Shabby chic, in eller ut?

[ironi]

alfaCharlie skrev:

Ja. Og det mener jeg sjempeseriøst, som du kan se at jeg poengterte med visuelle hjelpemidler.

[/ironi]

See?

Scarlett skrev:

Du gir jo også en slags normativ vurdering av folk som liker en stil "mange opplever som kald og upersonlig", Nooria?

Jeg opplever ikke at jeg gir en normativ vurdering av menneskelige kvaliteter. Jeg mener ikke å si at folk som liker den modernistiske stilen er kald og upersonlig men at interiørdetaljene er kalde og upersonlig (for meg og flere med meg).

"...på vegne av flere!"?

Teflona skrev:

Det er vel på vei ut? Nei, jeg aner ikke, men det jeg vet, er at om dersom jeg hadde vært mann og gift med en av de damene som er hardcore shabby chic da hadde jeg seriøst tilta. Jeg regner med at dette er en "dame-stil", for det er vel ikke så mange menn som sverger til stilen.

Dette tenker jeg også. I veldig veldig gjennomførte shabby chik hjem, der alle sofaer er hvite ektorp, og alle putene har bilder av oldemor i blondekjole og alle teppene er heklet med blondekant og koppene er små porselenskopper med fin stett osv osv osv, hvordan er det da å være MANN? Å komme hjem å ha lyst å smekke sammen et par ostesmørbrød men så står det en masse stilben på kjøkkenbenken? og på bordet står det flere skåler og vaser og kansje noen kopper til PYNT?

huff, nå var jeg slem - men det føltes som en stor lettelse og endelig si dette høyt.

*shabby chic in my throat*

Tror aldri jeg har vært i noe chabby chic-hjem jeg. Har jeg dølle venner, eller er det ikke så utbredt som man kan få inntrykk av?

Her er det veeeldig populært. Syns alle har ektorp sofa og hvite blonde gardiner.

Ektorp sofa, lidingø kjøkken, hvite møbler, sølv og hvitt all over the place.

Hattifnatten skrev:

Nooria...

Jeg aner ikke om bildene du viser er trendy eller ikke. Det jeg tenker når jeg ser dem er at det er en stil som jeg lett kan synes ser kunstig ut.

Jeg var i et kjøkken for noen dager siden som hadde preg av den stilen. Det var et kjøkken på en 350 år gammel gård. Digert bindingsverkshus og eldgamle møbler. I det huset ville det sett rart ut med minimalisme og rene linjer.

Jeg synes det ser kunstig og rart ut når man plasserer denne stilen inn i moderne hus og gjerne later som ting er gammelt når det egentlig er helt nytt.

Nettopp. Og derfor kjører vi gjennomført tidlig 80-tall her i huset. Til og med bilen er av riktig årsmodell. Loftet ble innredet på 90-tallet, så der slipper kun furumøbler inn. At det er noe av det billigste man kan finne på loppemarkeder er bare en fordel.

TheVoice skrev:

Her er det veeeldig populært. Syns alle har ektorp sofa og hvite blonde gardiner.

Ektorp sofa, lidingø kjøkken, hvite møbler, sølv og hvitt all over the place.

Dette blir jo som å repetere det andre har skrevet over. At ALLE har noe gjør det ikke at det er in, snarere tvert imot.

Beklager, jeg hadde ikke lest alle innleggene 😉

Fabrikk-stil er populært i Danmark og Sverige ( ifølge dagens Tønsbergs Blad, en sikker kilde på området ) og da følger Norge snart etter. Ut med Green Gate-koppene og fattigmannssølvet:


inn med:


Tja?

Scarlett: Jeg tror det er på tide du viser frem kurven igjen.

For det er jo et VELDIG stort spenn fra "trendy" til "ut". Og det er et eller annet sted der det befinner seg, shabby chic. Omtrent akkurat på toppen av kurven. Der det virkelig har nådd mange.

Og da er da alle stiler blir teite. Fordi de mister alt det som kan ha hatt noe genuint over seg. Et solid og veltilpasset og godt formsatt og skikkelig laget spisebord i glass var fint i 1990, i 2000 og er det fortsatt i 2010. Men "glasspisebord" per se ble latterlig en gang rundt 2000 eller når det var, når Skeidar solgte "sett" med et glassbord og 6 stoler med høy rygg i svart skinn til 5999,-, og folk kjøpte det helt uavhengig av hva de likte, fordi det endelig hadde blitt hamret inn i dem at dette var kule greier.


Og jeg kan godt synes at et hjem som er innredet med varme og litt humor og mye personlighet i en stil som går i shabby chic, er fin og hyggelig, når det passer til huset og dem som bor i det.

Jeg har venner som har en ganske industriell stil, med veldig strenge elementer og relativt kalde farger (mye turkis og blått i detaljene) og jeg ville aldri valgt det selv, men det passer dem og huset perfekt og oser hygge.


Men hjem som er satt sammen på en måte som ser ut som en kopi fra blader, eller med lite omtanke for helhet og detaljer, der stil inne og for huset kræsjer helt, eller som oser gravalvor og utstilling og der du blir VELDIG redd for å søle (om det så er i den hvite sofaen eller på betongbenken eller på det oljede, rustikke gulvet), de er IKKE koselige. Eller når stilen ikke matcher menneskene.

Hadde Mim bodd i en shabby chic rekkehusleilighet så ville det jo bare vært veldig spooky.

Men om hun hadde flyttet på landet og åpnet økologisk bakeri og flyttet inn i et rart og skeivt gammelt hus, så hadde et rufsete furukjøkken, luftige blondegardiner og bilder av oldemor sett helt ok ut, ved siden av Mim i spraglete forkle og med mel til albuene.

Enig i alt i sin helhet, Polyanna.

Folk burde mer tenke på hva de liker, hva slags mennesker de er og finne sin egen stil enn på hva andre har. Det gjelder forøvrig også mye mer enn møbler og innredning. Mange folk er bare usikre sauer. De burde begynne å stole litt mer på seg selv. Enten det gjelder puter, malerier eller matlaging.

Majsa skrev:

Jeg leste litt amerikanske interiørblader da jeg bodde der, og jeg vil ikke akkurat kalle mye av det jeg så der for trendy, slik jeg oppfatter det ordet. Selv om det er veldig vanlig der borte.

Min stakkars interiørinteresserte mor var så skuffa da hun kom bort her og alle de kjekke interiørbladene var alt annet enn kjekke sett med norske øyne . Amerikansk marked og europeisk marked er to forskjellige ting sånn interiørmessig .

Det er helt sikkert andre trender i andre deler av USA, men i den delen jeg bor i (og som du bodde i?) er trenden diiiiigre møbler. Det er ikke så fryktelig mye jeg har lyst til å kjøpe hjem, for å si det sånn. Noe fint, men det er som regel dyrt og importert. Vi kjøpte nytt spisebord her. Dansk design, enkelt og stilrent.

Ellers leter jeg enda etter sidebord til sofaen - lampene står på soverommet i påvente av at jeg skal finne noe som jeg liker, og som ikke koster skjorta og litt til. Bokhyller skal jeg også ha tak i, men finne det? Ikke lett .

Finere og billigere møbler i Norge. Drit i om det er trendy, så lenge jeg liker det .

Jeg bodde i den byen du bor i, Milfrid. De amerikanske hjemmene jeg så var virkelig et kapittel for seg, og man kunne tenke seg hvorfor når man bladde litt i de største og "beste" interiørmagasinene eller kikket litt rundt i møbelforretningene. Utrolig vanskelig å finne noe fint, med mindre man går i de dyreste butikkene der de selger dansk design o.l. Mitt inntrykk er at denne overlessede stilen som er et sammensurium av dårlige kopier av diverse stilarter (noen forsøk på noe minimalistisk også, bare så ufattelig mislykket) er ganske utbredt over hele landet, hvis du ser bort fra Manhattan, L.A. og noen hederlige unntak innimellom.
Men - man kan finne mye bra småtteri til å skape sin egen stil, så hvis du ikke allerede har gjort det, ta en tur langs Westheimer. Når du kjører mot downtown og passerer Shepherd Dr og Greenbriar er det en del bra butikker, mye bruktsjapper o.l. Der kan du gjøre noen kupp. Et coffe table f.eks. Ellers er det jo Highland Village, også på Westheimer, men der har du sikkert vært.
Sorry at jeg kupper tråden litt, skal gi meg nå.

Nooria skrev:

1. Hvorfor er bare den minimalistiske/modernistiske stilen anerkjent av arkitektstanden?

Jeg vil tro at arkitekter er opptatt av linjene i selve huset, og det er ikke tvil om at en minimalistisk stil viser frem selve huset på en helt annen måte enn shabby chick. Det er som klær. En bikini er kanskje ikke spesielt fin "i seg selv", men man ser i alle fall godt personen inne i den.

Nooria skrev:

2. Vi i en periode hvor "folk flest" liker det gammeldagse romantiske hvite (vi har nevnt flere merkelapper på stilen ovenfor) akkurat som folk flest på nittitallet likte furu. Hvorfor har folk flest en tendens til å like det lune, litt nostalgiske (furu var også nostalgisk) mens arkitektstanden og andre grupper med høyere utdanning (skummelt å sette gruppen i en slik bås, men jeg opplever at det er noe i det selv om det selvsagt finnes trillioner av unntak fra dette) vil ha modernisme og minimalisme?

Så vidt jeg vet er dette med at "folk flest liker det lunt" noe som er særskilt for Norge i forhold til resten av verden. En av teoriene jeg har sett på det er at nordmenn tilbringer mer tid i hjemmet sitt enn folk i andre land.

Ellers er det en kjennsgjerning at folk med høyere utdannelse oftere fanger opp trender tidligere - dette skyldes flere ting, blant annet at de oftere bor i større byer (statistisk sett selvfølgelig), de er mer i utlandet (igjen, statistisk sett), de har mer penger etc Nå er det jo alikevel ikke slik at det er denne gruppen som skaper trenden.

Madam Mim skrev:

Jeg elsker restaurantkjøkkenstilen. Jeg kunne tenkt meg sånn grått knottegulv evt lineoleum i svart-hvitt.

Jeg må bare hoppe inn og kommentere knottegulv. Vi hadde mørk grått knottegulv i forrige kåken, fordi vi ville ha det barnevennlig og praktisk. Oi, så ripete det ble! Det tok ikke mer enn et par år før det så litt kjipt ut. Og så var det vanskelig å vaske. Siden fargen er så jevn vises alt på gulvet. Nå har vi tregulv, og det er myyye enklere å holde altså. Epoxy er jo kjempekult, men der ser jeg for meg at man kan bli sliten i ryggen av å stå på over tid, siden det er så hardt. Og på kjøkkenet holder man jo gjerne på en stund. Men det kan være det oppveies av å ha på sko da. Det er ikke jeg noe flink til å bruke.

Jeg går alltid med sko på inne. (Igjen, jeg er en ukoselig og kald person. ) Jeg er bare for effektiv og folka mine for grisete til at jeg kan gå uten sko. Ikke vil jeg slite unødig på de gode ullsokkene mine heller.

Ah, riper i knottegulvet, ja. Det var et poeng. Vi hadde de lekreste fliser på gamle-kjøkkenet (lys lys dueblå vegger, blanke hvite skap, grå-svarte mosaikkfliser over benken, superpraktisk, lett å finne gode oppbevaringsplasser til alt stæsj, så det ble ryddig og pent, vakkert, vakkert ) men det var hardt å gå på. Riktignok var jeg gravid med bekkenløsning mye av perioden vi hadde nytt kjøkken i den leiligheten, så det påvirket kanskje inntrykket?

Madam Mim skrev:

Ah, riper i knottegulvet, ja. Det var et poeng. Vi hadde de lekreste fliser på gamle-kjøkkenet (lys lys dueblå vegger, blanke hvite skap, grå-svarte mosaikkfliser over benken, superpraktisk, lett å finne gode oppbevaringsplasser til alt stæsj, så det ble ryddig og pent, vakkert, vakkert ) men det var hardt å gå på. Riktignok var jeg gravid med bekkenløsning mye av perioden vi hadde nytt kjøkken i den leiligheten, så det påvirket kanskje inntrykket?

Hadde jeg fått velge fritt tror jeg ville hatt kork på kjøkkengulvet, nettopp på grunn av mye gåing. (og knusing ... Jeg er nok ikke den mest netthendte ... )

Vi så også på knottegulv, eller rettere sagt fergevarianten, men det egner seg visstnok dårlig til både kjøkken og bad, i følge produsenten. Det blir fort slitt, er temmelig glatt og er ikke våtsterkt eller hva det heter. Pussig nok.