Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

Hattifnatten skrev:

Jeg kan på en måte lettere forstå kriterier innenfor feltet klassisk musikk, jazz, danseband osv. Så lenge det holder seg innenfor sitt felt er det vel også lettere å knote ned noen flere fellesnevnere. Når det gjelder musikk som helhet synes jeg dette virker veldig vanskelig.

Jeg er sørgelig kunnskapsløs på feltet jazz, dessverre, så der har jeg ikke mye å bidra med i akademiske diskusjoner. Innenfor klassisk musikk er det selvsagt et hav av kriterier å gå ut i fra. Forskjellen der er jo at man diskuterer i et historisk perspektiv: man har allerede fasiten, også setter man kriteriene etter denne. (Den musikken man tar utgangspunkt i der, er den musikken som har vist seg holdbar nok til å overleve.) Med andre ord har man et veldig annet utgangspunkt for å sette kriterier. Dette gjelder selvsagt for all annen musikk av en viss årgang også.

Utfordringen er å sette kriterier for kvalitet på ny musikk. Som Scarlett sier, så er det noe man kan plassere der og da, mens for andre ting må man bare vente og se.

Og for å svare på spørsmålet ditt, så vil man normalt sammenligne musikk innenfor en genre, ja. Man opererer vanligvis ikke med en overordnet boks for "all god musikk".

Et spørsmål som jeg også har tenkt mye på er hvor relevant det blir å argumentere med kvalitet i en del sammenhenger dersom dette går veldig på tvers med hva som er flertalles smak.

Relevant og relevant. Det å diskutere musikkens kvalitet er jo uansett først og fremst en akademisk øvelse, i tillegg til at det selvsagt har en nytteverdi for folk som lager eller utgir musikk. På mange måter er det selvsagt helt irrelevant om musikken har høy kvalitet eller ikke, så lenge den selger som fy og folk har lyst til å høre på den, på den andre siden vil det alltid være interessant (for folk som liker slikt) å vurdere musikkens kvalitet uavhengig av salgstall og popularitet.

Å "argumentere" med musikkens kvalitet overfor de som liker musikken, har uansett lite for seg, synes jeg. Musikkopplevelsen er avhengig av smak og preferanse, ikke av objektiv kvalitet. (For en del vil smak og kvalitet henge nøye sammen, men det trenger på ingen måte å gjøre det.) Som jeg har nevnt tidligere, går det utmerket godt an å nyte musikk som ikke er "kvalitetsmusikk", og jeg ser ingen grunn til å argumentere mot at folk skal fortsette å gjøre det.

Hattifnatten skrev:

Det med relevans tenker jeg mest på i sammenhenger hvor kvalitetsargumenter og hva flertallet liker kommer i konflikt. Hva skal vinne frem? Jeg synes det er vanskelig og det skaper en del hodebry.

Det er ikke flertallet som bestemmer hva som er kvalitet. Flertallet bestemmer bare hva som er populært.

Og for å ikke bare kaste ut av meg påstander, men også komme med et eksempel: van Gogh illustrerer dette veldig tydelig innenfor malekunsten; mannen solgte ett bilde i sin levetid og er likevel en av de fremste og mest betydningsfulle malere i moderne tid. Popularitet og kvalitet er rett og slett ikke (nødvendigvis) sammenfallende størrelser.

Hattifnatten skrev:

Det vet jeg og det er heller ikke det jeg siktet til. Jeg tenker på hvordan dette vektlegges og hva som vinner fram når interessene står mot hverandre.

Hva tenker du på her? Hvilke interesser mener du?

Angående det med at det må være avanserte melodier for å være god kvalitet:
Jeg mener at "Hun er fri" med Raga Rockers må være en av de bedre låtene fra det tiåret. Den har overlevd sykt lenge og den fenger like bra i dag som da.

Og den er veldig mye enklere enn en hvilken som helst dansebandlåt. Melodien er monoton, instrumentene nesten fraværende og det eneste som kreves for å synge den er å kunne synge mye før man må trekke pusten.

Dermed kan heller ikke det med avansert være kriteriet som skiller dansebandmusikken fra det jeg ville kalt kvalitet.

:redd for at jeg begynner å bidra til at danseband skal kalles kvalitet:

smilefjes skrev:

Angående det med at det må være avanserte melodier for å være god kvalitet:

Det er på ingen måte et krav at musikken er avansert for at den skal være av god kvalitet. Og det er heller ikke slik at all avansert musikk er av god kvalitet.

Teofelia skrev:

Det er på ingen måte et krav at musikken er avansert for at den skal være av god kvalitet. Og det er heller ikke slik at all avansert musikk er av god kvalitet.

Jeg burde quotet - det var til aC. Jeg mener det samme som deg.

Det er fryktelig mye gitaronani der ute som sikkert er veldig vanskelig som ikke egner seg til annet enn å plage folk med etter min mening.

Jeg personlig liker ikke Kaptein Sabeltann(men jeg vet jo at det ikke er meg han skal underholde..) og er glad for at poden ikke er spesielt interessert i ham.

Trulte skrev:

Helt topp, minus pistoler og sverd.

Helt enig.

Jeg har gitt klar beskjed om at mine barn ikke skal ha våpen.
Får de det i gave, så kaster jeg det.

Dette er besteforeldre etc. veldig klar over, så jeg håper ikke de utfordrer det ...

alfaCharlie skrev:

Gådd, Skremmern, jeg gidder ikke dette.

Du skjønner ikke poenget, og jeg klarer ikke forklare det. Vi er alle ufullkomne.

Hadde du bare hatt et poeng skulle jeg gjerne skjønt det.

Dansebandmusikk feiler på originalitetskrav og nyskapning. Kanskje med unntak av den første sangen, hva nå enn det var. Ellers går det ikke an å skille den ene sangen fra den andre på annet enn teksten.

Det er som sagt mange som forsøker å tilnærme seg dette objektivt. En av de som kanskje har lykkes best innen rock er Selvik, som laget en liste basert på kriterier.

Derfor ville jeg lage en objektiv liste basert på klare kriterier.

Selvik løfter en finger. Første kriterium: Musikalsk kvalitet. Ny finger: Betydning for andre artister. Tredje finger: Studiokvalitet. Fjerde finger: Kommersiell betydning. Så tommelen:

Men den gjelder bare hvis alle de andre står likt, sier han. Egen subjektiv mening.

Denne listen har blitt diskutert opp og ned i mente, og det er seff mange som er uenige. Men det går stort sett på om Blondie skulle vært før eller etter Bowie. Jeg har ikke sett mange som har utfordet kriteriene, bare flisespikking på tolkningen av dem.

Scarlett skrev:

Dansebandmusikk feiler på originalitetskrav og nyskapning. Kanskje med unntak av den første sangen, hva nå enn det var. Ellers går det ikke an å skille den ene sangen fra den andre på annet enn teksten.

Dette vil vel enkelte kunne si om feks klassist musikk og?
For mange høres det jo helt likt ut.

guniss skrev:

Dette vil vel enkelte kunne si om feks klassist musikk og?
For mange høres det jo helt likt ut.

Det er selvsagt laget veldig mye innen klassisk musikk som feiler på originalitet og nyskapning, men den musikken har dødd ut av seg selv for lenge siden. Den klassiske musikken vi sitter igjen med i dag, den som folk har hørt om, er nettopp den musikken som var nyskapende og original og på alle måter av førsteklasses kvalitet.

Bach, Mozart, Beethoven, Wagner, Mahler og alle de andre som folk har hørt om, var alle enere innenfor sin genre, skrev original og nyskapende musikk og har hatt enorm betydning for den videre musikkutviklingen.

En grunn til at man kan synes at mye av "klassisk" musikk låter likt, er at mesterne har blitt kopiert og plagiert i svært stor grad i ettertid. Det er nemlig også et slags mål for kvalitet: i hvor stor grad blir det man gjør kopiert og etterlignet av andre. Du vil for eksempel finne kopier av Mahlers musikk i mye av dagens filmmusikk.

Mange vil kanskje påstå at AC/DC er kvalitet? Jeg er ikke blant dem for ordens skyld. Men de faller isåfall ihvertfall i dansebandkategorien med en gang etter å ha gitt ut den samme plata i tyve år nå eller kanskje enda lenger.

Jeg er ellers enig i at dette ihvertfall var noen mer håndfaste kriterier da. Noe som faktisk kan beskrives er vel minstekravet for en måleenhet. Men så igjen - betydning for andre musikere? Når er man musiker da? Jeg tror Ronnie Le Tekrø kan mene noe om mange typer musikk og han er utvilsomt musiker. Men blackmetalgutta fra Norge lever jo godt av musikken sin de også, og de vil vel neppe feks tilskrive Celine Dion rare kvaliteten? Så når er man verdig å uttale seg om musikalsk kvalitet?

(Er ikke meningen å krangle her nå altså, jeg er bare en smule nysgjerrig på om vi kommer frem til noen målbare parametere for å avgjøre musikals kvalitet).

Scarlett skrev:

Dansebandmusikk feiler på originalitetskrav og nyskapning. Kanskje med unntak av den første sangen, hva nå enn det var. Ellers går det ikke an å skille den ene sangen fra den andre på annet enn teksten.

Er det ikke slik at det er lettere å bedømme kvalitet innen en sjanger man er kjent med? For meg er det helt uforståelig at man kan kalle noe som helst innen gitte musikksjangere for kvalitet. Rett og slett fordi jeg ikke hører forskjell - alt faller i kategorien "bråk". Og jeg senser at dette er musikk endel i denne tråden synes er ganske så bra. Jeg skjønner jo at det også der er mer eller mindre bra musikk, men jeg er ikke i stand til å skille det geniale fra det håpløse. Jeg er helt på det rene med at det er enkelte kvalitetskriterier for musikk, selv om det ikke alltid er like lett å bedømme. Men man skulle tro at innen de fleste musikksjangere var det både kvalitetsmusikk og søppel. Det er derfor litt rart å si at dansebandmusikk er en hel kategori hvor kvalitet ikke forekommer?

Katta skrev:

Det er derfor litt rart å si at dansebandmusikk er en hel kategori hvor kvalitet ikke forekommer?

Det finnes god dansemusikk og det finnes dårlig dansemusikk, helt klart. Kriteriet for god dansemusikk er i hovedsak at den fenger og at det er morsomt å danse til den. Det er ikke det samme som at det finnes dansebandmusikk som tilfredsstiller de overordnede kravene til kvalitetsmusikk. Det er lite sannsynlig at dine barnebarn kommer til å høre på noen av den dansebandmusikken som utgis i dag.

På samme måte finnes det god kiosklitteratur og det finnes dårlig kiosklitteratur. Den gode kiosklitteraturen er fengende, spennende, interessant og morsom å lese. Det er ikke det samme som at den gode kiosklitteraturen er stor litteratur av god kvalitet.

Igjen: kvalitetsmusikk (og kvalitetslitteratur) er varig, den er nyskapende, den tilfører noe nytt til sin genre og den bidrar til videreutvikling. Verken dansebandmusikk (slik genren fungerer i dag) eller kiosklitteraturen gjør det – eller tar sikte på å gjøre det.

Forøvrig er Muzak ("heismusikk") det aller beste eksempelet på at det finnes musikkgenrer blottet for musikalsk kvalitet etter normale kriterier. Denne musikken er ofte skrevet av svært dyktige komponister, utført av de beste musikerne, men har som en av sine hovedkriterier å ikke være nyskapende eller original, men utelukkende være behagende og uprovoserende.

Jeg tror man vil synes de fleste sjangre man ikke kjenner godt er ensformige. I hvert fall de som krever litt arbeid for å sette seg inn i dem. Det gjelder i hvert fall samtidsmusikk, antagelig metal, en del klassisk.

smilefjes skrev:

Jeg burde quotet - det var til aC. Jeg mener det samme som deg.

Det er fryktelig mye gitaronani der ute som sikkert er veldig vanskelig som ikke egner seg til annet enn å plage folk med etter min mening.

Tja, jeg mener forsåvidt heller ikke at det må være avansert for å være god kvalitet, men når det ikke er noe sjarme og dybde bør man i hvertfall kunne kreve en viss musikalitet. Og jeg kan ikke fordra danseband, og burde ikke diskutere de. :grøss:

Skremmern skrev:

Hadde du bare hatt et poeng skulle jeg gjerne skjønt det.

Hva var DET for en smiley å komme med?