"Frittgående barn"

Dette her handler jo mye om hvordan man opplever nærmiljøet sitt. En unge i ei lita bygd har nok lettere for å bli sluppet tidlig enn i en bydel i indre Oslo. Og så handler det om kultur og trygghet i et fellesskap. Ser at selv med få ikke etnisk norske barn i naboleget er det neten bare dem som er ute og blir trygge i sosiale grupper i nærmiljøet. De norske barna har en mer regissert fritid, med skyssing til ulike aktiviteter. De følges ofte mye lenger opp i åra ut i nærmiljøet. Og de forsvinner tidligere fra spontane nærmiljøaktiviteter som fotball og annen lavterskel lek. Ved organiserte aktiviteter er det også ofte slik at voksenkontaktene opplever det slik at de i mye større grad blir barnevakter for minoritetsbarna, siden vokseninvolveringa i de miljøene er såpass drastisk mye lavere. Så er det både fordeler og ulemper med alt dette. De etnisk vest-Europeiske barna får oppleve mer variasjon og ambisiøse forventninger fra foreldrene. Men blir late og kravstore. De med annen etnisk bakgrunn blir kongene av nabolaget, men taper big time i skolesammenheng.

Selvsagt ikke tatt med kjønnsperspektivet her

Brutus: Hvor i all verden bor du? Jeg bo i Oslo indre øst og kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Hos oss er det helt klart foreldrenes personlighet/trygghetsbehov som har noe å si for hvor "frittgående" ungene er, og ikke etnisitet.

Brutus klarer til og med å vri denne tråden over til å handle om innvandrere, det er helt fantastisk.

MEN, det er fremskritt, denne gangen handler det om etnisitet og ikke muslimer only

Jeg er veldig enig i teorien, men sliter i praksis.
Her hjemme og på lekeplassen er de ganske frie, men jeg stoler ikke på min 6-åring når det gjelder å krysse traffikerte veier. Jeg har sett gang på gang at han ikke husker å sjekke før han løper, eller vurdere avstander riktig, og jeg tørr ikke satse på observante bilførere. nNår jeg ikke tørr å la han krysse bilveier aleine begrenser det seg veldig hvor frittgående han kan være.

Jeg liker å vite hvor de er, slik at de ikke plutselig sitter i stua til andre folk og ber om å få kjeks (bill.merk. meget hjemmevant 3-åring*). Men jeg er ikke redd for dem når de løper rundt i nabolaget her.


Jeg så at naboen hadde sendt sin 6-åring (siste år i barnehagen) alene på butikken for å kjøpe is. Lurer på om jeg ikke kan sende litjtausa i samme ærend snart. Må bare lære henne litt mer om penger først.