Skolevesker til 11000

Tallulah skrev:

Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

Er det virkelig noen som opplever det? Wow... Skjønner jeg har mye å "glede" meg til.

Tallulah skrev:

Men selvsagt kan man få merkepress der også. Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

Og det var egentlig poenget mitt, eg veit det skille 5000,- kroner. Men prinsippet er jo det samme; det er det som er ansett som det beste å ha. Eg ser jo at kvalitet blir dratt fram, men det er vel både testar og anna som har vist at billige barnedressar er vel så bra som dei smelldyre. Og Nøstebarn? Er virkelig den ulla så mange gangar bedre enn rema-ull eller blir Nøstebarn også en hype på linje med CG og Mulberry?

Og en eventuell Nøstebarn/Reima/{insert andre kule merker som eg ikkje kan fordi det er 8 år sidan eg hadde baby}-hype er det i alle fall UTELUKKANDE foreldra som må ta ansvar for

Poenget er at for de aller fleste vil en billig vinterjakke fra for eksempel HM eller enda billigere kunne oppfylle kravet til "holde varm til og fra skolen". Mange velger likevel å kjøpe noe som er litt dyrere fordi de opplever at de får bedre passform og kvalitet. Nøyaktig hvor skillet mellom "litt dyrere, men verdt det fordi man får et bedre produkt" og "avsindig dyrt" går vil vel komme an på totaløkonomien og hva man har blitt vant til å bruke på klær til et barn som vokser.

Det er ingen tvil om at det brukes mye penger på klær til mindre barn også, hvis ikke hadde de sluttet å ta inn parajumpersjakker til 4000 kr stykket i størrelse tre år.

Jeg har aldri hørt noen barnehagebarn som har mast etter Reima eller Nøstebarn, så jeg syns det er en viss forskjell utover den åpenbare prisforskjellen. Det er kanskje mer et press blant voksne enn blant barn? (Det eneste stedet jeg har hørt om Nøstebarn er på foreldreforum faktisk). Jeg tror det var Katta som nevnte barneshoppingtråden, og jeg har også lagt merke til den og at den er veldig orientert mot merker - samme med barnevogntrådene. Jeg syns jo at det stiller seg litt annerledes hva voksne mennesker velger å handle til barna sine helt selvstendig, og Reima til 1500 ER jo et mer spiselig valg rent forbrukermessig enn en boblejakke til 7000. Det jeg er mest opptatt av er at ungene har dress og jakke, ikke Reima og Canada Goose. Og 7000 for en boblejakke er helt uaktuelt til noen i vår familie fordi de rett og slett er for mange penger til den typen slitevare.

Personlig så har jeg aldri kjøpt så dyre dresser selv heller, men det er underordnet for jeg kunne sikkert gjort det uten å tenke så mye på økonomien i det.

I barnehagen er det helt andre ting som gir status og som man med fordel kan være bevisst på. Akkurat nå i vår barnehage er det mye mas om lipgloss, og vi har liksom en treåring. Jeg vil ikke at hun skal sminke seg sånn til hverdags.

Røverdatter skrev:

Jeg har aldri hørt noen barnehagebarn som har mast etter Reima eller Nøstebarn, så jeg syns det er en viss forskjell utover den åpenbare prisforskjellen. Det er kanskje mer et press blant voksne enn blant barn?

Men sett i lys av argumentene om hvilke verdier man lærer barna, som flere poengterer lengre opp i tråden, så synes jeg ikke at det er urelevant i det hele tatt. Man kan jo selvsagt diskutere hvor tidlig barna legger merke til sånt, men sett i ly av moten om lipgloss i ditt barns barnehage er det tydeligvis ganske tidlig.

Jeg har også reagert på hvor mye endel klær blir hypet opp i forhold til kvalitet og egenskaper. Greit nok at kanskje barna holder seg litte granne tørrere eller bitte litt varmere i reima, nøstebarn el. Men jeg ser for meg at det er viktigere dersom man tilbringer dagevis på vidda enn når ungene skal være ute et par timer i barnehagen.

Jeg tenker at det viktigste er hvilke holdninger vi gir til barna våre. Husker jeg engang så en tråd på et forum der noen skrev at de kjøpte merkeklær til barna for å unngå at de skulle bli mobbet. Da har du begynt i feil ende synes jeg. Jeg tenker at jeg ikke skal snakke negativt om andres klesstil eller utseende foran ungene. Og det gjelder både billige og dyre klær. For jeg har sett folk som bruker mye penger på klær, uten at det nødvendigvis er flatterende klær.

Tussa skrev:

Men sjølv om DU med ditt forbruk og økonomi syns det er hinsides så treng jo ikkje det vere fasiten?

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

Men jeg tenker at dersom et av mine barn som tenåringer skal ha veldig lyst til å spare alle lommepenger i et år for å kjøpe en jakke, så har ikke jeg så veldig mye jeg skal ha sagt.

apan skrev:

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

Er det nokon som har snakka om at en TRENG ei slik jakke, definert det som et behov kontra forbruk som Røverdatter skrive lenger oppe?

Slik eg les både artikkelen og denne diskusjonen så snakke alle om konsekvensar av forbruk, ikkje av at det er behov.

Njulaif skrev:

Men sett i lys av argumentene om hvilke verdier man lærer barna, som flere poengterer lengre opp i tråden, så synes jeg ikke at det er urelevant i det hele tatt. Man kan jo selvsagt diskutere hvor tidlig barna legger merke til sånt, men sett i ly av moten om lipgloss i ditt barns barnehage er det tydeligvis ganske tidlig.

Jeg sier ikke det er irrelevant, jeg heller, men det er en forskjell på 1500 og 7000, på voksne og barn og på barn i forskjellig alder. Jeg har heller ikke forfektet at barn ikke skal få noenting dyrt eller fint eller med merke på. Alle sånne ting er jeg tilhenger av å kalibrere mot jevnaldrende, men eksepsjonelt dyre vaner må man være oppmerksom på at kan være særs vanskelige å oppretteholde når man går inn i voksenlivet og der har man som forelder et ansvar. Det at både luksusforbruk og inkassogjeld blant unge øker sterkt hvert eneste år er et tegn på at mange har en jobb å gjøre. De som er normalt måteholdne og bevisst på hva som er overdrevent luksusforbruk har jo antakelig kommet langt, men det er altså stadig flere unge som går i den berømmelige luksusfellen.

Hilsen Røverdatter som jobber med utvikling av inkassoløsninger og nå føler seg totalt ensporet. 😛

Egentlig er det nesten skumlere signaler å gi barn/ungdom at man begrunner alle slike mer eller mindre luksusinnkjøp med at det er nødvendig for å få god nok kvalitet enn at man er ærlig på at dette er litt ekstravagant. Det er ikke helt uvanlig at tenårigner/unge voksne har et litt forvrengt bilde av hva som er regnet som basisbehov i en husholdning.

Røverdatter skrev:

Hilsen Røverdatter som jobber med utvikling av inkassoløsninger og nå føler seg totalt ensporet. 😛

Jeg jobber med forbrukslån og har også en del synspunkter. Og det er unge som er den størst økende inkassogruppen. Det er vel ingen tvil om at forbruk, forventninger og krav er noe helt annet enn når vi var unge, for ikke å snakke om når våre foreldre var unge. Da gikk det i matauk, sparing, nøysomhet og langt ifra overforbruk. Samfunnet har endret seg, de fleste har bedre råd, det er lettere og billigere å kjøpe seg nytt og det tidligere nyetablerte og førtiåringer måtte jobbe og spare for, er noe nå yngre forventer å ha når de flytter for seg selv første gang. Og man går på fancy, dyre utesteder og skal flashe penger og suksess, man går ikke på den brune bula med billig øl.

apan skrev:

Tja? Dette er jo et valg vi tar som foreldre mener jeg. Helt fra de er små, når det gjelder hvilket forbruk vi venner barna våre til og hvilke verdier vi signaliserer. Storebror er med på å rote i salgskurver etter billig ulltøy, og jeg forklarer hvorfor vi handler på salg. Blant annet. Vi har et valg her, og det er ikke bare økonomi som kan styre hvordan man velger, det kan også være hva man ønsker å lære ungene.

Ja, men man må ikke å dra med ungene på salg for å lære dem om økonomi. Det eneste saliggjørende er ikke billigkjedene, altså. Man kan lære dem om gode prioriteringer selv om man handler merkeklær og gir ungene iPhone. Det handler om å gi et nyansert bilde av ting, tenker jeg. "Du kan godt ønske deg den, men da får du ikke sånn eller slik. Vi har ikke råd/lyst/whatever til begge deler" f.eks.
Jeg hadde ikke rike foreldre, men jeg fikk min første Levi's bukse som elleveåring. Da hadde jeg sikkert gnålt en evighet. Det gikk hardt utover klesbudsjettet mitt sånn forøvrig, jeg fikk ikke mange plagg i løpet av ett år, men det var en prioritering, først og fremst gjort av meg. Det er læring i det også.

Polyanna skrev:

Vianne Rocher: Akkurat det med at vi etablerer oss senere tror jeg er en av de tingene jeg er redd baner vei for Luksusfellen. Ungene våre har aldri sett oss nyetablerte og blakke. De har sett oss leve komfortabelt, med god økonomi. Tross alle mine war stories om min første leilighet (uten bad! Do i oppgangen!), der jeg endevendte leiligheten etter tomflasker og småpenger for å ha råd til middag, så blir det jo bare historier. De ANER virkelig ikke noe om å snu hver krone. Og de kommer ut i livet og stinker på å være nyetablerte. Det er jo ikke uten grunn at det er ungdommer som øker mest i statistikken over inkassogjeld og forbrukslån.

Ja, mitt poeng var vel mer "En svale gjør ingen sommer". Et enkelt plagg, en veske, er ikke det som gjør ungene dine til luksusfellenmat. Og det er jo klart at du har et poeng når man ser på inkassogjeld og forbrukslån. Men om det er "oslo-vest-gjengen" med Mulberryvesker som er de som trekker opp den statistikken er vel heller tvilsomt?

Og jeg ser jo også at vi har en utfordring i å signalisere at "alt dette min sønn, har jeg arbeidet hardt for". Men da tenker jeg, fremfor å nekte barna merkeklær i en sårbar periode, at man må involvere barna i pengebruken og forklare hvorfor man prioriterer som man gjør. Det er sjelden alle har råd til alt, så det og fortelle barna sine om prioriteringer, er jo den viktigste lærdommen. Også må man jo forklare hvordan man kan ha råd til ulike ting. Vi legger ikke akkurat skjul på at pappas lange utdannelse gir større økonomisk frihet enn om vi begge hadde valgt som meg f.eks.(ikke at hans valg var noe alternativ for meg). Jeg synes ikke det er noe galt i det, det er jo en realitet og noe man faktisk bør ta med i vurderingene før man velger hvilken retning man skal gå i arbeidslivet selv.

millact skrev:

Ja, jeg har ikke jakke til 6000-70000 kr i alle fall. Min vinterjakke i år er kjøpt på salg til ca 1100 kr før jul. Det synes jeg var en passelig sum. Den har holdt meg varm og god og er grei å se på. Men jeg ser jo at flere av foreldrene i nabolaget har CG jakker.

Her ser det nesten ut som om det noe mistenkelig med de som eier en CG-jakke. Er det et tegn på moral i forfall? Eller er de bare dårlige forbilder for sine barn?


Nei fra spøk til alvor. Jeg eier jo en av disse mye omtalte jakkene. Det samme gjør Rochermannen. Vi har CG-grilldress .
Det er meget mulig man sjelden eller aldri har bruk for akkurat denne typen jakke, men å sammenligne den med en jakke til 500, eller 2000, og hevde at det er en akkurat like bra jakke, det er rett og slett feil. Og jeg har alle varianter i ulike prisklasser selv. Jeg har ingen planer om å argumentere for at den er verdt alle de 7000 man må punge ut for den her til lands, men at den er bedre enn alle andre tilsvarende jakker på markedet, det er den. Den er rett og slett suveren. Og den er ikke kjøpt inn for at jeg skal være en underground trendsetter (),men for at jeg skal føle meg varm og se noen lunde OK ut når gradestokken faller til minus 10(selv om jeg sikkert ser harry ut i andres øyne. Som en paralell til kjerringtråden: Da har dere bare ikke skjønt noen ting ).
Mulberryveske har jeg også, så jeg går vel rundt i en syndig og umoralsk dis og tråkker på de som ikke har tilsvarende summer på sitt matbudsjett en gang. Det har ikke nødvendigvis jeg heller, men det var dette med sparing, gaver etc.
Jeg synes nesten fordommene først og fremst kommer fra de som synes slike ting er totalt unødvendig, til tross for at redselen for manglende toleranse fra "de andre" kommer fra samme leir.
Flere her forfekter måtehold og er bekymret for manglende toleranse fjortisene i mellom om de får overdose på merketøy. Men det samme måteholdet og toleransen er borte som dugg for solen når det kommer til å dele ut karakteristikker på vegne av foreldre, og barna deres, som kan være så skjødesløse at de kjøper slikt til ungene sine.

Hva med dyre ferier? Raske biler? Store hus?
Er dette også noe man bør la være i solidaritet med de som kun får en trikketur til operaen som årets sommerferie? Er det umoralsk å dra tre uker til Florida om man bor i blokkleilighet og reiser kollektivt, eller er det bare for de med villa og SUV at dette blir dråpen som får solidaritetsbegeret til å flyte over?

apan skrev:

Jeg har faktisk ikke lyst til at barna mine skal bruke så sinnsykt mye på en jakke, jeg synes det er en helt uanstendig pris på et plagg til en ungdom som endrer kroppsfasong og smak. Uansett hvordan de får tak i pengene. Jeg ville vært veldig klar på at jeg syntes det var en helt latterlig prioritering.

Forøvrig ser jeg den andre siden av disse "hardt oppsparte midlene" hver dag; ungdom som ikke har tid til å følge opp skolen fordi jobben krever for mye og foreldrene ikke har satt noen som helst grenser for hvor hardt de skal få lov å jobbe for å skrape sammen disse midlene.

Men at du synes det er en latterlig prioritering, betyr jo ikke at fjortisen din ser likt på det? Jeg tror dere som tror at dere kan handle på salg og installere fornuftige verdier i ungene deres og på den måten styre unna slike dilemma kommer til å måtte svelge kameler. Og de fleste av dere kommer til å si ja til det også. Det er ingen som vil at deres unge skal være den som skiller seg ut (i negativ forstand) fordi man skal statuere et eksempel om at "her i huset synes vi merkeklær er latterlig!".



Pussig at disse debattene alltid koker ned til Canada Goose, forresten. Som om akkurat de jakkene er selve symbolet på en ukultur . Jeg tenker at den sikkert nok signaliserer mye som mange ikke ville frontet. Slik er det jo med mange ting (ref. kjerringskotråden). Det er mye jeg aldri ville kledd meg i fordi det sendte noen signaler jeg ikke vil gi også, det er ikke noe galt i det. Jeg er da tross alt tolerant .

Jeg tror virkelig ikke de fleste kommer til å svelge kamelen om å kjøpe jakke til 7000 til fjortisen.
Jeg kan jo snakke for meg selv, og jeg har ikke planer om å spise så mye som et kamelbein der, gitt (har som sagt både vgs-skolebarn og ungdomsskolebarn).

Snippa skrev:

Jeg tror virkelig ikke de fleste kommer til å svelge kamelen om å kjøpe jakke til 7000 til fjortisen.
Jeg kan jo snakke for meg selv, og jeg har ikke planer om å spise så mye som et kamelbein der, gitt (har som sagt både vgs-skolebarn og ungdomsskolebarn).

Det var heller ikke det jeg sa 😉. Jeg sa at merkeklærkamelen må de fleste av oss svelge (for meg er det ingen kamel, jeg har null problemer med å forstå ønsket om merkeklær).

For meg blir det ikkje så mykje som et hårstrå å svelge en gong om totalsituasjonen om nokre år seier at det skal ho få.

Snippa skrev:

Jeg tror virkelig ikke de fleste kommer til å svelge kamelen om å kjøpe jakke til 7000 til fjortisen.

Nei, det tror jeg faktisk ikke kommer til å bli et spørsmål en gang her i huset.

Jeg er skamløs nok til å innrømme at det var aldri kamelhår i mitt svelgerør heller da sjutusenkronersjakka ble innkjøpt . Min er forresten pelsløs, uten gul dings samt synlige merkelapper hvis det har noe å si. Den er heller ikke produsert i et lavkostland som Kina. Noe jeg styrer unna sålant det går. Få plagg handles - men de vi kjøper varer leenge.

For 7000,- får du forresten ca.50-70 H&M trøyer/topper. Hvor mange har du i skapet ditt?