Billa skrev:Jeg tror at i det i slike situasjoner kan være nyttig å benytte en såkalt "barnas talsperson". Det er en voksen person, oppnevnt av fylkeskommunen" som har kompetanse på barn, og som vil klare å formidle hva barna ønsker i slike vanskelige situasjoner.
Moren min er en slik talsperson, og har vært i flere slike rettsrunder. Hun møter barna flere ganger, og noterer seg hva som blir sagt (og også det som ikke blir sagt...), også er hun deres ærlige røst i retten.
Lykke til!
Det høres ut som en kjempegod ide med en slik talsperson. Det er bare det at hun ikke vil snakke med noen. Hun stoler på at jeg ordner opp for henne, for det har jeg jo alltid gjort før.
Snakket med henne på søndag og fortalte at hun måte snakke med pappaen sin hvis hun ikke ville fortelle dette til de på familievernkontoret. hun sa at hun skulle fortelle ham at hun ikke vil bo hos ham annenhver uke. Men jeg tviler egentlig på at det skjer....
