6 av 10 kvinner vil forsørges

[Jessica]

http://www.dagbladet.no/2010/08/02/t...olle/12802229/

Sitat fra artikkelen: Trist, mener forsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun tror kvinner som lar seg forsørge av mennene sine vil angre på det i etterkant.

- I stedet for å trekke seg tilbake og kapitulere bør de organisere arbeidet sitt slik at det blir enklere å kombinere begge deler. Når de velger å hoppe av karrieren og prioritere familien, har de på mange måter satt seg selv på sidelinja. De risikerer både å bli kjedeligere diskusjonspartnere for mennene sine og å sette seg selv på sporet til skilsmisse og en karriere som minstepensjonister, sier hun.

Det er en måte å se det på, og hun har rett, men samtidig tror jeg mange foreldre ser hva det koster at begge er i full jobb. Det er ikke lett å få tilrettelagt arbeidet slik at en kan kombinere begge deler slik forskeren her mener.

[Blondie]

Jeg skjønner ikke noe av nettverket mitt altså, jeg tror ikke jeg kjenner en eneste venninne som helst vil bli forsørget. De jeg kjenner er derimot svært bevisste på at de skal tjene sine egne penger og dermed kunne stå på egne bein hvis ekteskapet ryker f.eks.

Jeg kjenner også at jeg er bittelitt lei av at dette med deltidsjobbing blir et spørsmål om likestilling. For mange familier blir det en avveining når det er snakk om å jobbe redusert, for hvilke det har minst å si i negativ retning på jobb etc. Jeg jobber 80% fordi jeg vil ha bedre tid til barna - ikke fordi jeg vil at mannen skal dra inn pengene mens jeg ligger på sofaen. For meg betyr ikke karriere så mye at jeg er villig til å klatre høyt og så gå glipp av tid med barna mens de bor hjemme. Det kan jeg gjøre hvis jeg orker når de har flyttet. (men da vil jeg sikkert heller prioritere tid i en seilbåt på de sju hav).

[United]

Nina Amble mener damer som prioriterer ungene en periode i livet lettere blir kjedelige, minstepensjonister og skilt. Hun om det. Vi har det bra i Norge. Mange av oss har friheten til å velge å jobbe mindre en periode. Passe arrogant å gå ut fra at de som velger det ikke er ressurssterke nok til å vurdere sin egen situasjon.

[Maverick]

Jaaaaa! Viiiiil! :sliiiiten:


Oi, det var mange vokaler.

[Hasselnøtt]

Jeg tror min mann hadde vært minst like interessert i å bli forsørget i en periode i livet som sin kone.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror min mann hadde vært minst like interessert i å bli forsørget i en periode i livet som sin kone.

Jah, det er problemet.

Jeg har (etter attenhundre innlegg i den andre tråden) landet på at om man kan forsørge seg selv så får man jobbe så mye eller lite man føler er rett for egen del. Men jeg mener at man skal forsørge seg. Jeg mener det er viktig for samfunnet vårt at det ikke er noen sedvane at kvinner ikke kan det, og at det altså er kvinner som ikke kan det.

[Esme]

Crikey hvor føkkings lei jeg er av akkurat denne diskusjonen.

Jeg kan ta en oppsummering litt lett plukket fra alle argumenter som pleier å komme sånn at alle kan slippe (og skriver det alle mener sånn egentlig)

Spørsmål:
*Er det sant at kvinner vil la seg forsørge?

Svar:
*Hvaføkk er greia med de late damene som ikke gidder å jobbe?
*Ja men jeg er glad i barna mine! Jeg velger helt fritt! Jeg er helt upåvirket fra samfunnet ellers! Nå blir jeg så sint at jeg tar på meg IJ-støvlene mine og går meg en tur.
*Hva, mener du at vi som jobber fullt ikke er glad i barna våre?
*Det er fint at det er forskjell på menn og kvinner! Jeg er kvinne og jeg er stolt av det!
*Kvinner må slutte å være fattige hjemmefølere og menn må slutte å være karrieremonstre. Og kom nå ikke her og sutr når dere har blitt gamle for at dere er fattige eller ikke har kontakt med ungene.
*Kaller du mannen min en dårlig far?! Han lekte med barnet vårt i går! I flere minutter! Med lego!
*Kvinner som jobber deltid er tradisjonelle tullinger, og burde innrømme at de føkker til for oss andre.
*Jeg synes at vi ikke skal gå inn på mannspremisser og mene at penger er mer viktig enn klemmer. Hvilket samfunn hadde vi hatt uten klemmer?

etc
etc
etc
whatever
whatever
whatever

[Dragen]

Jeg sier som Tinetoff - jeg er glad jeg er en mann.

[Stellebord]

Esme:

[Ole Brumm]

Esme.

Ja også det Dragen/Tinetoff sier!

[Maverick]

Ah, og det Esme sa, obviously.

Dragen.

[Neket]

Akkurat i dag kjenner jeg at det hadde vært deilig å bli forsørget. Ikke sånn husmorforsørget der man måtte drive å vaske hus og greier, mer sånn ligge på sofaen og se på True Blood forsørget.

:trøtt:

Ellers - Esme er fin.

[kie]

Ja, det er per i dag et dårlig valg med tanke på pensjonspoeng og en rekke andre ting. Det er bare det, og det ser ut til at mange synsere ikke får med seg akkurat dette, at de fordelene full yrkesaktivitet gir velges bort til fordel for noe. At det for en del også er konsekvenser som man ikke er villig til å leve med.

For meg er det bl.a. viktig at mitt barn får et voksenliv der han fungerer godt og ikke sitter passiv i en omsorgsbolig. Og det krever faktisk sabla mye innsats og en-til-en-trening i akkurat disse årene her. Og jeg har erfart hva det å virkelig møte veggen gjør med en. Det har tatt meg mange måneder å nå endelig begynne å kjenne igjen glimt av den moren jeg pleide å være. Jeg tør ikke tenke tanken på hvor stort jafs av barndommen til ungene mine en evt. ny runde vil stjele.

Konsekvensene for meg som pensjonist blir ikke bedre av at jeg muligens etterhvert nå velger å være hjemme fordi jeg har en god grunn. Det blir like surt og vanskelig uansett. Men å leve i alderdommen og se at barnet mitt ikke klarer seg og tenke at vi kunne ha fått det til... Da tror jeg pensjonspoengene ville ha virket som en stusselig trøst, altså.

Andre har andre valg og forutsetninger. Men allikevel så tror jeg man kan lære mye, ikke minst om hvor samfunnet har sine "glipper" dersom man ikke automatisk antar at hjemmeværende og deltidsarbeidende løper happisnappi mot en tilværelse som minstepensjonister som hodeløse høner. Klarer man ikke å se det, at det er mange oppegående kvinner som tar dette valget og at de kanskje utifra sine alternativer har dette som det beste, ja da dreier vel ikke diskusjonen seg om annet enn å pleie sine egne fordommer og forakt.

Personlig mener jeg at det er sabla mye gratisarbeid som foregår og som samfunnet nyter godt av. Jeg tror det kunne være et poeng å se på om man ikke heller burde sette en del av de som gjør den innsatsen på lønningslista. Eller i alle fall være litt rausere med pensjonspoengene for slik innsats også.

Hvorfor er omsorg bare verdt noe når det offentlige yter den?

[noen]

Esme.

Kan du ikke lage en sånn for alle nye diskusjoner? Jeg tror du vil treffe godt på de fleste.

[Maverick]

kie glemte å lese Esmes innlegg.

[Tjorven]

Du skrev det jammen fint, Esme.

Og jeg føler meg ganske "mann" selv om jeg jobbet 80 % i nesten ett år (som var en tidskontoløsning på de siste permisjonsukene og at jeg dermed fikk fullt betalt). Karrieremessig var det nok ingen inntier, men i den organisasjonen jeg var da, dreit jeg i sånt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, det er per i dag et dårlig valg med tanke på pensjonspoeng og en rekke andre ting. Det er bare det, og det ser ut til at mange synsere ikke får med seg akkurat dette, at de fordelene full yrkesaktivitet gir velges bort til fordel for noe. At det for en del også er konsekvenser som man ikke er villig til å leve med.

Jepp.

[Teofelia]

Jeg liker best å diskutere med Esme.