Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

Nå er jeg egentlig litt sur siden dere har kuppet tråden min med masse fjas om kvalitetsmusikk og greier

Et krav kan jo være at stemmen og musikken i det minste låter noenlunde reint. Med unntak for Lars Lillo?


Ellers er jo et kunstverks betydning en subjektiv opplevelse for mottageren da. Jeg får ikke noe som helst ut av en hel del av det som henger på Nasjonalgalleriet feks. Mens jeg har et bilde av Håkon Bleken som rører meg veldig. Det betyr jo ikke at det på Nasjonalgalleriet ikke er god kvalitet.

En musiker jeg kjenner er av den oppfatning at toppen av bad taste er å lage ei låt det går an å nynne - sånt gjør man ikke. Samtidig mener jeg at det er mye nynnbart der ute av god kvalitet - feks Ave Maria. (Låta altså - nynningen jeg presterer er ikke noe som kan betegnes med kvalitet).

For meg er det lett å ta frem ordet kvalitet hvos det er litt nerve i musikken - litt emosjonelt trøkk. Jeg pleier å si at jeg er motstander av at artister skal ha det bra - de lager best musikk når de har det vondt. (Jeg unner dem å ha det bra sånn ellers da).
Det er da fordi jeg liker depressive greier når jeg hører på musikk.

Men det er jo litt følelser i danseband også. De derre med den låta om han som har blitt så tjukk - det lyser jo godt humør av den, så i prinsippet er jo greia med følelsesmessig tilstedeværelse forsåvidt oppfylt der også.

Jeg tror at man kanskje må skille mellom kvalitet på kunsten og på håndverket når det gjelder musikk? Den håndverksmessige kvaliteten lar seg jo bedømme ganske greit. Mens det kunstneriske kvaliteten er verre å bedømme upartisk tror jeg.

Kvalitetsmusikk er gjennomtenkt og sammensatt musikk.
Den er ofte nyskapende, og har dybde i seg.
Den greier å skape følelser, treffe nerver.
Kvalitetsmusikk er ikke tekst og noter stappet inn i enkel formel, det er kunst!

alfaCharlie skrev:

Selvfølgelig er det ikke mulig å definere helt 100 %, men det er ikke helt vagt og avhengig av smak heller. Og instrumentbeherskelse/vokal har utvilsomt noe å si.

Du sier ikke så mye her, egentlig, men det er nå greit.

La oss bruke danseband som et eksempel. Veldig talentfulle, spiller feilfri musikk, har bra instrumentbeherskelse, synger med ren vokal og har eksistert i generasjoner. Det må da være kvalitetsmusikk?

Skremmern skrev:

La oss bruke danseband som et eksempel. Veldig talentfulle, spiller feilfri musikk, har bra instrumentbeherskelse, synger med ren vokal og har eksistert i generasjoner. Det må da være kvalitetsmusikk?

Ja, hvis de fantes.

Skremmern skrev:

Du sier ikke så mye her, egentlig, men det er nå greit.

La oss bruke danseband som et eksempel. Veldig talentfulle, spiller feilfri musikk, har bra instrumentbeherskelse, synger med ren vokal og har eksistert i generasjoner. Det må da være kvalitetsmusikk?

Tja. Alle kan spille feilfritt når melodigangene er så enkle. Hvilket også har en del å si. "Talentfull" er ikke hvordan jeg ville definert det, siden igjen, det er så ENKELT. Og tekstene er platte.

(Ja, og så suger det. Men det har selvfølgelig sitt publikum. Skummelt nok.)

Niobe skrev:

Ja, hvis de fantes.

Hva mener du?

Skremmern skrev:

Hva mener du?

Det var en spøk.

Jeg bryr meg ingenting om ungene vil høre på Kaptein Sabeltann eller Hannah Montana.
Det går over med tiden. Dette er virkelig en bagatell i mine øyne.

Har videoklipp av de to eldste, da de var 2 og 4,
der de synger og danser etter Kaptein Sabeltann.
De gikk på danseskole, og der lærte de Kaptein Sabeltann dans. Stor stas.

alfaCharlie skrev:

Tja. Alle kan spille feilfritt når melodigangene er så enkle. Hvilket også har en del å si. "Talentfull" er ikke hvordan jeg ville definert det, siden igjen, det er så ENKELT. Og tekstene er platte.

(Ja, og så suger det. Men det har selvfølgelig sitt publikum. Skummelt nok.)

(Og jeg kunne ikke vært mer enig, smaken min er unektelig veldig lik din i musikkverden.)

Men tilbake til teksten. Du nekter for at det finnes individuelle forskjeller når det gjelder definisjonen av kvalitetsmusikk, men alt jeg hører (leser) er din definisjon basert på din oppfatning. Og nettopp den oppfatningen varierer fra person til person.

Niobe skrev:

Det var en spøk.

Åja.

Skremmern skrev:

(Og jeg kunne ikke vært mer enig, smaken min er unektelig veldig lik din i musikkverden.)

Men tilbake til teksten. Du nekter for at det finnes individuelle forskjeller når det gjelder definisjonen av kvalitetsmusikk, men alt jeg hører (leser) er din definisjon basert på din oppfatning. Og nettopp den oppfatningen varierer fra person til person.

Nei. At en melodi er enkelt oppbygd er ikke MIN definisjon.

alfaCharlie skrev:

Nei. At en melodi er enkelt oppbygd er ikke MIN definisjon.

Så kvaliteten på musikken er altså avhengig av hvor teknisk komplisert det er å fremføre den?

Gådd, Skremmern, jeg gidder ikke dette.

Du skjønner ikke poenget, og jeg klarer ikke forklare det. Vi er alle ufullkomne.

alfaCharlie skrev:

Jeg synes dere er rare. Eller, altså, jeg skjønner ikke hvorfor kvalitet på musikk er mindre viktig enn kvalitet på TV, filmer og bøker. Selvfølgelig, om pjokkene hadde ønsket å være et par Sabeltanner hadde de fått lov til det. De har obviously hørt om Sabeltann. De har sett Hannah Montana. Jeg sprayer de ikke med pepperspray i øynene av den grunn. Poenget mitt er at jeg har sterke meninger om musikk. Jeg gidder ikke late som om jeg ikke har det bare fordi "de er barn", jeg oppmuntrer ikke til å bli fanget i merchandisehelvete når det er produkter jeg synes er søppel.

Det snakkes om å la barna få oppleve gleden, la de oppdage egne ting. Det er vel ganske opplagt, er det ikke? Jeg tviler på at barna får mindre glede av musikk fordi de har en engasjert mor med meninger. Jeg snakker ikke dritt om tingene de liker, ihvertfall ikke til de.

Sånn er det med den saken.

Scarlett skrev:

Og det som aC og Kasia sa. Smak og kvalitet er ikke det samme. Og jeg forbeholder meg retten til å lære barna mine hva kvalitet er på kultur, selv om jeg ikke utøver sensur på hva de skal like.

Mm. Jeg har et kritisk øre og hører ikke på hva som helst. Det må være musikalsk. Likevel har jeg faktisk kjøpt Hannah Montana-CD til enern. Fordi hun ønsker seg den.

Det finnes helt klare objektive kriterier på kvalitet på musikk, og så kan man debattere hvilke kriterier som veier tyngst etc. Den avveiningen er selvsagt avhengig av både smak og av uenighet i definisjoner.

Kvalitet kan altså diskuteres. Det kan som kjent ikke smaken.

Noen kriterier er vel:
- Er det godt gjennomarbeidet - henger det godt sammen sånn rent "musikkteknisk"? (Musikk er like logisk som matematikk og kan ha logiske feil på samme måten)
- Talent
- Teknisk fremførelse
- Nyskapende vs ren kopi.

Egentlig syns jeg Teo forklarte det rasende godt i det første lange innlegget sitt.

Skremmern skrev:

Jeg var egentlig ikke ute etter din, Teofelia eller aCs definisjon på kvalitetsmusikk da dette er svært individuelt (som er poenget mitt).

Det er ikke så individuelt, egentlig. Det er bare ganske vanskelig å definere, ikke minst overfor folk som ikke er skolert innenfor fagfeltet. Ikke dermed sagt at ikke fagfolk også strides, men det er altså ikke så individuelt at det er opp til hver enkelts individuelle smak og oppfatning.

Skremmern skrev:

La oss bruke danseband som et eksempel. Veldig talentfulle, spiller feilfri musikk, har bra instrumentbeherskelse, synger med ren vokal og har eksistert i generasjoner. Det må da være kvalitetsmusikk?

Kvalitetsfremførelse er én ting. Kvalitetsmusikk er noe annet. De to er ikke nødvendigvis avhengig av hverandre. Det går at å synge en skikkelig dårlig sang aldeles vidunderlig, på samme måte som det går an å radbrekke et mesterverk fullstendig.