Hva blir du rørt av?

Olive Oyl skrev:

Vel. Jeg er faktisk veldig flau.

Du om det.

Strutsen skrev:

Jeg tror faktisk ikke jeg blir så veldig rørt. :iskald bitch:

Sånn er jeg også. Og skulle jeg slumpe til å bli rørt, er det garantert ingen andre som blir rørt av det samme. *merkelig skrudd sammen *

Jeg er lettrørt som få. Jeg gråter av forestillinger som barna har, fødsler på tv, filmer, fine taler, avskjeder osv. Det er litt plagsomt, og jeg skulle gjerne vært litt mindre lettrørt.

Jeg er lettrørt over enkle små ting, so f.eks. barnesang og opptredener, men gråter ikke i begravelse.

Men jeg gråt gjenom hele inngangen i kirken i mitt eget bryllup.

Før jeg fikk barn var jeg mye mindre lettrørt.

Unger som synger.

Jeg feller tårer veldig lett. Gode nyheter, filmer, barn som synger, blomsterkvast som ungene har med, nasjonalsangen, extreme oppussing på TV3, jeg gråt veldig inne på WTC Memorial .. For å nevne noe.

Maverick skrev:

Jeg er ikke lettrørt, men når jeg først blir det er det av de merkeligste ting. Spesielt gode tegnefilmer eller barnefilmer, for eksempel. :kan aldri se lion king igjen:

Apropos grinefilmer i Disneysjangeren; har du sett Lillefot og vennene hans? Altså den originale, ikke disse dusinvise oppfølgerne. Jeg og ei venninne gråt i sikkert en uke av den, og jeg kan ikke se den i dag uten å ramle sammen.

Lillefot og vennene hans så eldste her på da hun var lita, sikkert 50 ganger, og hun gråt like mye hver gang.

Teflona skrev:

Jeg var mye mer sippete av alle mulige ting før, men etter at jeg fikk minsta for snart 4 år siden, er jeg ikke fullt så emosjonell på ting som ikke berører meg direkte. Det jeg blir rørt av, er hånden hennes i min når vi er ute og går. Etter å ha vært steril i 15 år (det var visst ikke 100 % riktig) og gravid som 40-åring, blir jeg ofte rørt av å kjenne den lille hånden hennes som så gjerne vil holde min.

Jeg blir rørt av å holde barna mine i hånden. Det er så utrolig godt og fint

- og så en mengde annet som jeg ikke skal plage dere med. Hulk.

Barnehagebarn på tur. En gjeng med litt for store sekker og gule vester. Ellers er jeg ikke lettrørt.

Trois skrev:

Barnehagebarn på tur. En gjeng med litt for store sekker og gule vester.

I know!

Jeg er ikke så veldig lettrørt av meg, men kjenner klump i halsen når epoker er over for mine barn, f. eks konfirmasjon, avslutte ungdomsskole og nå når jeg har en som er i ferd med å avslutte utdannelsen sin. Det er sterkt og rørende.
Jeg har også en greie for begravelser. Det behøver ikke å være veldig nære som begraves, men jeg tar de pårørendes sorg veldig til meg og blir påvirket av det.

Alt. Slekter på min mor som er snørr og tårer over det meste. I går var vi i konfirmasjon til min nevø, og jeg var den som gråt mest av alle under min brors tale. Og under min fars. Og under den andre tantens tale. Osv. Jeg tror bare jeg føler ting så veldig ukontrollert, og er veldig vàr på andres sorg eller glede. Det er litt slitsomt, men mest fint da. Babymager hos ansatte er det nyeste på listen over ting jeg blir rørt av.

Åh, det er mye. Ungene, deres utvikling, filmer, bøker, situasjoner jeg kan identifisere meg med, andres fortellinger om ting, et.c. Sipper lett.

Jeg er lettrørt. Jeg er så lettrørt at jeg blir rørt bare av å tenke på hvor rørt jeg kommer til å bli når minstemann skal slutte i avdelingen sin i barnehagen.

Denne f.eks:
http://youtu.be/nQY4dIxY1H4

I går ble jeg rørt av at mamma gledet seg til å stolt kunne fortelle venninnene sine at jeg hadde laget desserten til bursdagen hennes.

I dag gråt jeg en skvett når jeg leste om når sønnen til Trond Bolle (Håkon 10 år) mottok hedersbevisningen på vegne av sin avdøde far.

Jeg sipper av nesten alt ting jeg.

Billa skrev:

I dag gråt jeg en skvett når jeg leste om når sønnen til Trond Bolle (Henrik 10 år) mottok hedersbevisningen på vegne av sin avdøde far.

Håkon. 😉 Jeg gråt av det jeg også.

Input skrev:

Håkon. 😉 Jeg gråt av det jeg også.

Sorry, nå er det riktig 🙂