Teller andemor barna sine?

[Bobbelur]

Har fuglemødrene oversikt over hvor mange barn de har - og vet de dermed at de mangler en unge? Leter de etter den ungen?

Jeg kjørte hjem fra hundekurs i går, og et godt stykke foran meg så jeg noe mørkt slange seg over veien. Jeg bremset for jeg skjønte det var en andemor med sine små. Men neket av en blondinebabe i bilen i mot var visst mer opptatt av å preikemed veninna som satt på, så hun bremset ikke i det hele tatt. Andunger fløy rundt i tull på veien, men de berget seg og skyndte seg av veien alle sammen. Unntatt en. Den hadde skadet foten når den ble blåst rundt (de er jo så himla lette, disse små) og kunne ikke gå så godt. Så etter en kort rådslagning med mannen pr mobil, bar jeg den lille ned av veiskulderen og plasserte den på kanten ovenfor bekken som rant rett ved. Og håpet på at den klarer seg... Selv om oddsen vel er dårlig. Det var det eneste jeg kunne gjøre, tenker jeg - eller hur?

[Heilo]

Så trist historie! Jeg vet ikke om fuglemødre har oversikt over antall unger og hvordan de føler det om de mister en. Kanskje jeg leser egne morsinstinkter inn i dem? Jeg vet ikke, men jeg håper at andungen din klarte seg!

[Hjertensfryd]

Ei andemor har oversikten til ein viss grad. Men dei kan avvise og eventuelt "forkaste" ein unge dersom den ikkje kan holde tritt med dei andre. Viss ein unge har skada foten sin så klarer den ikkje å holda følgje. Den vil heller ikkje klara å komma seg ut av vatnet dersom den havner oppi ein dam eller liknande.
Det er harde bud for slike småtassar.

[Morella]

Uff, stakar lille andeunge. Håper den klarer seg.

[Storm]

Uff, så trist. Ikke for å bumme deg ut, men burde ikke andungen heller vært avlivet? Hvis den var så skadet klarer den seg vel ikke så godt der ute i den store verden?

[Bobbelur]

Mina, jeg var inne på tanken. Mannen min snakket meg vekk fra det.
Jeg stoppet i dag på tur fra hundekurset for å se etter den. Den var ikke der, så enten har den klart seg eller så har naturen gjort sitt på andre vis. Ikke godt å si. Heller ikke godt å si om foten var forstuet eller knekt (så ikke knekt ut, men hva vet vel jeg...), men uansett så var den ikke der nå.

Jeg har tenkt en del på det der med dyr/fugler og hva man gjør i slike tilfelle. Jeg har ikke kjørt over, men truffet baken på en grevling på E6 sent på kvelden en gang. Den trillet som en sammenkrøllet ball over veien, ble ikke truffet av andre biler - og jeg hadde ikke sjanse til å stoppe for å sjekke hvordan det gikk.
En fugl fløy i bildøra en gang - da burde jeg ha stoppet og tatt livet av den. Det angrer jeg litt på ennå at jeg ikke gjorde. Og jeg er av de som ikke orker å sette et glass over mauren som går på skrivebordet mitt og la den dø der. Da knuser jeg den heller med litt papir.

Så denne andungen satte meg i en liten knipe. Var den veldig skadet? Så ikke slik ut. Ville den overleve dersom jeg bare flyttet den fra veikanten? Ikke godt å si... Jeg synes i alle fall det var godt at den ikke var å finne.

[Dali]

Huff, trasig. Noe lignende herfra: Vi sager ned trær fra tomten vår, og ut fra det ene treet som veltet flyr fuglemor, mens reiret med små unger i ligger igjen. Mann og svigerfar setter det opp igjen i et annet tre, mens fuglemor flyr rundt og lurer på hvor barna tok veien. Jeg kjenner at jeg fortrenger hele greia, og orker ikke gå ut for å se hvordan det står til med dem.

Det er harde bud, ja.
Jeg har hatt katter med unger, og de kan ikke telle lenger enn til en - to - mange. Det betyr at kattemor lett kan flytte de tre første ungene av et kull på fem, og glemme resten. Jeg kan tenke meg at det kan være nokså likt med andre dyr.