Høyre vil fjerne pappakvoten

Luftslottet skrev:

Selvsagt rammer det kvinner. Hvis man ser bort fra det at jeg mener det er et gode for kvinner å ha menn som tar permisjon, er det fortsatt en del igjen.

Det høres ikke akkurat ut som de ansetter kvinner på den arbeidsplassen der, og det er ikke noe vi ønsker. Hvis kvinner i realiteten skal ha tilgang på alle jobber menn har tilgang på, om de er kvalifiserte, må sånne sjefer tvangsoppdras. Når menn blir bortimot like opptatt av å ta permisjon som sine partnere, bør kjønnsargumentet i større grad falle bort (med unntak av graviditeten, men sånt kan man knapt nok gjøre noe med).

Gode argumenter.

(Og ja, jeg ser absolutt på det som en fordel for meg, og unektelig for Knerten, såvel som for min mann, at jeg har en som ønsket seg, og tok "lang" pappaperm, og sin del av den ulønnede etterpå. Et gode for samilivet, parforholdet og mannens respekt for den jobben det er å være hjemme med små barn. Tvangsopplæring av arbeidsgivere er også fint.)

valborg skrev:

Så hvis han hadde vært kvinne, så kunne han (nå hun) ikke fått barn?

Ikke i den stillingen han hadde vært. De hadde ett ganske snevert fagomeråde og det er ikke mange med den kompetansen i området vi bor i. Så da måtte det ha vært planlagt tidlig. Og du finner ikke mange kvinner i den bransjen.

Malama skrev:

Og firmaet kan heller ikke leve med at han har fri annenhver fredag (eller tirsdag eller noe sånn) de neste to årene?

Da måtte jeg vært klar til å steppe inn om han måtte på jobb iallefall. Han må plutselig reise på jobb, og er alltid tilgjengelig, eller, var alltid det. Han orket ikke mer og byttet jobb nå i vinter. Og er nå "vanlig" ansatt.

valborg skrev:

Så hvis han hadde vært kvinne, så kunne han (nå hun) ikke fått barn?

Det er da ingenting i veien for at mor tar sine tilmålte uker og lar far ta resten? Er det 6 uker som er forbeholdt mor? Det kommer vel til å bestå etter Høyres forslag og om jeg ikke har misforstått - de første ukene etter fødselen...

Jeg trodde jeg hørte fullstendig feil da jeg hørte dette på nyhetene.

D'Arcy skrev:

Det er da ingenting i veien for at mor tar sine tilmålte uker og lar far ta resten? Er det 6 uker som er forbeholdt mor? Det kommer vel til å bestå etter Høyres forslag og om jeg ikke har misforstått - de første ukene etter fødselen...

Det er heller ingenting i veien for at man fortsetter som før - at far tar sine tilmålte, og mor tar resten. Det høres jo så enkelt ut når du bytter på rollene, så hvorfor er det ikke enkelt for far?

Er det rimelig å forvente at mor, om noen i familien ønsker seg barn, skal tvinges til å ta ut seks uker selv om det er økonomisk selvmord for jobben, mens far skal få slippe? Bare fordi det er mor som må bære barnet i magen? Og hvordan blir dette ved adopsjon?

Luftslottet skrev:

Det er heller ingenting i veien for at man fortsetter som før - at far tar sine tilmålte, og mor tar resten. Det høres jo så enkelt ut når du bytter på rollene, så hvorfor er det ikke enkelt for far?

Er det rimelig å forvente at mor, om noen i familien ønsker seg barn, skal tvinges til å ta ut seks uker selv om det er økonomisk selvmord for jobben, mens far skal få slippe? Bare fordi det er mor som må bære barnet i magen? Og hvordan blir dette ved adopsjon?

Jeg tenker vel helst fysisk sett - å komme seg fysisk etter fødsel og i forhold til amming. Og jeg ser dette veldig ut fra egen situasjon hvor jeg for det første lå på sykehuset i over en uke, for så å knapt nok kom meg ut av huset før det hadde gått tre-fire uker. Så jeg hadde neppe klart å komme meg på jobb før det hadde gått 6 uker.

Jeg syns H burde skamme seg. Det passer absolutt ikke for meg og min familie at pappakvoten fjernes, så derfor må den beholdes.

D'Arcy skrev:

Jeg tenker vel helst fysisk sett - å komme seg fysisk etter fødsel og i forhold til amming. Og jeg ser dette veldig ut fra egen situasjon hvor jeg for det første lå på sykehuset i over en uke, for så å knapt nok kom meg ut av huset før det hadde gått tre-fire uker. Så jeg hadde neppe klart å komme meg på jobb før det hadde gått 6 uker.

Det er vel ikke så mange kvinner som vil slippe permisjonen helt. De fleste kvinner er forberedte på at de iallfall må ta minste "obligatoriske" permisjon når de blir gravide. Hvorfor er ikke menn det?

Hvis du ser bort fra det fysiske: Er det noen annen grunn til at far skal slippe "billigere" enn mor? Eller fars arbeidsgiver?

Kasia skrev:

Jeg syns H burde skamme seg. Det passer absolutt ikke for meg og min familie at pappakvoten fjernes, så derfor må den beholdes.

Poenget er vel at dere kan holde på dagens ordning om det er det som passer for dere. Men at du og alle andre faktisk kan velge hvordan de løser dette. Det er jo ikke noe problem å gjøre som i dag...

Jeg skjønner ikke hva som er galt med Høyre. Idioti!!

Luftslottet skrev:

Det er vel ikke så mange kvinner som vil slippe permisjonen helt. De fleste kvinner er forberedte på at de iallfall må ta minste "obligatoriske" permisjon når de blir gravide. Hvorfor er ikke menn det?

Hvis du ser bort fra det fysiske: Er det noen annen grunn til at far skal slippe "billigere" enn mor? Eller fars arbeidsgiver?

Nei, mine argumenter går på den fysiske delen for mors del, samt å etablere ammingen. Ellers så ser jeg ingen grunn til at det skal være fastlåst. Jeg har faktisk venninner som har vært hjemme de 3-6 første ukene og så har far tatt resten.

D'Arcy skrev:

Nei, mine argumenter går på den fysiske delen for mors del, samt å etablere ammingen. Ellers så ser jeg ingen grunn til at det skal være fastlåst. Jeg har faktisk venninner som har vært hjemme de 3-6 første ukene og så har far tatt resten.

Så du syns ikke at de samfunnsmessige konsekvensene er viktige, eller at det har egenverdi at alle fedre får alenetid med barna sine?

Da er nok vi grunnleggende uenige, gitt. For meg er de samfunnsmessige konsekvensene såpass altoverskyggende at jeg er villig til å ofre noe personlig valgfrihet for å jobbe mot et viktigere mål. Etter den nedslående barselgruppestatistikken stoler jeg mindre enn noen gang på at folk flest greier å ordne opp i dette ved selvstendige valg.

Luftslottet skrev:

Så du syns ikke at de samfunnsmessige konsekvensene er viktige, eller at det har egenverdi at alle fedre får alenetid med barna sine?

Da er nok vi grunnleggende uenige, gitt. For meg er de samfunnsmessige konsekvensene såpass altoverskyggende at jeg er villig til å ofre noe personlig valgfrihet for å jobbe mot et viktigere mål. Etter den nedslående barselgruppestatistikken stoler jeg mindre enn noen gang på at folk flest greier å ordne opp i dette ved selvstendige valg.

Jeg ser ikke helt at de 6 første ukene skal ha de helt samfunnsmessige konsekvensene. Dette må jo sidestilles med at det faktisk fremdeles er kvinner som bærer og føder disse barna. Og ammer de. Men jeg mener virkelig at det er greit å fordele absolutt hele permisjonen selv - uten at noen andre skal fortelle hva som skal passe best for oss. Selvfølgelig mener jeg at det er viktig at fedre får alenetid med barna sine. Jeg skjønner ikke hvor du leser at jeg ikke mener det. Jeg snakket om de 6 første ukene. Men jeg har tro på at folk flest klarer å løse dette på en helt ok måte.

D'Arcy skrev:

Poenget er vel at dere kan holde på dagens ordning om det er det som passer for dere. Men at du og alle andre faktisk kan velge hvordan de løser dette. Det er jo ikke noe problem å gjøre som i dag...

Ironien gikk visst litt hus forbi.

Poenget mitt var at dette umulig kan tilpasses alle familier, men at det bør tilpasses hva som er best for samfunnet som helhet. Når man tar i betraktning den enorme skjevfordelingen som er og har vært i hvor mye permisjon som tas ut av mor vs. far, så er det helt på sin plass at permisjonsmengden til far er lovregulert. Flertallet av menn og kvinner har tapt på at permisjonen har vært til fri disposisjon. Kvinner i forhold til tapt attraktivitet i arbeidsmarkedet, menn i forhold til å få del i det enorme godet permisjonen faktisk er.

D'Arcy skrev:

Jeg ser ikke helt at de 6 første ukene skal ha de helt samfunnsmessige konsekvensene. Dette må jo sidestilles med at det faktisk fremdeles er kvinner som bærer og føder disse barna. Og ammer de. Men jeg mener virkelig at det er greit å fordele absolutt hele permisjonen selv - uten at noen andre skal fortelle hva som skal passe best for oss. Selvfølgelig mener jeg at det er viktig at fedre får alenetid med barna sine. Jeg skjønner ikke hvor du leser at jeg ikke mener det. Jeg snakket om de 6 første ukene. Men jeg har tro på at folk flest klarer å løse dette på en helt ok måte.

Du har tiltro til folk flest og arbeidsgiverne deres, det har ikke jeg. Ikke ennå.

Seks uker til far har vist seg å ha samfunnsmessige konsekvenser, se Mims og Irmas innlegg tidligere i tråden. Det er disse jeg er opptatt av. Det har vært mange, mange år der folk flest har fått mulighet til å fordele hvem i familien som skal være hjemme med ungene, og det er en del av grunnen til at vi har så skeiv lønnsfordeling mellom kjønnene i dag. Når fedrekvote faktisk fungerer som et ledd i likestillingsarbeidet, skal det vektigere argumenter til enn at noen få føler seg tvunget inn i et skjema som ikke passer før man fjerner ordninger som tjener fellesskapet.

Mener jeg. (Som selvsagt er farget av at denne ordningen fungerer bra for oss.)

Kasia skrev:

Ironien gikk visst litt hus forbi.

Poenget mitt var at dette umulig kan tilpasses alle familier, men at det bør tilpasses hva som er best for samfunnet som helhet. Når man tar i betraktning den enorme skjevfordelingen som er og har vært i hvor mye permisjon som tas ut av mor vs. far, så er det helt på sin plass at permisjonsmengden til far er lovregulert. Flertallet av menn og kvinner har tapt på at permisjonen har vært til fri disposisjon. Kvinner i forhold til tapt attraktivitet i arbeidsmarkedet, menn i forhold til å få del i det enorme godet permisjonen faktisk er.

Der var det noen som sa det både før og bedre enn meg. Enig!

Jeg er i prinsipp enig med Høyre, men mener det er for tidlig. Nå er det sånn at mange rynker på nesen eller jubler over 10 uker - så laaaaaaaang pappapermisjon! Og ennå er den litt for kort til at arbeidgiver må tenke gjennom vikarbehov, det er ikke stort mer enn en forlenget ferie. Fremdeles hører jeg mange kvinner rynke på nesen over at far har fått så mange uker av HENNES permisjon. Og da tenker jeg det er for tidlig.

Ideelt burde det være slik at en familie kunne velge mor hjemme hele tiden, en familie kunne velge far hjemme hele tiden og en tredje familie delte 70/30 fordi det passet best. Det skal godt gjøres å komme dit at fordelingen i samfunnet som helhet vil bli 50/50 så lenge permisjonen varer i ett år på grunn av amming, men vi må komme dit at det føles naturlig for flertallet at begge foreldrene skal ha en del av permisjonen før det slippes helt løs slik at folk igjen kan velge fritt. Det er viktig for far og barn at han slippes til på hjemmebane. Det er viktig for menn at det er forventet fra deres arbeidgivere at de blir borte en stund i forbindelse med familieforøkelser. Og det er viktig for kvinner at unge menn også er litt ustabil arbeidskraft. Det er ikke lenge siden jeg hørte en næringslivsdust på radioen argumentere med at "når arbeidgiver ikke kan sikre seg ved å spørre henne om hun planlegger å bli gravid, må man jo regne med at de ikke vil ansette kvinner i fruktbar alder i viktige stillinger".

Og så må far få selvstendig opptjeningsrett. Igår.

Katta skrev:

Jeg er i prinsipp enig med Høyre, men mener det er for tidlig. Nå er det sånn at mange rynker på nesen eller jubler over 10 uker - så laaaaaaaang pappapermisjon! Og ennå er den litt for kort til at arbeidgiver må tenke gjennom vikarbehov, det er ikke stort mer enn en forlenget ferie. Fremdeles hører jeg mange kvinner rynke på nesen over at far har fått så mange uker av HENNES permisjon. Og da tenker jeg det er for tidlig.

Ideelt burde det være slik at en familie kunne velge mor hjemme hele tiden, en familie kunne velge far hjemme hele tiden og en tredje familie delte 70/30 fordi det passet best. Det skal godt gjøres å komme dit at fordelingen i samfunnet som helhet vil bli 50/50 så lenge permisjonen varer i ett år på grunn av amming, men vi må komme dit at det føles naturlig for flertallet at begge foreldrene skal ha en del av permisjonen før det slippes helt løs slik at folk igjen kan velge fritt. Det er viktig for far og barn at han slippes til på hjemmebane. Det er viktig for menn at det er forventet fra deres arbeidgivere at de blir borte en stund i forbindelse med familieforøkelser. Og det er viktig for kvinner at unge menn også er litt ustabil arbeidskraft. Det er ikke lenge siden jeg hørte en næringslivsdust på radioen argumentere med at "når arbeidgiver ikke kan sikre seg ved å spørre henne om hun planlegger å bli gravid, må man jo regne med at de ikke vil ansette kvinner i fruktbar alder i viktige stillinger".

Og så må far få selvstendig opptjeningsrett. Igår.

Amen!

Det er sikkert herlig å kunne lovprise fedrekvoten og eventuell tredeling av foreldrepermisjon hvis mor og far har et harmonisk forhold, far ønsker å engasjere seg mye i barna osv. Gud så flott hvis vi hadde hatt det slik. Men det er desverre langt fra alle som har det slik. Jeg synes tvert i mot at saksbehandlerne bør få bruke skjønn, at søknader behandles individuelt og at det kan gjøres unntak fra loven i visse tilfeller. Og jeg snakker ut fra erfaring. Her endte det opp med at vi gikk glipp av 10 uker. Det vil si at barnet gikk glipp av 10 uker sammen med mor, som i vårt tilfelle er barnets nermeste omsorgsperson. Og måtte til barnepasser 7 1/2 mnd. gammel.

Dette syns jeg er et skritt i riktig retning, ja!

Selv om det er fint og flott med både 6 og 10 ukers pappaperm synes jeg det er helt feil at andre enn foreldrene skal avgjøre hvem som skal være hjemme i permisjon, og hvor lenge, ut fra deres totale permisjonskvote. Med dagens ordning får far kortere permisjon dersom mor ikke har anledning til å ta ut permisjon (om hun for eksempel er student), mens mor mister far sine uker om far ikke har anledning til å ta ut fedrekvoten. Dessuten er det ikke alle fedre som ønsker å være i permisjon i så mange uker, og da mener jeg det er opp til hver familie å avgjøre dette.

For vårt vedkommende hadde far totalt 17/18 uker permisjon i fjor/i år da vi fikk tvillingene, og var absolutt ikke klar for å ta 10 nye uker med pappaperm til neste år når min nye permisjon er over. Dette bunner mye i at han må ta sin permisjon i direkte tilknytning til min permisjon (hvis ikke mister han den - noe jeg også synes er teite regler), og dette skaper større utfordringer for ham i yrkessammenheng (ikke fordi arb.giver stiller seg vanskelig til permisjonsordningen). I tillegg fikk han litt nok av å gå så lenge hjemme, og kunne tenke seg en kortere periode neste gang all den tid han har anledning til å tilbringe mye tid sammen med oss/barna utenom jobb. Jeg, for min del, synes det er beleilig at reglene er slik de er nå (altså at han må ta ut de 10 ukene) da jeg synes jeg skal ha lang nok permisjon som det er og egentlig ikke var klar for å gå ut i ny permisjon allerede nå. Men all den tid barnet fortsatt vil være under 1 år når jeg begynner i jobb igjen passer det veldig godt at han kan være hjemme i de 10 ukene slik at jeg får fortsette å amme morgen og kveld om barnet enda vil ha melk (jobber natt og har besteforeldre som passer barna når jeg skal sove etter nattevakt og dermed blir det vanskeligere med amming fordi de må kjøre før jeg kommer hjem fra jobb). Allikevel har jeg vondt for å tro at reglene gjør sitt til at flere fedre ønsker å være hjemme i permisjon. I alle fall synes jeg perioden burde være nedkortet, og så må man heller stole på at folk kan ta de beslutningene de selv mener passer best for dem (har man så stort press fra arbeidsgiver at permisjonsavvikling blir et stort problem er min erfaring at mennene sier fra seg hele permisjonen eller bruker ferien som permisjon).