"Takk for meg"

Jeg lærer barna å si "takk for meg" når vi har vært i selskap el.l. Jeg ville aldri tvunget dem til det, det lærer de ingenting av. Jeg går heller foran med et godt eksempel.

Teofelia skrev:

Eksempel: når vi er hjemme, får Frøkna gå fra bordet når hun er mett, selv om Teomannen og jeg fortsatt spiser. Når vi er på besøk hos andre, som har barn, oppfordrer jeg henne til å sitte etter at hun er ferdig, i tilfelle de andre barna har som regel at de skal sitte til måltidet er over. I et slikt tilfelle setter jeg pris på et diskret hint om at "det er ikke nøye for oss, altså".

Jeg synes altså at det er helt greit om de vi er hos gir uttrykk for at "dette er ikke så viktig for meg, hvis det er det om å gjøre".

Her er det bare å signere.

Jeg takker ikke for meg hvis jeg bare har vært på besøk hos noen, har vi overnattet så takker jeg for meg, og det gjør jeg også hvis jeg har vært i selskap, og takker for det jeg eventuelt måtte få.

Jeg tror hele tiden denne tråden handler om slike patetiske takk-for-meg-tråder som oppstår når noen djupt såra og vonbroten forlater forum i harnisk.

Ja, det er jo en sånn dramaqueenoverskrift.

jane skrev:

Også må jeg bare si at har jeg fått servering hos ei venninne, eller hos hvem som helst, så takker jeg selvsagt for det. Men jeg har aldri sagt: "Takk for meg" hos kjente og kjære etter et helt vanlig besøk.

Det ramler liksom bare ut av meg. Det er egentlig bare sånn jeg er.
Og ungene mine har nok blitt en smule "hjernevasket" av det, tror jeg. 😎

Teofelia skrev:

Jeg ble litt usikker nå, men jeg tror jeg vanligvis sier noe slikt som "takk for nå/takk for i dag". "Takk for meg/oss" sier jeg bare i litt mer formelle lag. (Ikke spør meg hva forskjellen ligger i? )

Jeg oppfordrer Frøkna til å takke for seg når vi forlater et selskap, men ikke når hun har vært på besøk hos en kamerat. Da oppfordrer jeg eventuelt til å si "hade", hvis hun glemmer det.

Dette synes jeg er en problemstilling med (minst) to sider: Ofte oppfordrer jeg Frøkna til å gjøre ting, ikke fordi det er slik vi gjør det hjemme, men av høflighet overfor vertskapet, og da kan det være greit med et lite hint om at "det er ikke viktig for oss".

Eksempel: når vi er hjemme, får Frøkna gå fra bordet når hun er mett, selv om Teomannen og jeg fortsatt spiser. Når vi er på besøk hos andre, som har barn, oppfordrer jeg henne til å sitte etter at hun er ferdig, i tilfelle de andre barna har som regel at de skal sitte til måltidet er over. I et slikt tilfelle setter jeg pris på et diskret hint om at "det er ikke nøye for oss, altså".

Jeg synes altså at det er helt greit om de vi er hos gir uttrykk for at "dette er ikke så viktig for meg, hvis det er det om å gjøre".

Det med bordsitting og besøk er også interessant.

Frem til lillesøster ble stor nok til å være med ved bordet praktiserte vi også at storesøster kunnen gå nå hun var ferdig. Nå praktiserer vi at de to må vente på hverandre (fordi storesøster alltid vil gå veldig fort og da vil lillesøster også gå, selv om hun ikke er ferdig). Når vi har besøk av andre foreslår vi at de barnene som er noenlunde jevngamle venter på hverandre og så kan de gå, nærmest "i puljer". For meg har dette en dobbel funksjon. Det er en begynnelse til å lære seg at det er høflig å sitte ved bordet til andre er ferdig med å spise og det forebygger at noen barn går sultne fra bordet fordi de heller vil være med på leken.

Sitron skrev:

Jeg tror hele tiden denne tråden handler om slike patetiske takk-for-meg-tråder som oppstår når noen djupt såra og vonbroten forlater forum i harnisk.

Du må ikke kalle det patetisk Sitron, siden slike tråder faktisk dannet grunnlaget for dette forumets eksistens 😉

Lille*My skrev:

Du må ikke kalle det patetisk Sitron, siden slike tråder faktisk dannet grunnlaget for dette forumets eksistens 😉

Nei, det var det ikke. Det var ingen dramatiske "Takk for meg, nå går jeg - så kan dere ha det så godt!"-tråder. De fleste var ganske nedtonet og vi sa stille i fra at vi tok en pause fra NM. Begrunnelsene var litt ymse, men stort sett ville vi tenke over om vi ønsket å bruke så mye tid på et såpass sensurerende og utestengende forum. I ettertid ser det ut som at vi var 50 stykker som slamret med døra, men det er fordi alle pausetrådene ble fjernet av moderatorer og adminer få minutter etter de forsvant.

Nå ser det ut som om jeg gikk skikkelig i forsvar her, men det er endel rykter og misforståelser i forbindelse med dette forumets opprinnelse. Jeg tror det ville blitt opprettet før eller siden uansett, siden mange av oss var frustrerte over den store graden av sensur og redigering av innlegg på NM. Utestengelsen av Mim kom på et veldig tynt grunnlag, og det var det sparket som trengtes for at endel brukere fjernet seg fra NM.

Jeg takker stort sett for meg, men det kommer ann på hyppigheten av kontakten. Det faller seg helt naturlig for meg å takke for gjestfriheten uten å gjøre noe stort nummer ut av det i grunn. Ungene blir også opplært til å si takk for maten.

Det med takk for maten er vel noe ganske skandinavisk, tror jeg? Har aldri hørt noen engelsktalende si "Thank you for the meal/food", før...

Kasia skrev:

Nei, det var det ikke. Det var ingen dramatiske "Takk for meg, nå går jeg - så kan dere ha det så godt!"-tråder. De fleste var ganske nedtonet og vi sa stille i fra at vi tok en pause fra NM.

Sa du ikke takk for deg? Uhøflig?

Noen var mer dramatiske enn andre, men jeg tror jeg leste de fleste, som var ganske "stille" ja, du har rett i det. Men kommentaren lå for langt oppe i dagen til at jeg kunne la den være :barnslig:

Ha litt selvironi da!


(beklager avsporingen folkens )

Sulphur skrev:

Jeg takker stort sett for meg, men det kommer ann på hyppigheten av kontakten. Det faller seg helt naturlig for meg å takke for gjestfriheten uten å gjøre noe stort nummer ut av det i grunn. Ungene blir også opplært til å si takk for maten.

Det med takk for maten er vel noe ganske skandinavisk, tror jeg? Har aldri hørt noen engelsktalende si "Thank you for the meal/food", før...

Det kan godt hende, men da er det vel greit å forholde seg til den skikken når man er i Skandinavia.

Jeg gjør det så automatisk at jeg til og med sier takk for maten når jeg reiser meg fra pauserommet på jobb, krøller sammen matpapiret mitt og kaster det i søpla. Som om det var noen der som lagde niste til meg

Jeg syns det å takke har en verdi. Takke for sist, for mat, for samvær. Om man gjør det med et formelt "takk for mat/meg" eller med et "dette var veldig hyggelig!!!" eller lignende, er ikke så viktig. Men det mest lettvinte er jo en "ferdig regle". Ja, det er bare en frase. Men den har likevel et innhold. Og det å sette ord på at man har satt pris på tiden man har hatt sammen gjør noe for både den som sier det og den som gjør det. Den gjør det "virkelig", på en måte.

Jeg takker mye. For mat, for hyggelig samvær, for hjelp. For vekslepenger på butikken (MED øyenkontakt), for at noen holder en dør. Jeg takker ungene for en fin morgenstund hvis vi har hatt det ekstra hyggelig før barnehagen en dag. Jeg syns det gjør noe også med meg som takker, å sette ord på den gode følelsen man har. Det tydeliggjør det, på en måte.

Vi har ikke mast mye om takking hjemme, men ungene har tatt veldig automatisk etter oss. Jeg ser også at de takker hverandre i sitt samvær, og jeg ser jo at den lille frasen er en god "olje" for det sosiale samværet dem i mellom. De takker hverandre for hjelpen eller når den ene gir den andre noe. Det syns jeg er hyggelig å se.

I den konkrete situasjonen du viser til, så syns jeg ikke det fungerte noe særlig. Det handlet vel like mye om sjenanse/fastlåsthet som noe annet. Der syns jeg bare mora kunne takket på vegne av datteren. Unger lærer sånt mye bedre ved eksempler enn ved trusler og mas. Jeg har ofte vært i tilsvarende situasjon, og siden vi har sjenerte barn så sier jeg bare "takk for oss, da" (selv om jeg ikke har vært der), på vegne av barnet. Og noen ganger kan vi ha en grei prat etterpå om at det er hyggelig for den som har hatt besøk at gjesten sier fra at det har vært fint å være der.

Jeg synes det er vanlig höflighet at man sier ett eller annet hyggelig naar man gaar. Hva man sier, er mindre viktig. Jeg synes ogsaa at det var greit nok at moren ville laere datteren sin höflighet, men den truselen om aldri aa faa komme igjen, tok jo helt av.

Lille*My skrev:

Det kan godt hende, men da er det vel greit å forholde seg til den skikken når man er i Skandinavia.

Jeg gjør det så automatisk at jeg til og med sier takk for maten når jeg reiser meg fra pauserommet på jobb, krøller sammen matpapiret mitt og kaster det i søpla. Som om det var noen der som lagde niste til meg

Vi har et strålend uttrykk der jeg kommer fra: "Takk for skiftet". Det er en takk for samværet rundt matbordet, samme hvem som har laget maten. Jeg takker familien min for et hyggelig måltid når jeg går fra bordet, siden jeg ikke gidder takke meg selv for maten.

Lille*My skrev:

Sa du ikke takk for deg? Uhøflig?

Noen var mer dramatiske enn andre, men jeg tror jeg leste de fleste, som var ganske "stille" ja, du har rett i det. Men kommentaren lå for langt oppe i dagen til at jeg kunne la den være :barnslig:

Ha litt selvironi da!


(beklager avsporingen folkens )

Jada, jeg har selvironi i bøtter og spann. Hvis ikke ville jeg nok ikke vært her inne. Hadde sittet dødelig fornærmet i en krok og bannet over teite nettdamer.

Det var ikke noe forsvarsinnlegg egentlig. Ikke noe forsøk på å starte en krangel heller. Jeg syns det hele tiden blir tatt opp hvor høylytte og snurte vi var fordi Mim ble utestengt, og at vi derfor meldte oss ut i felles protest. Jeg er medlem på NM fortsatt, og hvis jeg melder meg ut en dag så skal jeg være uhøflig å gjøre det i stillhet.

Forresten er det bare de kuleste trådene som sporer av.

Tråder uten avsporing er kjipe og trege. Ja til flere avsporinger. :parole:

De sier forresten alltid "takk for i dag" i barnehagen også, når de går. De er veldig opptatt av ordentlige hilsener, og hilser på ett og ett barn med øyenkontakt når de kommer, og tar dem gjerne i hånden og sier "takk for i dag" når de drar. Det er en måte å "se" hverandre på også.

Om man sier takk for MEG eller I DAG eller hva syns jeg er knekkende likegyldig.

Polyanna skrev:

Vi har et strålend uttrykk der jeg kommer fra: "Takk for skiftet". Det er en takk for samværet rundt matbordet, samme hvem som har laget maten. Jeg takker familien min for et hyggelig måltid når jeg går fra bordet, siden jeg ikke gidder takke meg selv for maten.

Så fint! På den måten blir det jo mer ekte også, slik jeg sier det blir det mer som bare ett ord, et mekanisk "takkformaten", uten at det egentlig har noe innhold av ekte takknemlighet (men selv det har en verdi mener jeg, det går på å følge de høflighetsnormene vi har i samfunnet).

Vel, må bare tilføye at den mekaniske takkingen gjelder altså et vanlig måltid med tørr brødskive med ost, sammen med de nærmeste. Selvfølgelig, når vi har vært et sted, og fått servert en skikkelig god mat, inneholder det jo også ekte takknemlighet, men da sier jeg som regel et mer "tusen takk for maten, det var helt nydelig! Nå har jeg spist alt for mye" (for det har jeg som regel ). For jeg er jo virkelig takknemlig når jeg får servert mat.

Kasia skrev:

Tråder uten avsporing er kjipe og trege. Ja til flere avsporinger. :parole:

Ja, jeg er helt for avsporinger. 😀

Jeg er også vant til at man sier "takk for skiftet" eller "takk for laget" når man går fra et bord der ingen spesifikk skal takkes for maten (for eksempel fordi man har spist matpakken sin). Kanskje det er et vestlandsk uttrykk?

Jeg har ikke tenkt så veldig over det, men i barnehagen til jentene er de også flinke til å si "takk for i dag" når jentene går og det setter jeg pris på. Det er sånne små drypp som jeg håper fører til naturlig høflighet.