Var du flau over foreldrene dine i oppveksten?

[Siri]

Jeg vokste opp på 80-tallet og hadde en mor som gikk i brune cordfløyelsbukser og kakifargede skjorter og gjerne med et skaut på toppen av det hele. Ikke helt i samsvar med 80-tallets klesmoter. Pappa´n min var heller ingen typisk 80-tallspappa (i mine øyne) av den typen som hadde bart og adidasshorts og engasjerte seg i fotball og gjerne var bussjåfør av yrke. Ellers var de verken spesielt gamle eller unge i forhold til jevnaldrende, de var heller ikke spesielt engasjerte, de dukket alltid opp en og en i skoleavslutninger o.l. Det foresvever meg at det var en slags kjøpslåing, "nå er det din tur - jeg var sist"-type ting. Jeg var dessuten den eneste som betalte skoleaktiviteter med sjekk :flaut: og ankom bursdager og håndballtrening i taxi. :enda mer flaut: Jeg hadde nok ofte følelsen av å komme fra et annerledes hjem enn klassekameratene mine, men jeg kan allikevel ikke huske at jeg var direkte flau over foreldrene mine.

[tiddelibom]

Jepp. Husker spesielt at jeg skulle i en butikk med mamma lørdag formiddag og nektet å gå sammen med henne i gågata, jeg kunne til nød møte henne inne i butikken.


det er rimelig kjipt å tenke på i dag.

[Erica]

Jeg var flau over foreldrene mine ja. Og min far utnyttet dette til fullt monn. Om jeg ikke oppførte meg truet han med å hilse og rope høylytt til meg i sentrum om han møtte meg når jeg var på vei hjem fra skolen. (med tanke på det grufulle antrekket han ofte syklet i på vinterstid var det strengt tatt ikke rart jeg ble flau...)

Min mor greier å gjøre meg flau i dag også hun.

[Nessie]

Nei. Det kan jeg ikke huske? Mamma og pappa har alltid vært "populær" blant venner i grunn, og kan ikke huske følelsen av at jeg skjemtes over de.

[Angelique]

Det har jeg aldri vært.
Venninne mine syntes at faren min var kul og muligens en anelse anderledes enn de andre fedrene.
Han var mye i utlandet (jobbet ikke i Norge) og spilte tennis (som ikke var så vanlig der jeg vokste opp)De var relativt unge, var 20 og 18 år da jeg ble født. Relativt med på motene også, og veldig engasjerende i alt min søster og jeg holdt på med av aktiviteter. Vår mor satt i

En anelse pinlig syntes søster min og jeg det var da vi skulle ta tennistimer med privat trener fra Sverige. Hadde intensivkurs i en uke, hver dag hele dagen.Slikt kunne vår far finne på ..litt vel mye engasjement.

[Nabojenta]

Jeg var fryktelig flau over den pissgule Ladaen pappa kjørte rundt i! Jeg er det enda, når jeg kjenner etter ...

[Røverdatter]

Nei, jeg var aldri flau over dem. De ga meg aldri noen grunn til det heller, mainstream som de var.

[Nabojenta]

Og jeg blir fremdeles flau over mamma i visse situasjoner. Feks når hun ikke får hjelp raskt nok i en butikk, en ekspeditør motsier henne, det er noe galt med maten på reataurant, noen ikke kjører slik hun forventer osv. osv.

[Che]

Både ja og nei.
I hodet mitt hadde jeg verdens gamleste foreldre (fikk meg da de var 31 og 33) - Det som reddet meg var at jeg var attpåklatt og at de derfor hadde fått barn tidlig.

Jeg hang stort sett sammen med akademikerbarn og da var det litt vanskelig å innrømme at mamma vasket - Det var lettere å påpeke at pappa var ingeniør, liksom. I tillegg hadde jeg et stort og inderlig ønske om at mamma skulle sminke seg mer. Gjerne med blå mascara.

Sånn utenom det, så tror jeg de aller fleste syntes at jeg hadde supre foreldre og at jeg heller var vel så stol som flau over de.

[Esme]

Jeg synes å huske en periode i 13-års-alderen hvor jeg helst ville gå alene i byen. Men det meste var flaut i akkurat den perioden.

Selvfølgelig var jeg det. De fossilene av noen foreldre jeg hadde (23 og 25 når jeg ble født) var eldgamle, ekstremt gammeldagse og skjønte ingenting.

Jeg kan ikke tenke meg at mine unger kommer til å være mindre flaue over meg.

[Veronal]

Nei, jeg var ikke flau. Det er i såfall enkeltepisoer jeg fullstendig har fortrengt. Det har vel hendt flere ganger nå at jeg har blitt flau enn den gangen. Bare -flau altså - ikke flau på den måten at jeg må gå på andre siden av veien.

[Skilpadda]

Nei, det kan jeg ikke huske å ha vært. Jeg var ikke så kul selv heller, det er kanskje derfor.

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

I tillegg hadde jeg et stort og inderlig ønske om at mamma skulle sminke seg mer. Gjerne med blå mascara.

[Kirsebær]

Jeg var vel aldri flau over dem i oppveksten. De var populære foreldre i vennekretsen, og vi hadde et fint forhold.
Det hender jeg er litt flau over mamma nå, men det er bare fordi vi fungerer så fryktelig forskjellig, så vi forstår ikke hverandre alltid.

[Merete]

nei har aldri vært flau over mine foreldre, de var de hippe når jeg var ung, fordi dem var så unge selv.... Alle venna mine elsket mine foreldre så det var aldri no problem....

[nikki]

Nei,det har jeg aldri vært.

[Maz]

Jeg hadde den desidert eldste faren på skolen, men var ikke flau i et eneste øyeblikk, han var også den kuleste, mest morsomste og mest engasjerte av noen.

Jeg var vel ikke flau over moderen heller, men hennes overgangsalder kom i mine tenår. Det var ikke alltid lett, og mor var temmelig humørsyk, og litt uforutsigbar. Jeg var flau over at hun var sint på andre også. Ikke mine venner, men ikke så lett å ha få betegneslen Mad Max Jr.

Jeg tror heller mine foreldre og mine søsken skjemtes litt over meg, jeg var aldri sånn de ønsket jeg skulle være.

[Anne C]

Pappa var omtrent ikke tilstede så han teller ikke. Han var rett og slett en ikke-person nesten hele oppveksten. Han bodde bare under samme tak som oss, men var ellers lite opptatt av oss. Mamma var jeg på en måte flau over. Men det var sjeldent jeg hadde noen med meg hjem. Det måtte mamma vite om i mange dager på forhånd slik at hun fikk ryddet og vasket hele huset, selv om hun faktisk tørket støv og vasket gulv hver eneste dag. Så jeg gadd liksom ikke styre med det. OVernattingsgjester kunne jeg bare glemme. Det som var flaut var at jeg fikk kommentarer fra andre om at mamma ikke hilste på de og så sur ut.

[Pepper Lemon]

Jeg har ikke vært særlig flau over foreldrene mine, men jeg kjenner godt til fenomenet ettersom storesøsteren min syntes de var skikkelig pinlige, og ble rasende om de gikk og leide hverandre for eksempel. Jeg var imidlertid litt flau over mammas bil en periode, hvor jeg fikk for meg at den var spesielt dust. Så jeg nektet å sitte på i den, og om jeg måtte så lå jeg flat i baksetet.

[emm]

Nei det var jeg ikke, kan hende de var flau over meg til tider, særlig i min svarteste tenåringsperiode.