Dødt ekorn i badebasseng!
Jeg går rundt og innbiller meg at jeg er ganske tøff og voksen og sånn, men et dødt ekorn i badebassenget er tydeligvis nok til å vippe meg av pinnen. Jeg skulle en tur utom verandaen i dag tidlig for å finne diverse bortkommet, nødvendig barnehageutstyr, da jeg fikk se et dødt ekorn i vårt oppblåste vannfylte basseng. Jeg skrek rett ut og løp skrekkslagen inn.
En telefon til mannen – som allerede var på jobb – utløste ingen sympati, så da gjorde jeg det jeg måtte: Jeg ringte foreldrene mine og spurte om faren min ville komme og fjerne et digert (ja, det så veldig digert ut!), dødt dyr for meg. Med den varmen vi har nå, haster det jo litt å få det vekk liksom. Jeg hørte han bare i bakgrunnen da jeg snakket med moren min, og han hørtes ut som om han syntes at jeg er veldig pysete – og det er jeg jo – men gikk med på å ta en tur (= 15-20 min med bil). Ja, ja, en liten knekk for selvtilliten det der.
Så er spørsmålet: Er det bare jeg som er så pysete? Ville du være i stand til å fiske et dødt dyr ut av et badebasseng, og i så fall, hvilket er det største dyret du ville klare (fortutsatt ubegrensede armmuskler)?
(Og ja, jeg synes synd på ekornet. Det skulle sikkert bare innom for å hente matrester etter oss, og det var veldig leit at det endte sånn.)
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|