Tenåringer ...

🙁 😕Er det noen som har noen råd når det gjelder tenåringer..


Lyver stadig, har tatt dem på både røking og alkohol..



Syns det er så trist så trist.. Lett og få tak i både røk og alkohol i dag..

Jeg tror det viktigste er å ha en god dialog med dem. Kjør dem til og fra når de skal på noe. Ha grenser for når de skal være hjemme og hent dem gjerne. Når de bryter grenser du har satt så må du la det få en konsekvens. Konsekvens kan være å beslaglegge pc, spillforbud osv.

Her er noen linker: http://www.rustelefonen.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=6&Itemid=41

Utfordringen er også at ikke hjemmet skal bli en "krigssone" med grenser og konsekvenser. Dette er krevende. Hva med å snakke med helsesøster? Kanskje hun kan komme med tips, og jobbe litt rundt tenåringene uten at de skjønner at du har gjort noe? I ungdomsskolen bør det være naturlig at røyking, rus og alkohol er et tema. Lærerne har opplegg , og politi, barnevern, ungdomskontakter møter sikkert gjerne til f.eks. foreldremøter. De har alltid gode tips å komme med ang. forbygging og hva man skal gjøre når man oppdager at tenåringene bruker rusmidler.

Joda fikk nå husarrest, 1 hel dag..for å komme full hjem..

Røking, oppdaget jeg nå for 1 knapp time siden..

Hva er alderen på tenåringen din?

Viktig å snakke med tenåringen når hun/han er klar for det, og høre hva den tenker om det som skjedde og at du får sagt hva du mener om det. Det å slippe sine tenåringer ut krever at vi som foreldre kan stole på tenåringene våre og deres valg. For oss har det fungert veldig godt med å kjøre til og fra når 17-åringen vår har vært på fest. I starten ble hun sint fordi hun ikke fikk være utover natta, men nå har hun akseptert det. Etterhvert får vi gradvis slippe taket. Når hun er 18 år har vi mindre vi skulle sagt, men så lenge hun bor hjemme får hun holde seg til regler vi har hjemme. Det å ta hensyn er noe man må gjøre når man bor med andre.

Jessica skrev:

Hva er alderen på tenåringen din?

Viktig å snakke med tenåringen når hun/han er klar for det, og høre hva den tenker om det som skjedde og at du får sagt hva du mener om det. Det å slippe sine tenåringer ut krever at vi som foreldre kan stole på tenåringene våre og deres valg. For oss har det fungert veldig godt med å kjøre til og fra når 17-åringen vår har vært på fest. I starten ble hun sint fordi hun ikke fikk være utover natta, men nå har hun akseptert det. Etterhvert får vi gradvis slippe taket. Når hun er 18 år har vi mindre vi skulle sagt, men så lenge hun bor hjemme får hun holde seg til regler vi har hjemme. Det å ta hensyn er noe man må gjøre når man bor med andre.

Han er 15..Jeg har 2 stk den minste er 13.. De bor 50-50.. grei løsning.. men etter at min største begynte på ungdoms skolen forandret han seg totalt.. Skal være sjef , kontroll freak etc...

Lottoline skrev:

Han er 15..Jeg har 2 stk den minste er 13.. De bor 50-50.. grei løsning.. men etter at min største begynte på ungdoms skolen forandret han seg totalt.. Skal være sjef , kontroll freak etc...

Har hatt en alvors prat ja, lovet meg at han aldrig skal gjøre det mer men jeg klarer dog ikke stole på han.. Ikke enda kan du si

Lottoline skrev:

Han er 15..Jeg har 2 stk den minste er 13.. De bor 50-50.. grei løsning.. men etter at min største begynte på ungdoms skolen forandret han seg totalt.. Skal være sjef , kontroll freak etc...

Er han usikker på seg selv egentlig, og vil være kjekkas for å skjule usikkerheten?

Når de bor 50/50 så er kommunikasjonen mellom deg og pappaen viktig nå.

Jessica skrev:

Er han usikker på seg selv egentlig, og vil være kjekkas for å skjule usikkerheten?

Når de bor 50/50 så er kommunikasjonen mellom deg og pappaen viktig nå.

Joda vi har det greit men faren har nesten gitt opp.. Føler at alt faller på meg liksom:(

Jeg ville kontaktet familievernkontoret eller en annen instans som kan hjelpe. Ofte er ikke løsningen å bli mer og mer kontrollerende og straffende (slik det er lett å bli). Det skaper gjerne mer avstand og enda større protester. Men en viss kontroll skal man jo ha, og ungdommene trenger å veiledes av oss voksne. Da er det lurt å få hjelp til hvordan veilede, styre og bidra positivt. Både du og far burde søke hjelp og råd, og kanskje ungdommene er villige til å bli med de også?

Lottoline skrev:

Joda vi har det greit men faren har nesten gitt opp.. Føler at alt faller på meg liksom:(

Da har dere et problem. Han må på banen. Viktig at dere har felles regler og felles konsekvenser. En god grunn til å kanskje snakke med familievernkontoret? Dette kan du ikke være alene om. Pappaen er veldig viktig også.

Det kan virke vanskelig å be om hjelp - at det er en stor terskel å gå over - men min oppfatning er at det er bedre å be om hjelp tilå takle utfordringene enn å gå inn i dem å tråkke feil om og om igjen. Det er IKKE et nederlag.

Frøken Rattata skrev:

Jeg ville kontaktet familievernkontoret eller en annen instans som kan hjelpe. Ofte er ikke løsningen å bli mer og mer kontrollerende og straffende (slik det er lett å bli). Det skaper gjerne mer avstand og enda større protester. Men en viss kontroll skal man jo ha, og ungdommene trenger å veiledes av oss voksne. Da er det lurt å få hjelp til hvordan veilede, styre og bidra positivt. Både du og far burde søke hjelp og råd, og kanskje ungdommene er villige til å bli med de også?

Joda har vært i kontakt med familievern kontor..Har ikke hjulpet så mye i grunn.. Har og vært i kontakt med en annen instans, venter på møte.. kø vettu ;(

Jessica skrev:

Da har dere et problem. Han må på banen. Viktig at dere har felles regler og felles konsekvenser. En god grunn til å kanskje snakke med familievernkontoret? Dette kan du ikke være alene om. Pappaen er veldig viktig også.

Joda sant det.. Vi kjører like regler, får håpe at jeg får hjelp når de er hos meg.. Jeg er alene med dem..

Vet du hvilke venner han omgås? Kan det være et ungdomsopprør der alt som gjelder av regler er blitt ukult? Kjenner du vennene hans? Hva med å invitere dem hjem, finne ut av hva de liker å gjøre f. eks? Hvordan går det med skolen og karakterene? Gjør han det bra, eller dårlig? Går han på noe, fotball, håndball? Har han en meningsfull hverdag, eller kan han være lei? Håper dere finner ut av det.

Kjenn på magefølelsen din! Hva ønsker du å gjøre? Hva tror du? Som regel er denne magefølelsen riktig. Vi foreldre kjenner våre egne tenåringer best, og vet hvordan de reagerer, hva som kan fungere og hva som skal til for at noe går inn. Stå på, selv om det kan bli tøft. Hold på foreldrerollen din. Kjempeviktig med både dialog og grensesetting.

Ta kontakt med hjelpeapparat, også skolen. Men ikke forvent underverk fra andre. Det er du som står der i hverdagen, og må gjøre det meste av "jobben", evnt. sammen med far.

Ikke for å strø salt i såret, men fra den dagen han fyller 16 år har du juridisk sett lite du kan gjøre. Om du da henter han med makt, begår du en kriminell handling. Om du da holder han hjemme med makt, begår du også en kriminell handling. I praksis kan han da flytte hjemmenfra og unndra seg din omsorg, og det er lite sannsynlig at vårt overarbeidede barnevern vil gripe inn.

Så, stå på mens du kan. En dag vil han forstå at du er på hans side i livet og at du ønsker han alt godt, men han vil neppe forstå det fullt ut nå.

Har mine erfaringer på området. Ønsker deg lykke til!

Jeg vil gjerne anbefale denne boka: Forstå barnet ditt, 12-16 år. Skrevet at Stein Erik Ulvund.
Dette er ei bok med mange tips og råd for foreldre med tenåringer.

Jeg vet at det kan være vanskelig, og om det topper seg, så bør man søke hjelp.
Det finnes flere ting å prøve ut om ungdommen drikker seg full ofte, eller gjør kriminelle handlinger.
MST er en måte, men da må Barnevernet kobles inn.
Dette går ut på å styrke foreldrene sin autoritet. Forbedre hjemmesituasjonen.

I en periode er venner viktigere enn foreldre. Sånn er det bare.
Bytte av vennekrets og plutselig adferdsforandring må tas alvorlig.
Og om ungdommen viser dårligere oppførsel på skolen enn han/hun gjorde før.

Som skrevet over er grensesetting og god kommunikasjon viktig.
Mange foreldre bryr seg ikke. Det skjer alle steder. Men de fleste vil jo gjøre det beste for barna sine. Men det finnes alltid dem som ikke bryr seg.
Det er viktig å sette grenser og stille opp for ungdommen. Hente dem hjem når de drikker seg fulle, gir konsekvenser ved regelbrud, setter grenser som er til for å holdes, mye ros og positiv innstillinger i hverdagen er viktig.
Snakk med andre foreldre og skolen.
Selv om de går på videregående så kan du be skolen ringe om de skulker. Dette har jeg gjort selv.

Det går ann å inngå avtaler, der ungdommen får belønning om han/hun ikke drikker alkohol i løpet av 1 eller to måneder.
Eller om ting går bra i ei uke, så får de en eller annen belønning.
Dette kan fungere for noen.

Ikke alle ungdommer forstår at foreldre som virkelig stiller opp og bryr seg, gjør det fordi de er glade i barna sine, og bryr seg om dem, og bare vil dem godt.
Men på sikt vil de modnes og de vil skjønne at foreldrene brydde seg og var glade i dem. Ville dem kun det beste.

De fleste ungdommer tester grenser, og noen strekker grensene for langt.
Det er også viktig å tenke over hvilke kamper man vil ta.
Jeg har f.eks valgt å ikke ta røykekampen. Det betyr ikke at jeg aksepterer at min ungdom røyker, men jeg vet at de får tak i røyk uansett.
Jeg gir aldri penger til røyk eller kjøper røyk til dem, men jeg velger å ikke starter diskusjoner her hjemme rundt røykingen.

Til slutt vl jeg si at det er svært viktig at også skilte foreldre har de samme reglene og konsekvensene.
Det blir veldig galt visst ikke. Og det skaper mye frustrasjon hos både ungdommen og foreldrene.

Lykke til.
Send meg gjerne en PM om du ønsker.
Jeg har en del erfaringer rundt dette.

Barnevernet etter en gang full og røyking?
Det var da voldsomt til å rope ulv. Ikke til å stikke under en stol at de fleste tenåringer eksperimenterer uten at det blir rett av den grunn. Når sønnen din kommer full hjem er han om ikke annet trygg nok på sin mor til å gjøre det. Da er det jammen et stort tillitsbrudd å koble inn barnevernet med mindre det ligger mer under her.

Når du sier at han har endret adfed så har du vel snakket med skolen om dette for lenge siden antar jeg. Er PPT koblet inn? Evt. også BUP? Som andre her sier er familievernkontoret en vei å gå, en annen er helsesøster på skolen som kan ta en prat med gutten. Samme med fastlegen, det er kanskje et par kortere steg i forhold til å få litt hjelp og veiledning.

En annen ting er veiledningstime med barnevernstjenesten. Vit at det vil ta tid særlig all den tid han "bare" har kommet full hjem en gang og røyker. Det er knappe ressurser og de ressursene blir ofte brukt på de med langt større problemer enn som så.

Lykke til!