pøbelsara skrev:
Jeg tenker mitt om folk som setter seg på sin høye hest og synes de har så himla mye bedre verdier enn andre fordi de har dårligere økonomi eller forbruker mindre enn andre. Det er da for søren jantelov så det holder, er det ikke? Er det liksom greit å sparke så lenge man sparker oppover?
Dette er litt todelt for meg. Rett og slett fordi jeg ikke vil at mine unger skal være blant dem som driver presset opp i klassen/blant vennene. Jeg har elever som jobber så mye utenom skolen, at det går over min forstand at ingen setter foten ned hjemme. Jeg har elever som har utbetalt rundt 15 000 kroner i måneden - det er mye når du tross alt går på skolen på fulltid. Man kan jo bare tenke seg hvor liten tid de har til skolearbeid - og de som på tross av mye jobb prioriterer skolen, de holder jaggu på å slite seg helt ut.
Det er et voldsomt jag etter alt man må ha, og jeg mener at jeg, som forelder, har ansvar for å ha bremsene på. Uavhengig av hva jeg har råd til eller ikke. Jeg f.eks. syns det var lite sjarmerende da tre jenter på barneskolen inviterte til ballbursdag, der det var krav til antrekk. Hele trinnet var invitert - over 70 elever. Da handler det ikke om inkludering lenger, og jeg tenkte definitivt mitt om de foreldrene som åpenbart ikke eide bremser.
Det betyr dog ikke at jeg syns at familier med god økonomi ikke skal kjøpe fine jakker og dyre snøbrett til barna sine. Og jeg syns de skal kose seg på ferie. Det er vel kanskje mest i møtet med andre jeg syns det er viktig å vite at ikke alle er på den samme planeten, og ta hensyn til det i måten man oppfører seg.