Jeg vet jeg er distré ...
...men det finnes visse grenser da...
Mor tropper opp på skolen for å hente sine håpefulle. Etterpå skal vi kjøre til byen for å hente togbilletter til påsketuren.
Jeg henter minsten på sfo, og blir stående å prate med en bekjent ute ved bilen mens vi venter på storesøster.
Hun og en venninne kommer etterhvert, og jeg avslutter pratingen med hun jeg snakker med. Beordrer ungene inn i bilen, og setter meg inn selv. Hører bakdørene slå igjen, så jeg starter opp og begynner å kjøre.
Inne på fortauet ser jeg en gutt fra storesøsters klasse. Han løper, med storesøster i full fart etter seg. Ikke et uvanlig syn, for de to elsker å jage hverandre. (øyner jeg en svigersønn?)
Men vent nå litt...STORESØSTER løper etter gutten...HMMM...
Tar en titt i passasjersetet...ingen storesøster...
Ser nok en gang ut og får bekreftet at det er hun som løper der, og ser nå at det var noe mistenkelig kjent med guttungen som løper bak henne igjen...minsten...
Det er nå mor rolig svinger inn tilkanten og foretar en aldri så liten varetelling i bilen...
Bak meg sitter en lattermild venninne, og ellers er bilen sørgelig tom. Erre mulig liksom.
Og det verste er at om storessøster hadde jagd han gutten motsatt vei, så hadde jeg nok kjørt et stykke før jeg oppdaget brøleren
Ungene syntes dette var hysterisk morsomt da 
__________________
All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I've been
And how I got to where I am
|
23-03-09, 21:36
Trådet visning