Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene?

Kråka skrev:

Hvis en skal ha heldagsskole så bør jo den være fra 7-16.30. Det er jeg ikke enig i. Heldagsskole 8.30-15.00 er nok for mine barn.

Jeg regner med at SFO vil være en integrert del av denne heldagsskolen, og at den lange pausen i midten vil være noe lignende som det som heter SFO nå. Og det er vel heller ingenting i veien for at det kan være et eller annet tilbud (enten man kaller det SFO eller ikke) som er åpent fra 7 selv om undervisningen ikke starter før 8.30 eller hva det nå er. Eller at skolen kan ha et åpent tilbud frem til 17 selv om den obligatoriske delen av skoledagen er ferdig for eksempel klokken 15.

Heldagsskole 9-15 ville vært perfekt ja, men skal SFO utgå eller er den med også?

Jeg skulle ønske at det ikke var så mye lekser. Det tar mye energi fra både liten og stor. Jeg tror at flesteparten av barna ville ha hatt nytte av det. Her bruker vi veldig mye tid på lekser. Med barn med spesielle behov så tar leksene mer tid enn det som er hensiktsmessig. Først har vi kasting av bøker eventuelt rive bøker istykker kombinert med høy skriking over hvor mye man hater lekser. Så reparering av bøker. Barnet må roes ned og vi setter igang. Prøver jeg å forklare leksene, så er det feil siden jeg ikke forklarer nøyaktig likt som lærer. Skam den som gir seg. Vi kjører på. Leksene blir gjort under hyl og skrik. Hva har han lært? Ingenting bortsett fra at vi aldri gir oss. Må innrømme at jeg er veldig lei lekser.

Etter at mellomste begynte på skolen har jeg fått en litt annen opplevelse av lekser. Hun klarer å gjøre de uten å få sinnaanfall. Hun trenger litt hjelp men det holder at jeg i samme rom. Jeg trenger ikke å sitte gjete henne gjennom alt. Det var et sjokk å oppleve at det bare tok en halvtimes tid å gjøre lekser med henne. Er det sånn det kan være? Så kom minstepropell med sin uro og manglende konsentrasjon. Hun krever litt ekstra hun også. Ikke sånn som storepropell men dog ekstra mye.

Jeg tror at en heldagsskole hvor man kan slippe å ha lekser hadde vært bedre.

Kråka skrev:

Hvis SFO utgår, og mange begynner på jobb 7.30, ergo SFO eller skolen må starte 7.

Her åpner hverken barnehager eller sfo kl 7. Her åpner det kl7.30. Så jeg kan ikke forstå at skolen skal trenge det heller. Det må selvsagt være en åpning for at man kan levere tidligere på en form for sfo som tar imot barna. Selve undervisningen trenger ikke å starte før.

Jeg syns også at barna skal få fritid når de kommer hjem fra skolen.

Aiza skrev:

Jeg synes ikke det blir diskutert her
"Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene". Jeg lurer på hva dere mener om dette?

Det kan jo være noe i det.

Jeg synes det er litt rart å se hvor skeptiske mange er til f.eks. leksehjelp når jeg ser at dette har blitt innført med stort hell på en skole som verken har mer å rutte med enn andre eller færre utfordringer enn andre. Faktisk er det en skole hvor majoriteten av elevene er fremmedspråklige.

Elevene har tilbud om leksehjelp etter skolen. Pedagoger og assistenter har anledning til å melde seg på og får en ok timelønn for å være leksehjelpere etter at de er ferdige med timene. (Og nei, de jobber ikke så fryktelig lange dager. Som regel er de hjemme ca. 15:30.)

Jeg ser også at den samme skolen har satset litt annerledes når det gjelder SFO. Man kjøper kanskje færre ting, satser på kvalitet istedet. Og pengene som man da får å rutte med går til ansettelse av dyktige folk, assistenter til de som trenger det, et varmt måltid og å sørge for at utflukter ikke koster foreldrene noe. Det blir kanskje ikke så fancy utflukter bestandig, men alle barna har anledning til å delta uavhengig av foreldrenes økonomi.

Jeg ser at noen fnyser litt av "fiskepinner" lenger oppe i tråden. Skal jeg tro de jeg kjenner som har erfaring med dette, så har innføringen av matservering hatt stor innvirkning på barnas læring. Så man skal ikke kimse av mat i slike sammenhenger. Man kan velge å fokusere alt ensidig på lærerkompetansen o.l. men jeg tror det er minst like viktig med de tiltakene som gjør noe med barnas mottakelighet også.

Ja, og jeg er selvsagt mot lekser. Det samme er min pedagogfamilie. Og de er verken late eller inkompetente. Få er mer oppdatert i fagene enn de. Det er nettopp engasjementet for barns hverdag og trivsel som er argumentet for at barn skal få anledning til å avslutte arbeidsdagen sin og føle at de har fri resten av dagen, de også.

I forhold til hovedinnlegget - jeg syns det er et poeng at lekser skaper forskjeller. Det er store sosiale forskjeller i en skole klasse, og det er jo ikke noen særlig god ide at de sosiale forskjellene i tillegg skal medføre faglige forskjeller.

Det blir galt, mener jeg, at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene av en eller annen årsak ikke kan hjelpe med leksene, skal sakke akterut faglig.

Når det er sagt så må jeg si at jeg også prinsippielt er i mot lekser, fordi jeg mener at barna trenger å ha fri av og til de også. Jeg ser hos oss, i en tidvis hektisk hverdag, at leksene ender som noe man prøver å klemme innimellom fritidsaktiviteter, bursdager og kveldsmat. Leksene fremstår ikke som spesielt lystbetont når man spiser kveldsmaten samtidig. Dermed mener jeg at dette også påvirker barnas lærelyst, og altså virker mot sin hensikt.

Forøvrig syns jeg at skoledagen er mer enn lang nok, det burde ikke være nødvendig å utvide den for å få elevene til å lære tilstrekkelig, selv uten lekser. Men det krever en annen organisering av skoledagen, og min erfaring med nå to skolebarn er at det er TID nok, men det somles vekk så mye tid.

Jeg tror ikke at mengden som læres er proporsjonal med tiden som brukes. Det går en grense et sted for hvor lenge man faktisk greier å konsentrere seg og ta i mot ny lærdom. Med mange års erfaring fra skolebenk og studier må jeg konstatere at jeg lærte ikke dobbelt så mye på 12 timer som det jeg gjorde på 6. Men det er viktig med god studieteknikk - og det triste er jo at studieteknikk læres i alle fall ikke i småskolen i dag.

Den som er sliten lærer minimalt.

Jeg er enig i at lange dager og stor arbeidsmengde ikke skaper lærerlyst eller trigger at man lærer mer. Det er helt riktig at man ikke lærer så godt når man er sliten. Leksehjelp på SFO og skole er en god ide, det er kun det praktiske og organisatoriske og penger som setter begrensninger.
Når det gjelder studieteknikk i småskolen opplever jeg at de legger stor vekt på dette i 1 klasse hos oss, dette var noe som ble poengtert allerede på foreldremøter før de begynte, og de prøver å innprente gode lesevaner, gode læringsteknikker og at vi foreldre ikke lærer bort "feil", dvs informasjon om hva, hvordan og hvorfor til oss på møter og i infoskriv og lekseplaner, pluss opplysninger om hva som vanligvis læres bort feil.

oslo78 skrev:

Det er allerede mange skoler som tilbyr leksehjelp. Da er det stort sett lærere som anbefaler hvilke barn som skal få tilbudet. Helt uproblematisk på begge de skolene jeg har jobbet på ihvertfall. Burde det være et problem?

Mitt barn går på leksehjelp. Ikke fordi at vi ikke kan hjelpe, men fordi han da kan gjøre leksene før vi kommer hjem slik at det ikke er så sent. Men, vi har stort sett gjort alle leksene en gang til, da det ikke er noe som helst kvalitetskontroll av arbeidet de gjør der. Selv når han har vist fram ferdig lekse har han fått godkjent noe som er fullstendig håpløst. Vi har tatt opp dette med skolen og fått som svar at de ikke har kapasitet til å gjøre noe. Trenger de konkret hjelp til å løse en oppgave får de det, men noe kontroll eller oversikt over hvordan leksene er gjort skjer ikke.

Det er forresten lærerne som har leksehjelp slik at kompetansen er absolutt til stede.

Propella skrev:

Her åpner hverken barnehager eller sfo kl 7. Her åpner det kl7.30. Så jeg kan ikke forstå at skolen skal trenge det heller. Det må selvsagt være en åpning for at man kan levere tidligere på en form for sfo som tar imot barna. Selve undervisningen trenger ikke å starte før.

SFO her åpner 7, og de fleste barnehager 6.45. Barnehagen til mini åpner 7 ved behov, ellers 7.30.

Åh, nå har jeg vært urutinert igjen og ikke fått med meg morsom tråd.

Jeg har ikke skolebarn ennå, men han som begynner til høsten gjør allerede lekser nesten hver kveld. Det har han ikke etter sin mor.
Jeg er ingen fan av tvungne lekser, men liker tanken på at elevene kan få en slags hjelp til å lære hvordan man gjør research på emner som skal tas opp. Studieteknikk og selvdisiplin kan man godt lære, men kanskje ikke på barnetrinnet?
Dette er vage tanker, jeg vet det. :uerfaren:

Forøvrig gjorde jeg som Ru, gjorde aldri lekser, og det gikk bra med meg også.

Jeg er for heldagsskole, med leksefri, lang lunsj og fysisk aktivitet hver dag. I tillegg ser jeg det som en fordel om enkelte frivillige aktiviteter (f.eks korps, speider, ballett) kan legges inn i heldagstiden.
Ideelt sett bør det da også legges til rette for at foreldre trekkes inn i skolen i større grad, slik at de kan (/må?) delta i skoleaktiviteter et par timer i uka. Dette ville sannsynligvis kreve en lovpålagt rett til mer fleksibilitet i arbeidslivet, og kommer muligens under begrepet utopi. Men det er lov å ønske seg 🙂

Maz skrev:

Her var de noe lange tær gitt.

Jeg ser argumentene for å begrense lekser og ha mere hjelp på skolen, men jeg tror ikke det vil fjerne alle forskjeller.

Det handler ikke bare om hva en kan hjelpe barna med (selv om jeg etter å ha lest tråden begynte å mimre om passerferdigheter...) men hvor interessert en er og hva som vektlegges hjemme.

Foreldre som leser, får vel ofte barn som leser, foreldre som vektlegger kunnskap påvirker barna.

Hva slags svar barn får på spørsmål de stiller er vel så viktig som lekselesing.

Det nevnes her at metodikk kan ødelegge barns kunnskap. For meg var det motsatt å lære to måter å sette opp et regnestykke på ga meg mer forståelse ikke mindre. Noen av de beste minnene mine fra barndommen er med matematikklekser sammen faren min. Jeg trengte nok ikke hjelpen, men jeg koste meg og følte et samhold med ham da som man ikke alltid gjør i tenårene.

Men jeg ønsker heldagskole, med individuell hjelp til barna. Jeg hadde fulgt med uansett. Og hadde vel syntes det var OK å være et bonus heller enn en nødvendig del av opplæring.

I mitt hjem vektlegges lekser. Stort. Likevel er det faktisk ikke så lett for en alenemor å hjelp med leksene i inntil fem timer hver dag og det bare for ett av barna. De skal ha mat og klær og tak over hodet disse små også. Ergo må man ha en jobb. Og da begynner det å butte imot hvor mange timer man har til rådighet rett og slett. Enda har jeg faktisk gjennomført mange timer med lekser hver eneste dag med han som trengte det. Og sett litt på hva det faktisk trekker av ressurser slik at jeg kjenner at jeg blir litt sår av å se at noen mener at de som ikke rekker å følge opp alt sammen kanskje ikke er så opptatt av barnas utdannelse?

Jeg ser at det fungerte fint for deg å lære ulike metoder i matte. For meg har heller aldri det vært det minste problem. Men jeg håper du med å si dette ikke mener at det ikke er noe problem for noen? For mitt barn var det et betydelig problem fordi han hadde vansker med å forstå den ene metoden de brukte på skolen. Det ble ikke lettere av å introdusere en metode til for å si det sånn. Du må innse at det at du skriver at du likte å få hjelp selvom du egentlig ikke trengte den hjelpen faktisk er et relevant poeng. For de ungene vi snakker om her er de som faktisk trenger hjelp med leksene sine.

Men jeg er glad for at du likevel er for heldagsskole. 🙂

maggypop skrev:

Jeg er for heldagsskole, med leksefri, lang lunsj og fysisk aktivitet hver dag. I tillegg ser jeg det som en fordel om enkelte frivillige aktiviteter (f.eks korps, speider, ballett) kan legges inn i heldagstiden.
Ideelt sett bør det da også legges til rette for at foreldre trekkes inn i skolen i større grad, slik at de kan (/må?) delta i skoleaktiviteter et par timer i uka. Dette ville sannsynligvis kreve en lovpålagt rett til mer fleksibilitet i arbeidslivet, og kommer muligens under begrepet utopi. Men det er lov å ønske seg 🙂

Det hørtes kjempefint ut!

Heldagsskole hadde vært supert. Både jeg og mannen kan fint hjelpe med skolearbeid. Ja, vi har høyere utdanning, men det er ikke akkurat det jeg har lært på universitetet som hjelper meg når jeg skal lese lekser med ungene, det er mer det jeg selv lærte på skolen og at jeg fremdeles har tro på at jeg relativt raskt kan tilegne meg nytt stoff og nye metoder ved behov. Og lekser oppfattes som viktig her i huset. Men jeg synes det er mye lekser på en førsteklassing tross alt. En ting er selve leksene, de har ukelekser, mattelekse, leselekse, bokstaver, ukeord og penskrift. Dette bruker han kanskje et kvarter daglig på og det er helt greit. Men så skal alt farges og pyntes, og da øker vi raskt til nærmere en time enkelte dager. Og når man da kommer hjem nærmere klokken 17, skal spise middag og skal gjøre lekser før man kan få slappe av eller leke, og man helst bør være i seng innen klokka 20, er tidsklemma et faktum.

Det meste av det han gjør hjemme kunne han like godt gjort på skolen. Det eneste unntaket så langt er leseleksa, men en lesestund kunne vi jo godt tatt hjemme selv om resten av skolearbeidet er ferdig til de kommer hjem. Jeg tror også at skole med en god pause midt på dagen mens det er lyst hvor de får hvilt hodet og er i aktivitet gjør at de lærer bedre. Kanskje kunne det vært tilbud om idrettsaktiviteter eller kulturskole også?

Skrev dette innlegget tidligere, jeg er altså for lekser, og synes jeg hadde noen gode argumenter, men disse argumentene ble visst helt borte i debatten... 😕

Pusurkine skrev:

Jeg har ikke lest alle innleggene her...

Men jeg synes lekser er bra jeg da - gitt på riktig måte (dvs tilpasset barnet, og gode oppgaver).

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Min erfaring er at barna bruker SFO tiden til sosialisering, knytte vennskap, til fysisk aktivitet og til krative aktiviteter sammen med andre barn. Dette er en del av barnas liv som jeg ikke kan erstatte hjemme.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

Derfor gjentar jeg innlegget mitt i dette innleget

smilefjes skrev:

I mitt hjem vektlegges lekser. Stort. Likevel er det faktisk ikke så lett for en alenemor å hjelp med leksene i inntil fem timer hver dag og det bare for ett av barna. De skal ha mat og klær og tak over hodet disse små også. Ergo må man ha en jobb. Og da begynner det å butte imot hvor mange timer man har til rådighet rett og slett. Enda har jeg faktisk gjennomført mange timer med lekser hver eneste dag med han som trengte det. Og sett litt på hva det faktisk trekker av ressurser slik at jeg kjenner at jeg blir litt sår av å se at noen mener at de som ikke rekker å følge opp alt sammen kanskje ikke er så opptatt av barnas utdannelse?

Jeg ser at det fungerte fint for deg å lære ulike metoder i matte. For meg har heller aldri det vært det minste problem. Men jeg håper du med å si dette ikke mener at det ikke er noe problem for noen? For mitt barn var det et betydelig problem fordi han hadde vansker med å forstå den ene metoden de brukte på skolen. Det ble ikke lettere av å introdusere en metode til for å si det sånn. Du må innse at det at du skriver at du likte å få hjelp selvom du egentlig ikke trengte den hjelpen faktisk er et relevant poeng. For de ungene vi snakker om her er de som faktisk trenger hjelp med leksene sine.

Men jeg er glad for at du likevel er for heldagsskole. 🙂

Jeg blir skremt om dere har behov for å sitte 5 timer hver dag med lekser. Det er jo bare helt sykt og de fleste barn har ikke 5 timer fra skoleslutt til sengetid.

Jeg sier ikke at det som fungerer for meg fungerer for alle. Men jeg har selv opplevd at den måten ting ble forklart på for meg var uforståelig, og så få forklart det på en helt annet måte og så ble det klart.

Litt annet nivå kanskje, men jeg slet veldig med vektorregning, der det ble forklart som piler osv. Når jeg noen år senere satt med matriseregning ikke illustrert med piler (vansklig over 3*3) men istedet som ligninger med mange ukjente. Da gikk det opp et lys for meg.

Noen ganger er problemet at metoden ikke har knagger å henge på, mens en annen metode for den eleven er forståelig nettopp fordi forklaringen treffer noen knagger. Å pugge en metode "uten knagger" tror jeg har lite for seg, det vil sjelden sitte.

Men dette er mine erfaringer og jeg er ikke engang pedagog, jeg har bare gjort meg betraktninger om min måte å lære på. Jeg er jo ordblind så skolegang har ikke alltid vært så lett for meg.

Heldagskole har jeg vært tilhenger av i årevis. Jeg vil være en bonus for min barns læring ikke en nødvendighet for at de skal klare seg.

Jeg er forøvrig slik at om jeg ikke forstår noe selv så spør jeg.

him skrev:

Det hadde kanskje vært noe? Leksehjelp i SFO tiden, med foreldreinnsats? 🙂 Jeg er enig i at det ikke er optimalt, (fordi man da har flyttet problemet fra "ikke alle elever får den hjelpen de trenger hjemme", til "ikke alle skolekretser vil greie å gjennomføre dette"). Men det vil kanskje alikevel være bedre?

Jeg synes det hadde vært interessant å høre hvilket trinn dette gjalt? 🙂

Jo, foreldreinnsats hadde ikke vært så dumt, men jeg tror kanskje du misforsto meg litt? Jeg tenkte at mange foreldre sikkert kom til å benytte seg av leksehjelpen for de ressurssvake ( enkelte innvandrerbarn f.eks) elevene fordi de selv prioriterte andre ting. Snakket vi ikke om at baren de som trengte det mest burde å leksehjelp? Husker ikke tilbake fra i går...:o

safran skrev:

Nå syns jeg du er litt snever, rine. Hva med å se muligheter og alternativer i stedet for begrensninger? Det MÅ ikke være lærere som gjør dette i midten. Dere har vel ikke så mye om matlaging og ernæring, musikk og slikt på lærerskolen, eller? Andre kan stå for dette like godt eller bedre enn en allmennlærer.

Jeg vet egentlig ikke så mye om hva de driver med på lærerskolen, der har jeg aldri gått... Jeg tenker likevel at man må spytte utrolig mye mer midler inn i norsk skole enn det gjøres i dag hvis man skal få dette til. Har de pengene, er jo ingenting bedre enn en fungerende heldagsskole. Skolehverdagen, slik jeg opplever den, er preget av mange elever med rett på spesielle tiltak som ikke får det de har krav på fordi skolen ikke har råd, falleferdige skolebygninger og klasserom, elever som til stadighet sitter uten vikar når læreren er borte (vgs.) Så lenge disse tingene ikke er på plass, ser jeg litt mørkt på at man klarer å skaffe resurser til heldagsskolen, og hvis man gjør det, lurer jeg på om mange andre (viktigere) ting blir ofret i prosessen. og

kie skrev:

Jeg ser at noen fnyser litt av "fiskepinner" lenger oppe i tråden. Skal jeg tro de jeg kjenner som har erfaring med dette, så har innføringen av matservering hatt stor innvirkning på barnas læring. Så man skal ikke kimse av mat i slike sammenhenger. Man kan velge å fokusere alt ensidig på lærerkompetansen o.l. men jeg tror det er minst like viktig med de tiltakene som gjør noe med barnas mottakelighet også.

Det var jeg som fnøs litt av fiskepinnene :rekker opp hånden: Jeg mente ikke at jeg er imot mat på skolen, tror nok at det er viktig for elevenes læring, men det er ikke det jeg ville ha priortert først. Jeg nevnte vel også at spesielt SV har hatt et noe ensidig fokus på det med maten de siste årene, mens f.eks kompetente lærere ikke har blitt sett på som så viktig. Likevel, jeg synes forslaget deres om en spesialisering på lærerskolen vitner om at også de har begynt å skjønne hvor skoen trykker i norsk skole. Det er bra!

Pusurkine skrev:

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

Det er ikke mintt eldste barns erfaring av lekser, se innlegg lenger opp. Det er absolutt ikke en familieaktivitet. Tvert imot. For at eldste her i huset skal kunne gjøre lekser må det ikke være en lyd. Hvis søstrene går over gulvet i etg over er det nok til han mister konsentrasjonen. Å gjete et barn gjennom noe det opplever som straff er ikke lett. Det gir ingen mestring, bare nederlag. Ikke lærer han noe av det heller. Det eneste leksene her er, er en maktkamp. Hvem gir seg først? Selv om vi ikke har gitt oss men har vært bestemte på at lekser skal gjøres så har vi likevel den daglige kampen. Jeg hater lekser, kasting av bøker, rive i strykker bøker, skriking, bønn om å få slippe dette osv. Hvordan kan dette være en koselig familieaktivitet? Det gir ingen mestring, bare nederlagsfølelse.