Blodmat

Du rører ut blod med mel og diverse krydder, og lager rett og slett en pannekakerøre som stekes akkurat som vanlige pannekaker. De fleste serverer nok med smør og sukker, eventuelt sirup. Det er skikkelig godt! 🙂

Alias skrev:

Hm. Ja, jeg bøyer meg naturligvis for andres erfaring som tilsier at jeg kan ta feil, meeeen mener likevel ganske bestemt at de aller fleste unger (og voksne!) tåler fint å røre i ei bøtte blod, og at så lenge flinke voksne står rundt vil dette være uproblematisk.

Tror og de fleste hadde taklet dette helt fint. Jeg måtte grave sauehjerner ut av smalahovud som liten, jeg ble ikke traumatisert av det.

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.

Da min morfar og søstrene hans vokste opp var det ikke uvanlig man holdt et par griser, sauer eller høns om man hadde plass til det. Jeg husker min grandtante fortalte med vemmelse når de måtte stå og røre blod under slaktning. Det var nok litt som i dag den gang også, det må ha vært i årene like før 1929. Ellers fortalte de at kjøttkvaliteten var bedre enn den de fikk i butikken.

Nei. Har ikke vokst opp med blodmat og er dermed ikke vant til det, derfor blir det heller ikke naturlig å begynne nå. Såpass sært må det være lov å si at det er.

Mamma spiser det ikke. Derved slapp vi ungene også. Pappa spiste blodpølse, vi fikk noe annet.

Og jeg har ingen umiddelbare planer om å innføre det i vårt kosthold nei...

Nix.

Jobber med blod hele dagen, og så gå hjem og spise blod etterpå?

Nei takk.

Mannen liker blodpølser og spiser det innimellom når han er aleine hjemme.

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?

Alias skrev:

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?

I de fleste tilfeller vil jeg tro at sosialisering spiller en stor rolle. Foreksempel har måten vi voksne reagerer på blod beroliget hysterikeren her i huset en liten smule.

Har man hysteriske foreldre får man fort hysteriske barn. Og motsatt. Jeg tror likevel en del av dette ikke kun er miljø, jeg tror (med trykk på tror) at noen mennesker er mer mottakelig for å bli redde for slikt en andre. Mulig det faktisk det er disse barna som burde rørt rundt i blodbøtta slik at de ble herdet? 😉

Se det var et veldig godt forslag, Miley! 😉