Har dere det slik iblant?

[SpetakkelRandi]

I blant når jeg står og venter på bussen så tenker jeg på ting og tang, og så begynner jeg f.eks å tenke på at tenk om noe fælt skjedde barna og hvordan jeg ville reagert i en slik situasjon. ofte spinner disse tankene litt langt og det ender med at jeg nesten får helt pusteproblemer og føler jeg må kaste opp eller besvime eller begynne å gråte høyt..
Liksom som et ally mcbeal-syn også tror jeg nesten det er ekte.. som om jeg går ut av meg selv og sitter og ser ned på den situasjonen jeg tenker på.. Litt vanskelig å forklare..som en drøm på en måte. bare at jeg er våken.

Her i går sto jeg og ventet på bussen hjem for å hente klumpen i bhg og jeg begynte å tenke på hvordan det hadde vært om han plutselig ble akutt alvorlig syk i bhg. F.eks akutt hjertesvikt eller noe ang det. Jeg så for meg at jeg skulle hente han, kom inn og de voksne på avdelingen sto rundt noe på gulvet og det var han. Han var blå i ansiktet og en av de voksne drev med med opplivning mens en av de andre ringte til 113. Jeg så for meg hvordan panikken grep meg og jeg løp til han og hylte og gråt og det var nesten som at jeg ikke fikk puste der jeg sto på busstoppet. Det knøt seg i brystet og jeg måtte liksom riste meg litt for å slutte å tenke slik.
Det hender også hvis jeg tenker på om at snuppa opplever noe skummelt og blir redd for hun er typen som blir litt hysterisk hvis noe skjer som er litt uventet. som da jeg gikk ned rulletrappen uten henne og hun ikke turte å gå etter og sto igjen på toppen. da ble hun hysterisk redd og gråt. Når jeg tenker på henne i en slik situasjon så får jeg den samme opplevelsen som beskrevet over. Får lyst å gråte..

Har alle det slik?