen er de som sto avdøde nærmest. Jeg har heldigvis ikke opplevd at begravelser som ikke "var i stil" med den døde.

Olympia skrev:

Hele diskusjonen understreker i grunn bare hvor viktig det er å ha diskutert slikt med de som (sannsynligvis) en dag kommer til å organisere begravelsen.

Eller hvor kjekt det er å jo blaffen i sin egen gravferd, alt etter som. :gjerne rock'n'roll for min del:

Folk tenker tydeligvis veldig forskjellig på dette. I mitt hode er definitivt begravelsen en sermoni for de etterlatte, og defor synes jeg det er rimelig at det er de som bestemmer. Jeg ser at det er folk som tenker anderledes, men jeg skjønner det ikke helt ettersom de som er døde etter min mening har mistet alt som gjør at jeg ville ha føyd meg for de mens de var i livet?

Jeg vet at min far har planlagt/lagt føringer for sin begravelse ganske i ganske stor grad, og så lenge han ikke ber oss strø aska over isen til dessert, så skal jeg strekke meg ganske langt og lengre enn langt for å la ønskene hans være føringen for hvordan begravelsen/bisettelsen blir.
Jeg tenker at det ikke har så mye med hvordan jeg og andre gjenleveende pårørende kommer til å føle, for jeg ville hatt det langt verre i sorgen om jeg visste jeg ikke hadde tatt hensyn til min fars ønsker.

Jeg for min del ville ha plagdes om jeg som et siste stikk måtte svime rundt og arrangere ting etter diktat fra noen jeg virkelig ikke er glad i. Hvordan er dette - må man begrave folk man tilfeldigvis er nærmeste pårørende til eller kan man kort og godt bare si at man ikke akter å engasjere seg i noen begravelse også kommer det en eller annen kommuneperson eller noe sånt og overtar?

smilefjes skrev:

Jeg for min del ville ha plagdes om jeg som et siste stikk måtte svime rundt og arrangere ting etter diktat fra noen jeg virkelig ikke er glad i. Hvordan er dette - må man begrave folk man tilfeldigvis er nærmeste pårørende til eller kan man kort og godt bare si at man ikke akter å engasjere seg i noen begravelse også kommer det en eller annen kommuneperson eller noe sånt og overtar?

Tror ikke det finnes byråkrater som tar seg av slikt, nei. Men det går fint an å be begravelsesbyrået ordnet rubbel og bit. De er ganske gode på slikt.
Jeg ser også at det å skulle arrangere en masse ting etter liste fra en avdød man ikke har hatt noe godt forhold til, kan bli en enorm belastning. 🙁 Og jo særere og rarere ønsker, desto større belastning.

pøbelsara skrev:

Tror ikke det finnes byråkrater som tar seg av slikt, nei. Men det går fint an å be begravelsesbyrået ordnet rubbel og bit. De er ganske gode på slikt.
Jeg ser også at det å skulle arrangere en masse ting etter liste fra en avdød man ikke har hatt noe godt forhold til, kan bli en enorm belastning. 🙁 Og jo særere og rarere ønsker, desto større belastning.

For min del er "ønsker kiste og blomster" igrunnen godt over min grense for velvillig engasjement. Jeg tror ikke jeg vil lage den rosa sangen eller noen takketale eller noe sånt heller. Man kan jo ikke få en prest til å stå og si at "gamla var ikke helt god, men med flaska i hånda fant hu jo ro - sa brura" heller.

smilefjes skrev:

For min del er "ønsker kiste og blomster" igrunnen godt over min grense for velvillig engasjement. Jeg tror ikke jeg vil lage den rosa sangen eller noen takketale eller noe sånt heller. Man kan jo ikke få en prest til å stå og si at "gamla var ikke helt god, men med flaska i hånda fant hu jo ro - sa brura" heller.

Jeg føler meg som et ondt menneske som hikstet av latter nå.

Jeg kan ikke se at man skylder noe engasjement etter døden til noen man ikke har noe godt forhold til. Det ville være merkelig å forvente at de etterlatte skal ta hensyn om man ikke selv har tatt hensyn til dem i levende live.

Kasia skrev:

Jeg kan ikke se at man skylder noe engasjement etter døden til noen man ikke har noe godt forhold til. Det ville være merkelig å forvente at de etterlatte skal ta hensyn om man ikke selv har tatt hensyn til dem i levende live.

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

Jeg vet at min far har planlagt/lagt føringer for sin begravelse ganske i ganske stor grad, og så lenge han ikke ber oss strø aska over isen til dessert, så skal jeg strekke meg ganske langt og lengre enn langt for å la ønskene hans være føringen for hvordan begravelsen/bisettelsen blir.
Jeg tenker at det ikke har så mye med hvordan jeg og andre gjenleveende pårørende kommer til å føle, for jeg ville hatt det langt verre i sorgen om jeg visste jeg ikke hadde tatt hensyn til min fars ønsker.

Men du har jo allerede her tatt forbehold om at disse ønskene utføres, så sant de ikke krysser dine grenser?

Floksa skrev:

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

Ja. Sånn er det jo stort sett alltid og i alle sammenhenger der ting er regulert av sosiale regler og ikke lovverk. De som er greie og hyggelige oppnår stort sett alltid mer enn de folkevonde svinepelsene.

Floksa skrev:

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

?

Jeg synes ikke det er så veldig kontroversielt å hevde at respekt er noe man primært må gjøre seg fortjent til. Heller ikke å innrømme at man behandler hyggelige mennesker man liker bedre enn slemme mennesker man misliker.

Jeg kjenner at jeg er glad for at ikke Floksa er den som skal styre med min begravelse. Ser for meg Floksa stappe legemet mitt oppi noe stusselig og falleferdig hun snublet over på søppeldynga, for så å slepe meg ned til nærmeste havn hvor hun dytter meg utfor kanten med et påfølgende "lykke til på reisa!".

Å respektere avdødes ønsker er ikke noe jeg ville gjort i frykt for hva Gudene hadde i vente for meg hvis jeg ikke gjorde det, men av respekt for den døde og alt h*n betydde for meg i livet.

Jeg kjenner at jeg egentlig er ganske glad for at jeg kommer fra en familie der ingen bryr seg stort om hvordan man skal begraves.

Forøvrig kan man be begravelsesbyrået ordne alt. Den økonomiske biten dekkes kanskje av boet (hvis det er noe bo) hvis ingen vil betale?